Ahhh, gud hjelpe oss det er deilig med ferie!
Ja, nå er sannelig ei heil uke gått siden vi la ut på tur i den store verden. Torsdag i forrige uke våkna vi alle sammen; Tom, Therese, Anne-Lise, Erik og Vilde, opp i Tromsø reiseklar som bare det.. Som Anne-Lise sa morgenen før da hun kasta av seg teppet hjemme i Botnhamn og var klar for å reise til Tromsø: "America here I come!". Har forresten kanskje glemt å nevne her inne på bloggen at Vilde også heiv seg med på ferien sammen med oss i siste liten. Vilde er søskenbarnet til Therese. Vi andre tar oss gjerne en hopp-på-tur til Oslo for ei helg, men Vilde hun tok seg like gjerne en hopp-på-4ukerstur til USA sammen med oss. Jettekosligt det asså!
Vel, som sagt så la vi ut fra Tromsø med kurs for Oslo, Reykjavik og Washington D.C hvor vi overnatta. Reisa gikk bare supert, Therese var rolig som bare det, og turen over dammen virka jo ekstra kort pga mellomlanding på Island. Det eneste skjæret i havet var at kofferten til Tom ikke dukka opp da vi hadde landa i Washington. Automatisk fikk jo Therese litt panikk, ikke for alle klærne han mangla, men fordi GPS-en vår var i den kofferten. GULP!! Men ingen fare, han far hadde nok ordna backup og lasta inn kart for USA til GPSen på iPhonen (og dermed var Therese fri for argumenter mot alle duppedingser og programmer og anna elektronsik sjit som Tom bare må ha!). Vel, Tom fikk roa ned Therese, levert inn skjema for tapt bagasje og vips, så var vi på tur til hotellet i Washington, Omni Shoreham. Nydelig hotell!
Neste morgen (fredag i forrige uke), stod vi opp alle til en deilig frokost på hotellet før vi dro til flyplassen igjen. Her gikk alt for såvidt som normalt, men da vi skulle boarde flyet var det bare Erik og Vilde Mathilde som hadde fått plass på flyet. Flyet var overbooka, og vi andre tre måtte bare stille oss og vente for å se om det kanskje var noen som ikke dukket opp. Først fikk Tom og Therese også plass på flyet, men da vi forklarte de ansatte at vi måtte reise sammen med besta, og at vi hadde to barn som hadde boardet flyet allerede (Les Erik og Vilde), ja da ble vi ansett som de uansvarlige som hadde latt barn gå på flyet alene, og vel, dermed var vi de første som fikk plasser tildelt når de delte ut plasser hvor det hadde vært no-show. Hipp hurra. Vi fikk selvsagt ikke sitte sammen, men så lenge vi fikk være med var alle fornøyd. Therese var så heldig at hun fikk sitte på Economy Comfort med ekstra god plass til beina (som er helt bortkasta for de korte labbene hennes), men den største bonusen var at hun fikk sitte sammen med en Pilot. Vel, det satt en ekstremt pratesjuk kvinne fra New Zealand mellom Therese og Piloten, men denne kvinna skravla altså på innpust og utpust med The Pilot under hele turen og det var jo vanskelig for Therese å ikke lytte på - så nå kan Therese det meste som gjelder sikkerthet for fly, vurderinger piloter må gjøre med hensyn til vær, og en detaljert forklaring av turbulens. Faktisk veldig interessant å høre på.. når man overså den overivrige flørtetet latteren til denne kvinna som var på ferie med familien hvor barna og mannen satt noen seter foran. Fascinerende... Ja.. hvordan var det nå man skrev det der ordet igjen? Vet jammen ikke.. selv ikke etter tre år med litt sommerblogging. Jaja.. trenger vel ikke være noen rettskrivingsordbok her inne.
Vel fremme i Orlando fikk Tom viljen sin og oppgraderte leiebilen vi hadde bestilt. Therese syntes jo i utg pkt det var bare tull, men må nok innse at vi trengte en SUV med all den bagasjen vi hadde med - og enda mangla kofferten til Tom.. Velviljen fra Therese kom nok da hun fikk velge bil ut fra komfortable bakseter (ja hun måtte prøve de ut for at resten av reisefølget vårt skulle sitte godt når vi farter imellom - forseter er jo som oftest ok å sitte i uanz) og farge... mest fargen... endte opp med en hvit Jeep. Heilt grei sak som elsker drivstoff.. faktisk så gla i det at vi kan høre den slurpe det i seg bare vi tenker på å kjøre en plass. Vi fikk stabla oss alle inn i bilen, Tom bak rattet (hans eneste tur bak rattet faktisk) og la på vei til huset vi har leid her i Davenport, Fl - et lite stykke utenfor Orlando.. omlag 10 min kjøring fra der vi bodde på ferien i fjor.
Huset... ahhh huset sier Therese bare. Det ligger i en golf Community - vi ser rett ut på golfbanen fra uteområdet vårt.. og ja det er masse aktivitet der ute. Å... ja huset er bedre enn vi trodde det skulle være. Kan bare beskrives som nydelig, avslappende, herlig! Nå har vi jo stort sett vært på farting rundt omkring siden vi kom, men vi må bare alle si oss enige i at noe så avslappende som å leie dette huset med eget basseng.. ja det skal vi lete lenge etter. Ikke noe støy, kjøkken hvor man kan lage mat når man måtte ønske det, man kan være sammen i stuene eller man kan trekke seg tilbake til egne rom med TV og bad hvis man ønsker å være alene. Herlig, rett og slett herlig!
Må nok innrømme at vi har vært her såpass lenge nå at dagene begynner å flyte litt sammen. (tror det erfredag idag:)) Første dagen her i Davenport måtte Therese og Tom ut på handling, Tom måtte jo få seg litt klær ettersom kofferten hans var borte. Ellers slappa vi bare av. Neste dag tilbrakte vi ved bassenget, solte oss. Mandag denne uka gikk turen til Disney Epcot hvor vi koste oss i varmen. Denne dagen fikk virkelig fotoapparatet til Anne-Lise kjørt seg, mulig hun kan sette bildeserien sammen til en kortfilm når hun kommer hjem. Vel, hun turte vel ikke annet ettersom Therese har gitt henne klar beskjed om at hun må knipse i vei så hun har noe å se tilbake på senere. Tror tilogmed at Vilde, som ikke er særlig gla i å bli tatt bilde av, til slutt bare stilte seg velvillig opp til fotografering bare for å bli ferdig med det. Sånn skal det være, på ferie skal man knipses!
Ellers har vi jo hatt noen turer på Florida Mall og Outletsenteret her. Anne-Lise er stadig like forfær over Food Courtene (skrives det slik?) på sentrene; overfylt av folk og med et støynivå som hadde fått arbeidstilsynet i Norge til å slå alarm. Hun bare korser seg hver gang vi nærmer oss, for da vet hun hun blir plassert med et bord for å holde vakt mens vi andre handler inn maten vi skal spise. Ja, her har hun til og med måttet ta i bruk engelskkunnskapene sine. Anne-Lise sverget på at det ikke ville komme en stofe engelsk fra hannes munn under ferien, men hun har nok måttet spise sine ord. Ikke vet vi helt hva som har blitt sagt, men hun har klart å holde plassene våre ledige til vi kom tilbake med maten. Godt jobba!
For øvrig har vi allerede shoppa som gale. Therese innser at hun bruker så mye tid på butikker at de andre til slutt bare venter på å dra hjem.. og da har hun jammen bare fått unnagjort et par-tre butikker. Hmm.. ikke vet hun hvor tiden blir av, men den går jamme fort når hun har ramla inn på en butikk hun liker. Ikke rart hun aldri orker å ta seg tid til å dra på shopping hjemme når hun bruker så lang tid på hver butikk. Jaja, samma det.. shoppet har vi gjort - så mye at Anne-Lise til slutt mente det lukta svidd av kortet hennes. Hun har jo til og med invistert i nytt leketøy til seg selv; en hvit iPad med en nydelig rosa taske. Så nå leser hun avisene og surfer på youtube og lærer seg stadig nye ting på den mens vi er her. Skal få lagt inn slik at hun også kan Facetime med den (jammen ikke sikker på om det var det det het det der når de kan ringe og se hverandre på skjermen samtidig på iPaden).
Mellom bading, shopping, kjøring og spising så koser vi oss på ferie. I går hadde vi bestemt oss for å kjøre til ei strand, og siden vi prøvde ut Cocoa Beach på atlanterhavskysten i fjor uten særlig hell, så hadde Therese surfa og funnet ut at i år måtte vi prøve ut Clearwater Beach på Gulfkysten. Dermed pakka vi i bilen og vendte snuten vestover. Skulle ta halvannen times kjøring, men da vi kom inn mot Tampa stoppa trafikken omtrent opp. Vil tro vi sto i over en halvtime å stampa i køen før det løste seg mer opp.. Virkelig en tålmodighetsprøve, vi begynte jo å bli sulten.. Og som om ikke det var nok så ble vi møtt av en regnvegg når vi nærmet oss Clearwater!! Det tok ikke lange tida før vindusviskerne ikke klarte ta unna alt vannet, og i feltet ved veikanten hvor alt vannet samla seg var det ikke kjørende.. Kom til et veikryss hvor vannet sto midt oppi hjulet på en bil.. Da mente Tom vi bare skulle ta en U og komme oss heim. Men pøh, hadde vi kommet oss så langt så måtte vi no i allefall kjøre helt fram, var jo bare 10 minutt unna, om ikke annet for å finne oss en plass å spise, og kunne si at vi hadde vært der. å Uanz så trenger man jo ikke bekymre seg for vannet i den store bilen.. Og godt var det at vi kjørte videre, for som alltid ellers så var det bare lokale byger vi møtte på.. vel fremme i Clearwater var det ikke antydning til regn, noen skyer på himmelen som trakk seg tilbake etterhvert. Og vi er alle enige om at det var verdt den lange turen., mulig vi har funnet Paradiset. Kritthvit strand så langt øyet kunne se både nord og sør. Sanden var så finkornet at det kjentes ut som vi trødde i potetmel - og best av alt: sanden ble ikke varm så vi kunne gå barføtter i den hele tiden mens vi var der. Vi inntok en matbit på en strandbar før vi fant oss solstoler, og trødde ut i vannet for en dukkert. Tom er jo ikke gla i å bade i havet, så han koste seg bare i sola med den nye Kindeln sin - og vi må jo si det passet oss ypperlig; noen må jo alltid passe på tingene mens de andre bader. Vi var knapt oppe av vannet før vi pakket tingene sammen rundt kl 5 på ettermiddagen - da gikk parkeringen ut og solstolene skulle pakkes sammen av vaktene. Så deilig var badevannet av Vilde og Erik ikke kom opp derfra før vi måtte kjøre hjem igjen - ja de glemte til og med å komme opp for å fylle på med solfaktor slik at i allefall Vilde var rød som en hummer i ansikt og på rygg da vi kom hjem. Det gikk bedre med Erik som tåler mer sol før det blir stekt.. Jaja sånn kan det gå. Vi hadde en herlig tur til Paradis. På vei hjem igjen ble iPhonen til Tom fri for strøm, men med hjelp av et lite kart vi fikk hos bilutleiern klarte vi å peile oss inn på riktig vei hjem, og heldigvis var det ingen kø den veien. Som om ikke dagen hadde vært fin nok, så lå det en stor overraskelse og ventet uten for ytterdøra da vi kom hjem: kofferten til Tom hadde endelig funnet veien hjem. Etter utallige minutter i telefon, satt videre til den ene og den andre, så fikk Tom beskjed om at kofferten var funnet og sendt til Washington dagen etter vi ankom (altså dagen vi reiste videre til Florida) og at de hadde sendt den med FedEx som skulle levere den på døra her.. Det varte og det rakk, en dag, to dager, tre dager.. hadde nesten gitt opp, men så kom den altså frem en uke etter vi ankom USA. Hurra!!!
Nå har vi bestemt oss for å roe litt ned hjemme i huset noen/flere dager, og idag begynner vi med 5-stjerners middag. Her skal det serveres treretters middag og deles ut poeng. Hver av oss legger 20 dollar i potten som går til vinneren. Først ut er Anne-Lise. Woi som vi andre gleder oss til å se hva hun serverer!
Helt til siste må vi bare ønske ferien hjertelig velkommen til gards! :)
fredag 22. juli 2011
søndag 12. juni 2011
Snart ferietid, og bloggen har fått en facelift
Jess, det nærmer seg jammen ferietid igjen nå, og da er det tid for å tørke støv av penna og blåse liv i feriebloggen vår. Det er enda 4 og ei halv uke igjen til vi drar, så nå skrives det mest bare for å få sluppet ut noen sommerfuggler, det kan jo fort bli for fullt i magen til Therese.
Vel, som en del av årest ferieforberedelser så har vi gitt bloggen vår en facelift, og må vel si oss fornøyd med det. Det er alltid godt med litt forandringer. Eller?
Ferien i år går, ikke overraskende, til USA igjen. Herlig ferieland. I 4 uker skal vi nyte livet over there, med hovedbase i Orlando i Florida. Det vil si at vi bor litt utenfor Orlando i et område som heter Davenport. Herfra skal vi styre det meste av ferien, før vi setter kursen for Washington D.C og skal være der tre dager før vi reiser hjem til Norge igjen.
Nytt av året er at vi har leid oss et hus, og vi må si vi er veldig spente på om det vil stå til forventningene våre. Vi har ikke erfaring med å leie feriehus, men har bare hørt positive ting fra andre som har prøvd det ut. Dermed tenkte vi som så, la gå - hopp i det. Det gjør jo nesten ferien litt ekstra spennende. Og vi må jo si at det skal bli godt å ha egent kjøkken og litt større rom å boltre oss på når vi er såpass lenge på reise.
Vi har også utvidet reisefølget vårt i år. Erik (Tom sin yngre bror) og Anne - Lise (besta til Therese) skal reise sammen med oss, og det gleder vi oss skikkelig til. Tenk som vi skal kose oss.
Her er huset vi har leid, så gjenstår det bare å se om vi er blitt lurt eller ikke :)
Huset har 5 soverom med tv o.l., 3 bad som skal være knyttet til de store soverommene. Vi er litt spente på å se hvordan det er lagt opp. Uanz så er det jo bra at man ikke blir gående oppå hverandre. Det er to stuer, kjøkken, diningroom, kontor, og gamesroom med biljard og airhockey. Eget basseng og boblebad, med utsikt over en golfbane. Vi tror vi kommer til å få det flott her.
I Lenken under er det flere bilder.
http://www.tropicalescapevacationhomes.com/vacation-rental-home.asp?PageDataID=33690
Slagplanen for ferien er å ta ting litt som det kommer. Har leid bil så det skal tilbakelegges noen miles før vi reiser hjem igjen. Planen er å besøke Key West og Miami noen dager. Det er jo store avstander så det blir nok noen timer i bilen. Vi hadde jo en plan om å besøke Key West da vi var i Florida i 2009, men pga dårlig vær dro vi ikke lenger sør enn til Miami den gangen. Derfor har vi en plan om å få det gjennomført i år. Ellers blir det vel litt farting til vestkysten av Florida for å sjekke ut strendene der. Huset vi leier ligger nesten midt mellom kystene, så det er ca bare 1 times kjøring enten vi vil bade i atlanterhavet eller i mexicogulfen. Så får vi se om bading i havet går bedre i år enn i fjor... Går ikke nærmere inn på det.
Vi har også bestemt oss for å arrangere 4 stjerners middag mens vi er det borte. Hver sine dager til å servere 3 rettes middag til hverandre, og så blir det vel en premiepott som deles ut til en vinner. MMMmmm sier vi bare :)
Uansett, wiiiii som vi gleder oss til å reise.
Vel, som en del av årest ferieforberedelser så har vi gitt bloggen vår en facelift, og må vel si oss fornøyd med det. Det er alltid godt med litt forandringer. Eller?
Ferien i år går, ikke overraskende, til USA igjen. Herlig ferieland. I 4 uker skal vi nyte livet over there, med hovedbase i Orlando i Florida. Det vil si at vi bor litt utenfor Orlando i et område som heter Davenport. Herfra skal vi styre det meste av ferien, før vi setter kursen for Washington D.C og skal være der tre dager før vi reiser hjem til Norge igjen.
Nytt av året er at vi har leid oss et hus, og vi må si vi er veldig spente på om det vil stå til forventningene våre. Vi har ikke erfaring med å leie feriehus, men har bare hørt positive ting fra andre som har prøvd det ut. Dermed tenkte vi som så, la gå - hopp i det. Det gjør jo nesten ferien litt ekstra spennende. Og vi må jo si at det skal bli godt å ha egent kjøkken og litt større rom å boltre oss på når vi er såpass lenge på reise.
Vi har også utvidet reisefølget vårt i år. Erik (Tom sin yngre bror) og Anne - Lise (besta til Therese) skal reise sammen med oss, og det gleder vi oss skikkelig til. Tenk som vi skal kose oss.
Huset har 5 soverom med tv o.l., 3 bad som skal være knyttet til de store soverommene. Vi er litt spente på å se hvordan det er lagt opp. Uanz så er det jo bra at man ikke blir gående oppå hverandre. Det er to stuer, kjøkken, diningroom, kontor, og gamesroom med biljard og airhockey. Eget basseng og boblebad, med utsikt over en golfbane. Vi tror vi kommer til å få det flott her.
I Lenken under er det flere bilder.
http://www.tropicalescapevacationhomes.com/vacation-rental-home.asp?PageDataID=33690
Slagplanen for ferien er å ta ting litt som det kommer. Har leid bil så det skal tilbakelegges noen miles før vi reiser hjem igjen. Planen er å besøke Key West og Miami noen dager. Det er jo store avstander så det blir nok noen timer i bilen. Vi hadde jo en plan om å besøke Key West da vi var i Florida i 2009, men pga dårlig vær dro vi ikke lenger sør enn til Miami den gangen. Derfor har vi en plan om å få det gjennomført i år. Ellers blir det vel litt farting til vestkysten av Florida for å sjekke ut strendene der. Huset vi leier ligger nesten midt mellom kystene, så det er ca bare 1 times kjøring enten vi vil bade i atlanterhavet eller i mexicogulfen. Så får vi se om bading i havet går bedre i år enn i fjor... Går ikke nærmere inn på det.
Vi har også bestemt oss for å arrangere 4 stjerners middag mens vi er det borte. Hver sine dager til å servere 3 rettes middag til hverandre, og så blir det vel en premiepott som deles ut til en vinner. MMMmmm sier vi bare :)
Uansett, wiiiii som vi gleder oss til å reise.
torsdag 1. juli 2010
Om strandliv, edderkopper og sånn..
Bloggtid igjen. Eller, egentlig var det bloggtid i går, men pga rolige dager og lite å rapportere om, så har vi tatt oss en dag ekstra for å finne litt inspirasjon.
Det er jo ferietid, så vi har slappa litt ekstra av de siste dagene. Dvs at vi må egenltig ha hatt nok å gjøre, for dagene har bare forsvunnet uten av vi vet hva som har skjedd. Vi får grave litt ekstra i hukommelsen og prøve å finne en rød trød siden sist. Skal sies at pga enorm feriemodus i leiren, så begynner dagene å flyte litt sammen, men vi avslutta lørdagen med middag sammen med Røtvoldfamilien på restauranten Red Lobster. De har visstnok god fiskemat der, men for Therese og Vilde som ikke blir hoppende glad av skalldyr var opplevelsen noe litt annet. La oss bare si det slik at de kan fisk, og det er det de kan.. For øvrig var R og B overlykkelige over å ha blitt spurt om leg for å kjøpe vin til maten. Jepp, restauranten skåra høyt hos de to etter å ha fått bekrefta evig ungdommelighet.
Søndag sto vi opp litt utpå formiddagen - liker jo å drøye han litt siden det er ferie. Fikk i oss frokost, var ikke helt i form for varme, passe tunge i hodet, men ordna oss for tur til Epcot. Kom oss ut fra hotellet, varmen slo mot oss som veggen når man entrer ei badstue, vi svetta som f.. og hasta i bilen hvor vi nesten ikke kunne få på aircondition fort nok. Turen bortover til Epcot tok vel omtrentlig 25 minutter, vi fikk parkert og lasta på oss kamera og ryggsekk og la på vandring over parkeringsplassen. Når vi sier parkeringsplassen, så må vi også nevne at den er så jævlig stor at det går tog fra bilene og til inngangen på parken. Da vi kom var det ingen tog i syne, så vi bestemte oss bare for å ta beina fatt. Greit nok, men på en litt tung dag, passe mårragretten, litt dehydrert, ja, da er turen over asfalten sabla tung i steikende sol og ingen vind. Pes!! Bomba kom da vi nærmet oss inngangen og Tom plutselig spurte Therese om hun hadde billettene. Vi understreker at sist vi brukte billettene tok Tom begge billettene i kortmappa si, så det var jo rimelig for Therese å tro at de var der enda. Men neida! Tom hadde syntes det var veldig lurt å legge de i safen på hotellet, og tro at Therese visste det uten å si det til henne. Vi gikk i stillhet tilbake til bilen, kjørte i stillhet tilbake til hotellet og hadde en trivelig dag ved bassengkanten. Kan også nevnes at løsnagl på tå nr 3 på høyre fot var sporløst forsvunnet da vi satt i bilen på tur til Epcot. Stortånagl som ikke hadde fått påfyll av lim begynte også å vise tegn på lyst til å forsvinne, da den kunne løftes opp på ene sida. Bare sånn btw.
Mandag la vi turen til Epcot igjen, med billettene tilbake i kortmappa til Tom. Ja, det ble både dobbeltsjekka og trippelsjekka før vi dro avgårde. Vi liker Epcot. Ikke mer å si om det. Tok et par rider, og en 45 minutters kinotur, hvor hele kinoen (les:STOR KINOSAL) ble kjørt på safari gjennom ulike tidsepoker i historien. Ja, hele kinosalen ble kjørt fra rom til rom. Da vi kom ut derfra, regna det sykt! Himmelen hadde åpna seg. For oss nordmenn er det jo veldig artig å oppleve slik regn. Det tok omtrentlig et minutt før vannet sto over sålene på sandalene, og klærne var gjennomvåte. Det var som å gå i en lunka dusj. Ja, så ille var det at vi måtte gå til innkjøp av regnponchoer. Artig! Vi tilbrakte hele dagen i parken, møtte fam. Røtvold utpå ettermiddagen, og vandra ilag m de. Spise god mat på italiensk restaurant.Da fyrverkeriet var begynt tok vi, Tom og Therese, turen tilbake til bilen. Det er jo sykt masse folk som skal ut fra parkene når fyrverkeriet er over, så vi var glad for å komme oss avgårde litt før rushet. Forrenten, Therese bak rattet denne dagen. Endelig hennes tur!! JUHU!!! Så gøy synes hun det er! Vi stoppa på supermarkedet for å handle litt mat, og fant jaggu også negellakkfjerner, den bare åpenbarte seg for oss. Det var siste dagen med løsnagler, men første dagen med gjennomsiktige naturlige nagler. Nail polish removern klarte ikke fjerne limet etter galskapen, så naglene hennes er nå gjennomsikte og klumpete etter det jævla limet. Aldri mer. Aldri mer! Den erfaringen legger vi i samme boks som de utallige erfaringene med selvbruningskrem. Det går bare ikke med henne. Therese - for alltid blå med naturlige nagler. Pappa Trond sier at man er glad i hverandre uansett :)
Tirsdag hadde vi planlagt å kjøre til østkysten sammen med fam. Røtvold for å kose oss på stranda. Therese lot seg rive med i drømmen om lange hvite sandstrender og krystallklart vann så langt øye kunne se, og var klar for å ligge å duppe i det varme vannet en hel dag.
Omtrentlig kl halv 11 vendte vi snuten østover mot Cocoa Beach. Therese bak rattet igjen. JUHU! En liten times kjøretur fra Orlando. Drømmen ble snart til virkelighet for Therese. Nedtur nr 1: Spise lunsj på en sjabby plass før vi entret beachen. Beachen var laaaaang, så langt øyet kan se, med hvit, alt for varm sand. Nedtur nr 2: Umulig å gå barføtter i sanda. Vel, vi gjorde oss klar for vannet, og fikk nedtur nr 3: det var høye bølger og vannet var grått av all sanda som virvlet seg opp pga bølgene, og dermed var det umuli å se bunnen. Therese får panikk da, klarer ikke følelsen av å ikke vite hva det er hun trør på i vannet, eller treffer henne eller surrer seg rundt føttene hennes når hun trør i vannet. Ble ikke bading på henne nei. Deilig dupping i havoverflaten avlyst. Vel, Tom er jo alltid grei å ha med seg da. Kan jo ikke kalle han for noen badenymfe, så han var ikke tung å be med på strandvandring - like ovenfor vannkanten pga Thereses frykt for uklart vann. Når vi da traff på en liten krabbe-baby var det klart for henne: Strand er det samme som fjæra når vi ikke ser bunnen, og Therese er jo redd for alt i fjæra, spesielt tang og krabbene. Og skal hun omgås disse skapningene skal hun definitivt ha på seg masse klær og tykke støvler slik at det ikke er mulig for skapningene å bite henne i tærne. Definitivt ikke bading på henne idag. Da vi kom tilbake fra vandringen satt vi vel et kvarter på solsenga, fam. Røtvold var lei bading, ja, så vi gjorde oss like godt klar for å dra hjem igjen, kanskje en time, eller halvanna time etter vi kom ut på stranda. Raskeste strandturen vi har vært på. Ganske unødendig strandtur for å være helt ærlig. Men gøy for Therese å kjøre, så for såvidt greit å dra. Og så har vi jo sett andre deler av Florida på denne ferien vår.
Da vi kom tilbake til hotellet var det overskya, og 100 grader F. Egentlig ganske varmt, men siden sola ikke sto på grilling var det behagelig da vi gikk ut i bassenget og hottuben ved hotellet. Faktisk vil vi si det varme vannet var deilig.
Oi, da var vi faktisk kommet frem til onsdag. Ondag, oh herlige onsdag. Sol, varmt og solings/badings ved bassenget på hotellet. Ja, livet er herlig. Fam. Røtvold kom også hit bort for å ta del i det gode bassenget her, men måtte gi seg utpå ettermiddagen etter lunsj i 16. tida, da var stakkars Vera helt utslitt av all badinga og ville bare hjem å legge seg. Vilde ble igjen hos oss når de andre var dratt. Vi jentene bada litt til før de stengte bassenget pga lyn og torden. Jepp, en thunderstorm kom snikende. Alltid fascinerende! Vi fikk dusja oss og hentet et av dressene til Tom før vi dro på kino. Eclipse sto på menyen for oss ungdommene :) Theres fortsatt bak rattet idag, men det holdt på å ta slutt da det på tur hjem fra kinoen plutselig sto en liten edderkopp på frontruta foran henne. Det var jo mørkt ute så hun oppdaga den ikke før vi var ute på veien, mens så HYYYYYYYYL!!!! Heldigvis var lure-Tom der og slo på vindusviskeren som flytta jævelskapet ut av synsfeltet. Det naturlige var jo å forvente av edderkoppen hadde falt av bilen etter ei stund i fart, men da vi måtte bremse ned for et lyskryss skled edderkoppen så fint ned etter frontrute igjen. HYYYYYYYYL!!!!!!! På med vindusviskeren! Therese har ikke noen, ikke et eneste fint ord å si om de det styggingene. Da vi slapp av Vilde på hotellet deres måtte Tom ut å inspisere bilen for å se om edderkoppen enda var med som blindpassasjer. Ja, han måtte også inspisere før Therese turte gå ut av bilen da vi var tilbake på Championsgate. Og så måtte jo Therese også etterforske. Hun fant ikke synderen, men er enda usikker på om hun tør kjøre bil igjen. Tenk hvis den er der enda - bare har gjemt seg en liten lur plass. HYYYYYYL!!!
Ja, så var vi kommet til idag, torsdag formiddag, 5 dager igjen før vi skal reise hjemover igjen :( Tom sover enda, Therese sitter her å blogger - fortsatt med klumpete lim på neglene. Frokosten står på bordet ved siden av henne og bare venter på å bli spist. Dig in!
That's all folks!
Så for å oppsummere: Vi har late dager. Har ikke sett flere slanger. Therese er redd edderkopper, og krabber. Therese er ferdig med løsnagler. Og vi liker ikke strandliv når:
1) Sanda er så varm at man ikke kan gå barføtter i den
2) Vannet ikke er klart slik at man kan se om det er krabber eller tang eller annen sjit på bunnen.
3) Og man i tillegg er full av sand, selv uten å ha badet, på de rareste plasser når man skal tørke av seg for å kjøre hjem igjen. Det er jo ikke bare bare å få vekk strandsanda.
Dagens crazy americans: Brusbegrene man får på kino her tar godt over en liter brus, ja, vi vil nesten anta at den tok nærmere halvannen liter brus.
Så var det noen bilder:
Det er jo ferietid, så vi har slappa litt ekstra av de siste dagene. Dvs at vi må egenltig ha hatt nok å gjøre, for dagene har bare forsvunnet uten av vi vet hva som har skjedd. Vi får grave litt ekstra i hukommelsen og prøve å finne en rød trød siden sist. Skal sies at pga enorm feriemodus i leiren, så begynner dagene å flyte litt sammen, men vi avslutta lørdagen med middag sammen med Røtvoldfamilien på restauranten Red Lobster. De har visstnok god fiskemat der, men for Therese og Vilde som ikke blir hoppende glad av skalldyr var opplevelsen noe litt annet. La oss bare si det slik at de kan fisk, og det er det de kan.. For øvrig var R og B overlykkelige over å ha blitt spurt om leg for å kjøpe vin til maten. Jepp, restauranten skåra høyt hos de to etter å ha fått bekrefta evig ungdommelighet.
Søndag sto vi opp litt utpå formiddagen - liker jo å drøye han litt siden det er ferie. Fikk i oss frokost, var ikke helt i form for varme, passe tunge i hodet, men ordna oss for tur til Epcot. Kom oss ut fra hotellet, varmen slo mot oss som veggen når man entrer ei badstue, vi svetta som f.. og hasta i bilen hvor vi nesten ikke kunne få på aircondition fort nok. Turen bortover til Epcot tok vel omtrentlig 25 minutter, vi fikk parkert og lasta på oss kamera og ryggsekk og la på vandring over parkeringsplassen. Når vi sier parkeringsplassen, så må vi også nevne at den er så jævlig stor at det går tog fra bilene og til inngangen på parken. Da vi kom var det ingen tog i syne, så vi bestemte oss bare for å ta beina fatt. Greit nok, men på en litt tung dag, passe mårragretten, litt dehydrert, ja, da er turen over asfalten sabla tung i steikende sol og ingen vind. Pes!! Bomba kom da vi nærmet oss inngangen og Tom plutselig spurte Therese om hun hadde billettene. Vi understreker at sist vi brukte billettene tok Tom begge billettene i kortmappa si, så det var jo rimelig for Therese å tro at de var der enda. Men neida! Tom hadde syntes det var veldig lurt å legge de i safen på hotellet, og tro at Therese visste det uten å si det til henne. Vi gikk i stillhet tilbake til bilen, kjørte i stillhet tilbake til hotellet og hadde en trivelig dag ved bassengkanten. Kan også nevnes at løsnagl på tå nr 3 på høyre fot var sporløst forsvunnet da vi satt i bilen på tur til Epcot. Stortånagl som ikke hadde fått påfyll av lim begynte også å vise tegn på lyst til å forsvinne, da den kunne løftes opp på ene sida. Bare sånn btw.
Mandag la vi turen til Epcot igjen, med billettene tilbake i kortmappa til Tom. Ja, det ble både dobbeltsjekka og trippelsjekka før vi dro avgårde. Vi liker Epcot. Ikke mer å si om det. Tok et par rider, og en 45 minutters kinotur, hvor hele kinoen (les:STOR KINOSAL) ble kjørt på safari gjennom ulike tidsepoker i historien. Ja, hele kinosalen ble kjørt fra rom til rom. Da vi kom ut derfra, regna det sykt! Himmelen hadde åpna seg. For oss nordmenn er det jo veldig artig å oppleve slik regn. Det tok omtrentlig et minutt før vannet sto over sålene på sandalene, og klærne var gjennomvåte. Det var som å gå i en lunka dusj. Ja, så ille var det at vi måtte gå til innkjøp av regnponchoer. Artig! Vi tilbrakte hele dagen i parken, møtte fam. Røtvold utpå ettermiddagen, og vandra ilag m de. Spise god mat på italiensk restaurant.Da fyrverkeriet var begynt tok vi, Tom og Therese, turen tilbake til bilen. Det er jo sykt masse folk som skal ut fra parkene når fyrverkeriet er over, så vi var glad for å komme oss avgårde litt før rushet. Forrenten, Therese bak rattet denne dagen. Endelig hennes tur!! JUHU!!! Så gøy synes hun det er! Vi stoppa på supermarkedet for å handle litt mat, og fant jaggu også negellakkfjerner, den bare åpenbarte seg for oss. Det var siste dagen med løsnagler, men første dagen med gjennomsiktige naturlige nagler. Nail polish removern klarte ikke fjerne limet etter galskapen, så naglene hennes er nå gjennomsikte og klumpete etter det jævla limet. Aldri mer. Aldri mer! Den erfaringen legger vi i samme boks som de utallige erfaringene med selvbruningskrem. Det går bare ikke med henne. Therese - for alltid blå med naturlige nagler. Pappa Trond sier at man er glad i hverandre uansett :)
Tirsdag hadde vi planlagt å kjøre til østkysten sammen med fam. Røtvold for å kose oss på stranda. Therese lot seg rive med i drømmen om lange hvite sandstrender og krystallklart vann så langt øye kunne se, og var klar for å ligge å duppe i det varme vannet en hel dag.
Omtrentlig kl halv 11 vendte vi snuten østover mot Cocoa Beach. Therese bak rattet igjen. JUHU! En liten times kjøretur fra Orlando. Drømmen ble snart til virkelighet for Therese. Nedtur nr 1: Spise lunsj på en sjabby plass før vi entret beachen. Beachen var laaaaang, så langt øyet kan se, med hvit, alt for varm sand. Nedtur nr 2: Umulig å gå barføtter i sanda. Vel, vi gjorde oss klar for vannet, og fikk nedtur nr 3: det var høye bølger og vannet var grått av all sanda som virvlet seg opp pga bølgene, og dermed var det umuli å se bunnen. Therese får panikk da, klarer ikke følelsen av å ikke vite hva det er hun trør på i vannet, eller treffer henne eller surrer seg rundt føttene hennes når hun trør i vannet. Ble ikke bading på henne nei. Deilig dupping i havoverflaten avlyst. Vel, Tom er jo alltid grei å ha med seg da. Kan jo ikke kalle han for noen badenymfe, så han var ikke tung å be med på strandvandring - like ovenfor vannkanten pga Thereses frykt for uklart vann. Når vi da traff på en liten krabbe-baby var det klart for henne: Strand er det samme som fjæra når vi ikke ser bunnen, og Therese er jo redd for alt i fjæra, spesielt tang og krabbene. Og skal hun omgås disse skapningene skal hun definitivt ha på seg masse klær og tykke støvler slik at det ikke er mulig for skapningene å bite henne i tærne. Definitivt ikke bading på henne idag. Da vi kom tilbake fra vandringen satt vi vel et kvarter på solsenga, fam. Røtvold var lei bading, ja, så vi gjorde oss like godt klar for å dra hjem igjen, kanskje en time, eller halvanna time etter vi kom ut på stranda. Raskeste strandturen vi har vært på. Ganske unødendig strandtur for å være helt ærlig. Men gøy for Therese å kjøre, så for såvidt greit å dra. Og så har vi jo sett andre deler av Florida på denne ferien vår.
Da vi kom tilbake til hotellet var det overskya, og 100 grader F. Egentlig ganske varmt, men siden sola ikke sto på grilling var det behagelig da vi gikk ut i bassenget og hottuben ved hotellet. Faktisk vil vi si det varme vannet var deilig.
Oi, da var vi faktisk kommet frem til onsdag. Ondag, oh herlige onsdag. Sol, varmt og solings/badings ved bassenget på hotellet. Ja, livet er herlig. Fam. Røtvold kom også hit bort for å ta del i det gode bassenget her, men måtte gi seg utpå ettermiddagen etter lunsj i 16. tida, da var stakkars Vera helt utslitt av all badinga og ville bare hjem å legge seg. Vilde ble igjen hos oss når de andre var dratt. Vi jentene bada litt til før de stengte bassenget pga lyn og torden. Jepp, en thunderstorm kom snikende. Alltid fascinerende! Vi fikk dusja oss og hentet et av dressene til Tom før vi dro på kino. Eclipse sto på menyen for oss ungdommene :) Theres fortsatt bak rattet idag, men det holdt på å ta slutt da det på tur hjem fra kinoen plutselig sto en liten edderkopp på frontruta foran henne. Det var jo mørkt ute så hun oppdaga den ikke før vi var ute på veien, mens så HYYYYYYYYL!!!! Heldigvis var lure-Tom der og slo på vindusviskeren som flytta jævelskapet ut av synsfeltet. Det naturlige var jo å forvente av edderkoppen hadde falt av bilen etter ei stund i fart, men da vi måtte bremse ned for et lyskryss skled edderkoppen så fint ned etter frontrute igjen. HYYYYYYYYL!!!!!!! På med vindusviskeren! Therese har ikke noen, ikke et eneste fint ord å si om de det styggingene. Da vi slapp av Vilde på hotellet deres måtte Tom ut å inspisere bilen for å se om edderkoppen enda var med som blindpassasjer. Ja, han måtte også inspisere før Therese turte gå ut av bilen da vi var tilbake på Championsgate. Og så måtte jo Therese også etterforske. Hun fant ikke synderen, men er enda usikker på om hun tør kjøre bil igjen. Tenk hvis den er der enda - bare har gjemt seg en liten lur plass. HYYYYYYL!!!
Ja, så var vi kommet til idag, torsdag formiddag, 5 dager igjen før vi skal reise hjemover igjen :( Tom sover enda, Therese sitter her å blogger - fortsatt med klumpete lim på neglene. Frokosten står på bordet ved siden av henne og bare venter på å bli spist. Dig in!
That's all folks!
Så for å oppsummere: Vi har late dager. Har ikke sett flere slanger. Therese er redd edderkopper, og krabber. Therese er ferdig med løsnagler. Og vi liker ikke strandliv når:
1) Sanda er så varm at man ikke kan gå barføtter i den
2) Vannet ikke er klart slik at man kan se om det er krabber eller tang eller annen sjit på bunnen.
3) Og man i tillegg er full av sand, selv uten å ha badet, på de rareste plasser når man skal tørke av seg for å kjøre hjem igjen. Det er jo ikke bare bare å få vekk strandsanda.
Dagens crazy americans: Brusbegrene man får på kino her tar godt over en liter brus, ja, vi vil nesten anta at den tok nærmere halvannen liter brus.
Så var det noen bilder:
Epcot
Epcot
Epcot
Epcot
Epcot
Japan
Japan
Cocoa Beach
lørdag 26. juni 2010
Løsnagler og drama i Disney Magic Kingdom
Ja, da var det visst på tide å fylle inn noen nye ord i bloggen vår.
Vi starter med å gratulere Bestefar Bernt og Bestemor Margit med Gullbryllupsdagen de hadde i går. 50 år, det er jammen lenge det :) Grattis til de to turtelduene på Husøya. Glad i dere! :)
Vel, vi starter der vi slapp sist. I 24 og et halvt år har Therese unngått dette med løsnagler, men må jo innrømme at hun har syntes mamma sine hender har sett beautifulle ut når hun har klistra på disse unaturlige hvite naglene. Tirsdag kveld da vi var på supermarkedet for å handle litt mat, dumpet vi plutselig over noen fine løsnagler til både finrer og tær, og ja, de var så billige at Therese fant ut at hvorfor ikke. Ja, hvorfor ikke?
Da vi var vel tilbake på hotellrommet fant Tom frem leken sin, og Therese satte seg ned i sin egen beautisaloon. Prøvde ut, og limte fast. Joda, Therese må innrømme at hun aldri har hatt så fine tær, vil påstå tærne virker betydelig mye lengre enn de i virkeligheten er. Må spesielt trekke frem den fine lilletåa som nå har en nagl på i allefall en halv cm. Det er jo en helt ny verden for tåa, som ellers er nærmest usynlig og naturlig har så liten nagl at den ikke vises. Ja, det er amazing. Men så var det det med stortåa. Det Therese prøver å ikke tenke så veldig på, men ikke klarer å unngå å legge merke til hver gang hun ser på den. Ja, naglen som er limt på stortåa er altså et nr for stor! Det føles tidvis som om hun har en liten tvskjerm der nedpå. Men hva kunne vel Therese vite når det bare var tre str på stortånagler med i pakken, og den minste, i allefall den hun trodde var den minsta, var litt for stor. Jo, da må man bare lime den på likevel. Resten av tånaglene ble fint limt på, i rette str, men da Therese skulle pakke sammen sakene, oppdaga hun et par stortånegler som var enda mindre nederst i pakken. Da ser hun ned på de som er limt på, ja hun ser speilbildet av seg selv i de, og innser at hun de som ligger nederst i pakken hadde vært de perfekte stortåneglene for henne. Dermed var det gjort, hver gang hun ser på tærne, er stortåa den eneste hun ser. Dette er første grunn til at hun har holdt seg unna dette tøvet i alle årene tidligere.
Den andre grunnen kom halvanna døgn senere. Da hadde hun gått en hel dag og lekt jålete dame i byen og var klar for enda en dag som fin dame. Men da vi skulle ut av bilen ved supermarkedet slo denne stortånaglen seg vrang igjen. Som nevnt er den jo litt for stor, og stikker dermed litt lengre frem på tåa enn Therese er vant til, og dermed, vips, så hadde hun skrapt tånaglen borti bildøra på tur ut av bilen. Uhellet var ute, naglen var løs. Da bare det inn på butikken på utkikk etter lim. Hun kunne jo ikke gå rundt en dag med 9 fine tånegler og en, vel, naturlig en. Joda vi fant lim etter å ha saumfart hyllene med kosmetikk. Vel fremme ved bilen igjen var det å lure seg med foten opp i baksetet slik at vi fikk limt på herligheten igjen. Therese stressa og pakningen med limet var vanskelig å åpne; Oi, der løsna tommelnaglen også. Så, med en labb i baksetet, en labb ute på parkeringsplassen og rumpa rett til vers ut fra bakdøra utøvde hun førstehjelp på plastnaglene, mens hun gjentok høyt til seg selv at akkurat dette er grunnen til at vi ikke bruker sånn her tøv.
Tredje grunnen til at vi ikke bruker løsnagler kom samme kveld. Da løsna neglene på hendene såpass at hun fikk av de 9 som ikke hadde fått påfylt lim tidligere på dagen. Vi har ikke klart å oppdrive neglelakkfjerner, så dermed har hun gått i en dag med en nydelig tommelfinger med laaaang fake nagl, og 9 naturlige negler klumpete med lim, og det som skal være hvitt på neglene har sett gjennomsiktig ut pga den unaturlige hvite løsnaglen som ikke ville komme av. Nydelig, amazing! Heldigvis klarte Therese å rive den av på formiddagen idag. Derfor bruker hun ikke løsnagler. Tærne seg fortsatt nydelig lange ut, men vi venter bare på at de også skal begynne å falle av. Ja, så lenge var Therese i naggelparadis.
Jaja, onsdag formiddag dro vi på besøk til Beate med familie som nå var ankommet Orlando. De bor omlag 15 minutter med bil fra oss. Der kosa vi oss lenge ved bassengkanten under parasollen, før vi dro å spiste lunsj/middag. På kvelden dro Tom og Ronny for å fikse leiebil til dem, mens Therese ble med jentene som skulle stæsje seg litt opp før vi dro til Downtown Disney. Maaaan, de to eldste der vet å stæsje seg. Ja, 3-4 hyr var prøvd før de omsider bestemte seg - og der satt Therese med bassenghår fylt med solfaktor slik at det delte seg nydelig selv om håret var dratt bak i en helt nydelig hestehalekul i nakken. Jaja, enkelte ganger må man bare ikke tenke på hvordan man ser ut, bare ha det gøy heller. Så slik dro vi avgårde til Downtown Disney. Det var blitt såpass sent at det var mørkt ute, så i grunnen var det jo veldig fint å se alt der nede. Det er jo pyntet med fine lys å sånn der amerikansk stæsj, men i den klamme varmen og de enorme folkemengdene som var der, så må i allefall Therese si at hun ikke tror hun drar tilbake dit med det første.
Neste dag, vi snakker da om den 24. juni, satte vi, Tom og Therese, kursen for Florida Mall igjen. Vi måtte jo få kjøpt inn denne dressen til bryllupet til Tom. Tom hadde surfa og funnet hvilken butikk han skulle på for å finne seg dress, men da vi kom dit hadde de ikke det vi var ute etter. Heldigvis er jo kjøpesenteret så stort at det var bare å vandre videre. Vi endte opp på Dillards hvor vi fant en fin Ralph Lauren dress, men de hadde ikke vester å selge til, så vi måtte se litt videre. Omtrent 5 butikket bortenfor ramla vi inn på en Italian Moda, for vi fant en veldig fin tuxedo. Summa sumarum så endte det med at vi kjøpte både tuxedoen og dressen før vi dro derfra. Nå er de bare hos tailor for å få de tilsydd før i får hentet de i neste uke. SUKK for en fin mann Therese har!
Etter at Tom hadde tilbrakt flere timer i prøverom (!) gikk turen videre til Disney Magic Kingdom hvor vi traff på Beate med familien igjen. Der vandra vi rundt i flere timer, prøvde flere rides før vi gikk for å spise i prinsesseslottet på kvelden. Vel, vi trodde i allefall vi skulle spise der, men det viste seg at restauranten var utsolgt i flere uke fremover. Vi ble da enige om å si oss ferdig i parken for denne gang. På tur ut fra prinsesseslotten var det dramatikken slo til. Therese be påkjørt av ei dame på sånn der elektrisk rullestol/rullestolsykkel. Først var det bare en dult i baksida av foten, men da dama som satt på denne rulledingsen sikkert skulle prøve å stoppe, må hun har trykket på feil knapp for hun gassa på og kjørte opp etter leggen til Therese. Man skal jo alltid vise hensyn og være vennlige mot funksjonshemmede, men i gjerningsøyeblikken var det nr. for at Therese ikke snudde seg og drefsa kjøretøyet og dama rett til #/%(&#. Så jævli forbanna blir man jo når de ikke stopper enda man har romt AU høyt flere ganger. Heldigvis klarte Therese å berske seg, gå to skritt fra dama og si at alt var ok, før hun rusha videre. Heldigvis ble det bare skrapt av litt hud og blod bak på hælen, enda kjøretøyet var langt opp etter leggen på henne.
Jaja, sånn kan det gå. Magic Kindom var virkelig en fin park, skulle gjerne vært der til parken stengte og fått med oss fyrverkeriet og mer til, men vi var sliten, sulten og det ble så folksomt på kvelden at det var på tide å komme seg derfra.
Så var vi kommet til å i går. I går var en skikkelig schlumm dag. Sov lenge, og fikk besøk av Beate med fam ved bassenget her. Kosa oss mye og bada enda mer. Var ute i flere timer, før vi i 6 tia dusja og dro på outletsenteret alle ihop. Mere shopping. Egentlig første gang på shopping ilag med Tante Beate. Etter et par dager ilag med henne her, og etter turen på senteret i går hvor hun kunne brukt hele kvelden på en butikk med å prøve alt de hadde og ta på alle stoffene og se på alle de fine klærne, er det bare en ting å slå fast: Hun er så lik bestemor Margith at det skal nesten ikke være mulig. Therese kunne skrevet en hel bok med parodi av de to, men vi begrenser oss til å bare se at det like. Meeeeeeget like... veeeeldig like... ja det er veldig morsomt å se.
Jaja, så var vi kommet til idag, som har vært en sabla lat dag. Vi er ikke kommet oss ut av rommet, og vi er nå midt på dagen. Deilig å ta det med ro på ferie! :) Nå skal vi legge videre slagplan.
Så for å oppsummere: Vi har på og like ikke løsnagler, koser oss på ferie, og Beate er lik Signora.
Dagens crazy americans: Vi klarer ikke å styre oss, og må bare se og se og se på de fine leopardbadedraktene, og dongerishortsene på menn som er dratt langt over navlen. We're lovin' it! :)
Så litt bilder:
Vi starter med å gratulere Bestefar Bernt og Bestemor Margit med Gullbryllupsdagen de hadde i går. 50 år, det er jammen lenge det :) Grattis til de to turtelduene på Husøya. Glad i dere! :)
Vel, vi starter der vi slapp sist. I 24 og et halvt år har Therese unngått dette med løsnagler, men må jo innrømme at hun har syntes mamma sine hender har sett beautifulle ut når hun har klistra på disse unaturlige hvite naglene. Tirsdag kveld da vi var på supermarkedet for å handle litt mat, dumpet vi plutselig over noen fine løsnagler til både finrer og tær, og ja, de var så billige at Therese fant ut at hvorfor ikke. Ja, hvorfor ikke?
Da vi var vel tilbake på hotellrommet fant Tom frem leken sin, og Therese satte seg ned i sin egen beautisaloon. Prøvde ut, og limte fast. Joda, Therese må innrømme at hun aldri har hatt så fine tær, vil påstå tærne virker betydelig mye lengre enn de i virkeligheten er. Må spesielt trekke frem den fine lilletåa som nå har en nagl på i allefall en halv cm. Det er jo en helt ny verden for tåa, som ellers er nærmest usynlig og naturlig har så liten nagl at den ikke vises. Ja, det er amazing. Men så var det det med stortåa. Det Therese prøver å ikke tenke så veldig på, men ikke klarer å unngå å legge merke til hver gang hun ser på den. Ja, naglen som er limt på stortåa er altså et nr for stor! Det føles tidvis som om hun har en liten tvskjerm der nedpå. Men hva kunne vel Therese vite når det bare var tre str på stortånagler med i pakken, og den minste, i allefall den hun trodde var den minsta, var litt for stor. Jo, da må man bare lime den på likevel. Resten av tånaglene ble fint limt på, i rette str, men da Therese skulle pakke sammen sakene, oppdaga hun et par stortånegler som var enda mindre nederst i pakken. Da ser hun ned på de som er limt på, ja hun ser speilbildet av seg selv i de, og innser at hun de som ligger nederst i pakken hadde vært de perfekte stortåneglene for henne. Dermed var det gjort, hver gang hun ser på tærne, er stortåa den eneste hun ser. Dette er første grunn til at hun har holdt seg unna dette tøvet i alle årene tidligere.
Den andre grunnen kom halvanna døgn senere. Da hadde hun gått en hel dag og lekt jålete dame i byen og var klar for enda en dag som fin dame. Men da vi skulle ut av bilen ved supermarkedet slo denne stortånaglen seg vrang igjen. Som nevnt er den jo litt for stor, og stikker dermed litt lengre frem på tåa enn Therese er vant til, og dermed, vips, så hadde hun skrapt tånaglen borti bildøra på tur ut av bilen. Uhellet var ute, naglen var løs. Da bare det inn på butikken på utkikk etter lim. Hun kunne jo ikke gå rundt en dag med 9 fine tånegler og en, vel, naturlig en. Joda vi fant lim etter å ha saumfart hyllene med kosmetikk. Vel fremme ved bilen igjen var det å lure seg med foten opp i baksetet slik at vi fikk limt på herligheten igjen. Therese stressa og pakningen med limet var vanskelig å åpne; Oi, der løsna tommelnaglen også. Så, med en labb i baksetet, en labb ute på parkeringsplassen og rumpa rett til vers ut fra bakdøra utøvde hun førstehjelp på plastnaglene, mens hun gjentok høyt til seg selv at akkurat dette er grunnen til at vi ikke bruker sånn her tøv.
Tredje grunnen til at vi ikke bruker løsnagler kom samme kveld. Da løsna neglene på hendene såpass at hun fikk av de 9 som ikke hadde fått påfylt lim tidligere på dagen. Vi har ikke klart å oppdrive neglelakkfjerner, så dermed har hun gått i en dag med en nydelig tommelfinger med laaaang fake nagl, og 9 naturlige negler klumpete med lim, og det som skal være hvitt på neglene har sett gjennomsiktig ut pga den unaturlige hvite løsnaglen som ikke ville komme av. Nydelig, amazing! Heldigvis klarte Therese å rive den av på formiddagen idag. Derfor bruker hun ikke løsnagler. Tærne seg fortsatt nydelig lange ut, men vi venter bare på at de også skal begynne å falle av. Ja, så lenge var Therese i naggelparadis.
Jaja, onsdag formiddag dro vi på besøk til Beate med familie som nå var ankommet Orlando. De bor omlag 15 minutter med bil fra oss. Der kosa vi oss lenge ved bassengkanten under parasollen, før vi dro å spiste lunsj/middag. På kvelden dro Tom og Ronny for å fikse leiebil til dem, mens Therese ble med jentene som skulle stæsje seg litt opp før vi dro til Downtown Disney. Maaaan, de to eldste der vet å stæsje seg. Ja, 3-4 hyr var prøvd før de omsider bestemte seg - og der satt Therese med bassenghår fylt med solfaktor slik at det delte seg nydelig selv om håret var dratt bak i en helt nydelig hestehalekul i nakken. Jaja, enkelte ganger må man bare ikke tenke på hvordan man ser ut, bare ha det gøy heller. Så slik dro vi avgårde til Downtown Disney. Det var blitt såpass sent at det var mørkt ute, så i grunnen var det jo veldig fint å se alt der nede. Det er jo pyntet med fine lys å sånn der amerikansk stæsj, men i den klamme varmen og de enorme folkemengdene som var der, så må i allefall Therese si at hun ikke tror hun drar tilbake dit med det første.
Neste dag, vi snakker da om den 24. juni, satte vi, Tom og Therese, kursen for Florida Mall igjen. Vi måtte jo få kjøpt inn denne dressen til bryllupet til Tom. Tom hadde surfa og funnet hvilken butikk han skulle på for å finne seg dress, men da vi kom dit hadde de ikke det vi var ute etter. Heldigvis er jo kjøpesenteret så stort at det var bare å vandre videre. Vi endte opp på Dillards hvor vi fant en fin Ralph Lauren dress, men de hadde ikke vester å selge til, så vi måtte se litt videre. Omtrent 5 butikket bortenfor ramla vi inn på en Italian Moda, for vi fant en veldig fin tuxedo. Summa sumarum så endte det med at vi kjøpte både tuxedoen og dressen før vi dro derfra. Nå er de bare hos tailor for å få de tilsydd før i får hentet de i neste uke. SUKK for en fin mann Therese har!
Etter at Tom hadde tilbrakt flere timer i prøverom (!) gikk turen videre til Disney Magic Kingdom hvor vi traff på Beate med familien igjen. Der vandra vi rundt i flere timer, prøvde flere rides før vi gikk for å spise i prinsesseslottet på kvelden. Vel, vi trodde i allefall vi skulle spise der, men det viste seg at restauranten var utsolgt i flere uke fremover. Vi ble da enige om å si oss ferdig i parken for denne gang. På tur ut fra prinsesseslotten var det dramatikken slo til. Therese be påkjørt av ei dame på sånn der elektrisk rullestol/rullestolsykkel. Først var det bare en dult i baksida av foten, men da dama som satt på denne rulledingsen sikkert skulle prøve å stoppe, må hun har trykket på feil knapp for hun gassa på og kjørte opp etter leggen til Therese. Man skal jo alltid vise hensyn og være vennlige mot funksjonshemmede, men i gjerningsøyeblikken var det nr. for at Therese ikke snudde seg og drefsa kjøretøyet og dama rett til #/%(&#. Så jævli forbanna blir man jo når de ikke stopper enda man har romt AU høyt flere ganger. Heldigvis klarte Therese å berske seg, gå to skritt fra dama og si at alt var ok, før hun rusha videre. Heldigvis ble det bare skrapt av litt hud og blod bak på hælen, enda kjøretøyet var langt opp etter leggen på henne.
Jaja, sånn kan det gå. Magic Kindom var virkelig en fin park, skulle gjerne vært der til parken stengte og fått med oss fyrverkeriet og mer til, men vi var sliten, sulten og det ble så folksomt på kvelden at det var på tide å komme seg derfra.
Så var vi kommet til å i går. I går var en skikkelig schlumm dag. Sov lenge, og fikk besøk av Beate med fam ved bassenget her. Kosa oss mye og bada enda mer. Var ute i flere timer, før vi i 6 tia dusja og dro på outletsenteret alle ihop. Mere shopping. Egentlig første gang på shopping ilag med Tante Beate. Etter et par dager ilag med henne her, og etter turen på senteret i går hvor hun kunne brukt hele kvelden på en butikk med å prøve alt de hadde og ta på alle stoffene og se på alle de fine klærne, er det bare en ting å slå fast: Hun er så lik bestemor Margith at det skal nesten ikke være mulig. Therese kunne skrevet en hel bok med parodi av de to, men vi begrenser oss til å bare se at det like. Meeeeeeget like... veeeeldig like... ja det er veldig morsomt å se.
Jaja, så var vi kommet til idag, som har vært en sabla lat dag. Vi er ikke kommet oss ut av rommet, og vi er nå midt på dagen. Deilig å ta det med ro på ferie! :) Nå skal vi legge videre slagplan.
Så for å oppsummere: Vi har på og like ikke løsnagler, koser oss på ferie, og Beate er lik Signora.
Dagens crazy americans: Vi klarer ikke å styre oss, og må bare se og se og se på de fine leopardbadedraktene, og dongerishortsene på menn som er dratt langt over navlen. We're lovin' it! :)
Så litt bilder:
Tom med leketøyet sitt.
Downtown Disney
Downtown Disney
Downtown Disney
Downtown Disney
Disney Magic Kingdom
Disney Magic Kingdom
Disney Magic Kingdom
Disney Magic Kingdom
Disney Magic Kingdom: Parade
Disney Magic Kingdom: Parade
Disney Magic Kingdom: Captain Jack Sparrow
Disney Magic Kingdom: Huset til Minni Mus
Og helt til slutt, Disney Magic Kindom: En liten stor kar som spiste lunsj sammen med oss.
onsdag 23. juni 2010
Hva har Jens Stoltenberg, Suri Cruise og Tom Svendsen til felles?
Sett overkrifta før? For et par uker siden, eller noe sånn, kunne vi lese overskriften Hva har Jens Stoltenberg og Suri Cruise til felles? øverst på nettavisa til VG. Ja, alle fikk nok med seg at Jens Stoltenberg satt askefast i New York og twittra utav bare julingen fra sin nyanskaffede iPad. En mnd sendere kunne VG rapportere at Suri Cruise delte interessen for iPad med statsministeren vår, ja VG fant altså saken så viktig at den fikk plass nesten øverst på nettavisa, og saken sto lenge med feit skrift slik at alle skulle få med seg denne viktige nyheten. Vel, nå kan vi rapportere at Tom, i likehet med både Stoltenberg og Suri, elsker å leke med det nye leketøyet sitt. Etter å ha stått på ventelista i Applestoren her i Orlando i 4dager kom endelig mailen med beskjed om at iPaden vår kommet i butikk og måtte hentes idag. Vi hadde knapt fått skylt med frokosten med litt appelsinjuice før vi satt i bilen på tur til Florida Mall for å kjøpe oss ny leke:)
Vel, det var begynnelsen på dagen idag, men det er jo noen dager siden sist vi blogga så vi får begynne tilbake på den dagen. Da snakker vi om den 20. juni, søndag. Ja, det er på søndager vi kjenner at vi virkelig er glad for vi bor i Norge, for her borte har alle butikker åpent, ja alt er åpent på søndager også. Og da er det ikke snakk om bare 10-14 liksom, det er 10 - 10. Vi kjenner vi synes litt synd på de som må jobbe på disse dagene, men likevel benytter vi oss av åpningstidene og shopper som gale sent en søndags kveld. Denne søndagen dro vi på outlet senteret her i Orlando, ca 20. minutter med bil fra hotellet vårt. Som vanlig er senteret stort og flott. I utg. pkt var vi ikke helt i shoppemodus, men vi måtte jo komme oss i gang med søkenen etter bryllupsdressen til Tom. Vel, den perfekte dressen fant vi ikke, men vi fant mye annet. Første butikken vi falt for var adidas factory store. Kom ut derfra med 3 t-skjorter til Tom, hver sitt par nye sko, strandveske, og maaange ankelsokker, til og med Tom kjøpte seg ankelsokker til sine nye sko - han har i en årrekke antydet at det var femi med mannfolk som brukte ankelsokker. Vel, han har nå spist sine egne ord. Hihihi.. Dermed var vi definitivt innstilt på mer shopping. Vi tussla videre, og ramlet inn på en butikk som het Dressbarn, hvor de hadde syyyykt mange fine klær til damer. Therese falt pladask for alt de hadde. Tom tok bare med seg iphonen hennes med sodukoen ut og satte seg på en benk og ventet. Og ventet. Og ventet. Og ventet. Til slutt måtte han gå inn å opplyse om at det nå var 45 minutter siden hun gikk inn i butikken. Jaja, hvem vil vel forlate en butikk hvor de får oss kortvokste med syltalabber til å føle oss som longlegged gæls? Etter enda 20 minutter forlot vi butikken med to store vesker fylt med 4 nye selskapskjoler, ny jakke, ny håndveske og nye finsko. Skal man være fin så skal man være fin, og det var jo så sykt billig at det var nesten ikke merkbart på pengpungen. Må tilbake dit ja!! Vel, plutselig var det blitt mørkt ute, og vi vendte oss fnistrende hjemover. Ja, man fniser når man har gjort et så stort påfyll i på garderoben. Man fniser masse. Begge toen.
I går våknet vi, som alle andre dager, til sol og fint vær. Nå var det dags for kroppsgrilling igjen. På med marinaden, bikini/shorts, og av gårde med oss til poolen. Vi fikk heldigvis plass ved voksen bassenget, med behagelige solsenger, og en nydelig stillhet. Snakk om varme! Det var øyeblikk da Therese lurte på om noen hadde montert tappekrane i nakken hennes, så heavvy rant fra av henne. Luftfuktigheta gjør det jo ikke bedre. Men da gjør det seg med en dukkert i det svale, rolige bassenget. Som vanlig var hun å finne mer under bassengkanten enn over. Ikke rart egentlig når det er "stoler" i bassenget som man kan sitte og sole seg på. Så behagelig, så deilig! Ja, det skjedde til og med at Tom duppa utti et par ganger. Da klokka nærmet seg 15.00 var det nok sol for vår skandinaviske hud. Vi brukte en liten halvtime på å legge slagplanen for resten av dagen, og da var det bare på med lørvene og i bilen med oss. Vi var klar for Disney Animal Kingdom. Jepp, vi har vært på jungelvandring, en snartur innom Asia, og en lengre safari over Afrikas sletter. Been there, done that. Skal prøve å få med noen bilde fra ferden.
Ja, så var vi kommet til idag. Dagen idag begynte med innledningen på dette innlegget. Da vi kom tilbake fra Florida Mall stoppa vi innom supermarkedet for å handle inn mer vann, og det var da vi oppdaga det som beviser at amerikanerne er noen steg foran oss på et par fronter (merk likevel: ikke matfronten): Det var på tide å bunkre mer solkrem, og vi fant et stort utvalg av diverse faktorer fra spf 30 til spf 100!, og kjøpte en spray med 30. Da vi kom hjem og skulle prøve den ut oppdaga vi det unike med denne sprayen: Man trenger ikke smøre den ut, og man rekker selv å spraye hele kroppen alene! Ja, ryggen også! Snakk om fantastisk oppfinnelse!! JIPPI! Videre fortsatte dagen med solings, eller egentlig mer svømmings. Therese elsker å ligge å duppe uti vannet som en kvalross som prøver seg på synkronsvømming. Kan det bli flottere? :)
Rundt kl. 15. pakka vi sammen og smatt inn på hotellet igjen. Det kom noen forferdelig mørke skyer sigende. I 17. tida var det sol igjen, men da var det blitt så sent på dagen at vi orket ikke hive på oss badestasen igjen.
Tidligere idag fikk vi sms fra tante Beate om at de var ankommet Detroit, og ventet på at flyet videre til Orlando skulle gå derfra nå i ettermiddag. De kommer altså, tante, onkel, Vilde og Vera, også hit til Orlando for å feriere. Vi skal ikke bo på samme hotell, men de skal vel også holde til her i området - Disney Celebration Area.
Vel, da var vi kommet frem til skrivende stund, Tom sitter i stolen og leker med den nye leken vår, og Therese sitter her og skriver og skriver og skriver. Og nå skal hun finne frem litt bilder å dele med våre lesere.
Så for å oppsummere: Shopping, soling, kvalross som øver på synkronsvømming. Oppvisning i poolen her 5. juli kl. 15.00. Kom å se! :) Og la oss ikke glemme at vi har mye til felles med Stoltenberg og Suri Cruise.
Dagens crazy americans: 20 slicer med turkey-skiver i en club sandwich. Og potetgull til. Kan det bli verre?
Så var det bildene:
Innkjørselen til Disney. Veinettet selv i Disney World er enormt.
Bildet snakker vel for seg selv vil vi tro.
Visdomstreet eller hva det nå var de kalte det. Inni stammen var det 3D kino om bugs. Therese hater 3D kino, og gjemmer seg i armen til Tom helt til det er ferdig. Men ja, det er jo jævlig kult.
Asia: Ser dere apa på bildet? Nei, ikke vi heller..
Asia: Men der var den...
Asia: Komodo Varan (usikker på om det er sånn det skrives, men sånn lyder det i nøtta til Therese), verdens største drage. Ekstremt giftig.
Asia: Dudududududududu batman!!!
Asia: Tiger.
Afrika: Flodhest. Det var visst ganske unikt at den var oppe av vannet.
Afrika: Flodhest i vannet.
Afrika: Cettle og Giraff.
Afrika: Elefant.
Afrika: ja, hva er dette for noen luringer?
Afrika: Vår nye kompis.
Afrika: Næmmen, er det Bambi? Tro hva han drakk i går?
Afrika: Dyr.
Afrika: Neshorn.
Afrika: Simba.
Asia: Mount Everest.
Abonner på:
Innlegg (Atom)