Historien om FanTom(as)

Da vi har vært på Gay-Parade i San Francisco og fordi det har vært serieavslutning på Tom sin store helt Fanthomas, så skal dagens blogg være historien om FanTom(as) i San Francisco.De som ikke har sett Fanthomas før, bør ta seg en tur inn på youtube.com og se epsiode før de leser videre.

Sett deg godt tilbake i stolen, lukk øynene et lite øyeblikk, se for deg Tom som FanTom i en liten tights, en t-shirt i størrelse medium, solbriller og en stor kappe på ryggen. FanTom i sitt ess. Du begynner å høre introen.. FanTom.... FanTom... FanTom.. Dududiruddi.. Mens FanTom danser rundt som en nydelig ballerina. La fantasien løpe.

Vi har nå vært et par dager i San Francisco. Therese elsker byen, og FanTom koser seg sammen med henne. Livet er herlig på ferie! Den andre dagen vår her i San Francisco begynte med at vi to morgenfuglene klarte å dra oss opp av køya for å rekke frokosten på hotellet. Endelig hadde vi fått et hotell som inkluderte frokost. Therese var i god form - passe mårragretten, og lusket seg ut av køya først. Tom spratt ut på gulvet etter henne og fikk på seg kostymet i en fei - FanTom was in tha house - og han ble dermed stående ved døra og trippe mens han ventet på at Therese skulle bli klar.. han ventet... og ventet... FanTom elsker å vente på den søte sukkerklumpen av en kjærest.. dette kan han..Omsider subbet Therese ut døra fra hotellrommet, og FanTom kom diltende grasiøst etter og tok en piruett idag han entret heisen. Vel nede i lobbyen satte vi kursen mot frokostserveringen. Kom rundt et hjørnet og der sto det vi ventet skulle være en deilig frokostbuffet.. et lite bord, med tre kaffekanner og muffins. Herlig frokost. FanTom tok seg en kopp kaffe, før han snek seg etter Therese opp på hotellrommet igjen. Skuffelsen var stor!
FanTom har alltid en løsning, han tok ansvar og ledet vei ned i byen. Idag skulle vi på eventyr.. strax vi hadde fylt opp tanken med frokost. FanTom brukte sin enestående luktesans og guidet oss rett til et digert kjøpesenter i market street. Det var ikke bare digert - det var enomt - gigantisk. Her fant vi en kafe hvor FanTom fikk seg en deilig salat og Therese en enkel baguett. Humøret steg, og Therese var klar for shopping. FanTom, mandig som han er, klarte nesten ikke styre seg av begeistringen over å få være med Therese i butikker. Med kappa blafrende bak seg, fulgte han etter Therese. Therese skulle jo begrense seg litt siden vi skulle på eventur idag, så hun ville bare inn på et par butikker - til FanTom sin store skuffelse. Turen gikk først til Vicotria's secrets. FanTom var ved godt mot, og diltet etter Therese der hun saumfarte alle hyllene i det første store rommet. FanTom ble overlykkelig da vi skulle gjøre det samme i neste rom i butikken, og Therese kunne se gledestårer i øynene hans da vi entret det tredje rommet i butikken. Ja skuffelsen for FanTom var stor da vi, etter en time i samme butikk, gikk til kassa. Therese storkoste seg, og sprudlet da hun gikk ut fra butikken med en fancy bag full av herligheter. FanTom, ivrig etterå vise seg frem, tok et flyvende spagat så kappa virkelig blafret i vinden ut døra på butikken. Ja, FanTom elsker shopping, og Therese fikk kost seg inne på et par butikker til før eventyret fortsatte.

I San Francisco kjører det en haug me to-egt sightseeingbusser, så vi hoppet på en slik og fikk oss en flott guidet tur gjennom byen, og over Golden Gate. Har tatt masse fine bilder.FanTom elsket å sitte på "taker" i den toppløse bussen slik at kappa fikk bredd seg ut i vinden.
Vel tilbake i byen vandret vi mer i byen, og vips så støtte vi på en kristen demontrasjon mot homofili. Amerkianere!! Vi presset oss gjennom mengdene og tilbake til shoppingsenteret. FanTom følte seg virkelig i sitt rette element der han diltet etter Therese gjennom veskebutikk, på veskebutikk, og videre inn på Bloomingdales. Godt han hadde maske på så ingen kunne avsløre hans virkelige identitet. Therese har alltid lurt på hva dette store med Bloomingdales egentlig var, og nå fikk hun svaret - en enorm butikk hvor det bare selger de store merkene. Therese er helt sjokkert over at noen faktisk kan bruke 1000 dollar på en handveske, FanTom synes summen er helt passende. Han prøve å overtale Therese til å kjøpe en, men hun var så bestemt. På tur ut fra Bloomingdales holdt Dior sminkestnad hvor vi ble tilbudt en makeover av typen FINN-DIN-FARGE.FanTom ble nesten hysterisk, han ville ha bekreftet at fargene på drakten hans matchet hudens hans, men heldigvis klarte Therese å overtale han til å bli med på hotellet heller.

En lang dag, koselig dag var over i San Franciscos herlige solvær og friske havbris.
Neste morgen passet FanTom på at vi fikk skjønnhetssøvnen vi trengte etter gårdagens store eventyr. Nå var vi klar igjen, og FanTom ledet vei igjen, etter en trasig frokost på hotellrommet, bestående av loff og jordbærsyltetøy. Først ledet FanTom vei ned til market street, like nedenfor Times Square, hvor gata var avsperret og store folkemengder hadde samlet seg. Det var Gay Parade! Therese måtte se, og FanTom diltet etter. For et show! I god amerikansk ånd var dette storstilt gjennomført med enorme installasjoner som ble ført gjennom gatene med dansere, og fantastiske kostymer. Og for ikke å nevne transvesittene i sine overdådige kjoler. Snakk om å markere seg selv med stil! Therese fulgte ivrig med - mange halvnakne flotte mannfolk. FanTom visste ikke helt hvor han skulle se. Dette var virkelig en opplevelse. San Francisco er jo homo-hovedstaden, så hele byen var pyntet med regnbue-flagg.
Videre gikk turen ned til Fishermans Warf. Herfra trasket vi til Pier 33 for å ta turen over til Alcatraz. Uheldigvis var de utsolgt for billetter flere dager frem i tid, så vi trasket tilbake til Pier 39. Her trasket vi litt i de mange butikkene, og Therese fant drømmeveska. Bought! FanTom synes den var litt for billig, bare 54 dollar.

Videre herfra gikk turen til Pier 41 hvor vi satt oss ned i solsteiken og lyttet til lydbøker. Ja Livet er herlig. Etter en liten times tid kjente Therese at sola virkelig brant - hun hadde ikke solfaktor på idag for vi var blitt fri. FanTom ble helt forferdet, og sendte henne på leting etter solkrem. Selv ble han bare sittende å nyte livet. Therese ble lenge borte, men fant omsider solfaktor - på en vinbutikk av alle steder.

I seks tida på ettermiddagen frøs FanTom i vinden nede i havna, og vi satte opp i en taxi til market street. Her handlet vi mat, og dro tilbake til hotellet. Resten av kvelden brant sola videre på Therese - solkremen kom forsente - hun er BRENT!!! AUAUAUAU!!! FanTom har bare små antydninger til solbrenthet der huden har stukket ut fra kostymet. FanTom - helten som han er - har løsningen, og ber Therese smøre masse body lotion. Resultatet gjenstår å se.

Helt til sist:

Dagens lekse: Ikke la deg lure av den herlige havbrisen heri San Francisco. Sola er like ivrig selv om det føles behagelig.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Størrelsen på shampooflasker: Her har de forstått at 250mL er for lite i en shampooflaske. Som tidligere nevnt: Size matters!

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: Kollektiv transport. I San Francisco er det faktisk er bra tilbud av dette, men det vi har vært tidligere har det vært heller dårlig.

Tenk på miljøet..

FanToms vise ord: Hvis menn ikke orker å shave leggene i sommer - den nye trenden, anbefaler jeg lange tights som skjuler det meste, men levner lite til fantasien.

Ankomst San Francisco

Dagens innlegg vil vi, i god amerikansk ånd, dedikere til Therese sin store helt gjennom hele livet; Michael Jackson - the king of pop - som forlot oss i går, 25. juni 2009.
Therese var 6 år da hun fikk sin første CD med Jackson, og siden har musikken hans hatt en spesiell plass i hennes hjerte. Therese er ingen danseløve, men musikken hans får det jaggu til å rykke i dansefoten hennes også. Hun så frem til å endelig få oppleve Jackson live i London, billettene var til januar 2010. Musikalsk, og artistisk er det ingen over, og ingen ved siden. Verden ble et fattigere sted da han forlot oss.



25. juni var eventyret vårt over på Viceroy Miami. Vi måtte sjekke ut derfra og fortsette i vår planlagte reiserute. Dermed sjekket vi inn på et helt greit hotell - LaQuinta Inn - nær flyplassen. Pga dårlig vær, og dårlig nabolag holdt vi oss inne hele dagen, og da nyheten om Michael Jacksons død kom, gikk resten av dagen til å følge saken på live tv.



26. juni gikk turen videre i en 5 timer og 40 minutter lang flytur over kontinetet til San Francisco - en storby i California. Tidsforskjellen fra Norge er på - 9 timer (vi er 9 timer bak dere), noe som virkelig fascinerer mamma/svigermor Laila og Tom. Laila har, vil Therese tro, filisofert så mye over dette, at hun faktisk måtte sende en SMS til Therese for å poengtere hvor utrolig rart det er. Tom deler fascinasjonen med svigermor, og minner Therese til stadighet på hva klokka er hjemme nå. Therese har lagt inn standarsvar når disse kommentarene kommer: "OK", og av og til slenger hun på "sykt!".


Tom besøkte San Francisco for et par år siden, men for Therese var dette en helt ny opplevelse, og hun har allerede lagt sin elsk til stedet. Byen er sjarmerende, og intim på sin helt spesielle måte. Av alle byene vi har vært innom til nå, så er San Francisco den byen som har gjort mest inntrykk. Landskapet og arkitekturen gjør byen unik, og godt vedligehold gjør seg veldig bra.
San Francisco er kjent for sine bakker, taubaner, Alcatraz og ikke minst Golden Gate.

Dagens første herlighet sto Tom for. Det er bare et par uker siden Therese hadde seg en aha-opplevelse med ordet som kommer på alle rulletekster på tv - Executive (producer). I alle år har hun trodd det uttales EKSEKJUTIV, og hun har aldri forstått hva det var. Plutselig åpenbarte det seg for henne at det er jo dette ordet hun har hørt over alt - ESSEKJUTIV (producer). AHA!! Therese lurte seg til å inrømme feilen sin til Tom mens de var hjemme i Tromsø, og de lo høyt sammen, og var veldig enig om uttalelsen. Gleden hennes var derfor stor da Tom skulle fortelle taxisjåføren at vi skulle til hotellet vårt Executive Hotel Vintage Cort, og han uttalte EKSEKJUTIV hotel blablabla. Therese visse ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Herlig Tom - som flirte så godt av at Therese har tatt feil i alle disse årene.

Da vi ankom hotellet var ikke hotellrommet vårt enda klart, og dermed la vi ut på en liten vandring ned i gaten. Her traff vi på alle de store merkebutikkene som Gucci, Chanel, Louis Vuitton, Lacoste.. you name it.. Therese sikler og går rett forbi. En liten veske inne på disse butikkene er vel verd like mye som alt innholdet i kofferten hennes til sammen. Litt fornuft må hun jo klare å holde på plass selv i ferien. Therese sikler og går forbi neste butikk også. Faktisk så var vi på utkikk etter et sted for å spise, da vi ikke fikk tid til å spise før vi gikk ombord på flyet, og de heller ikke hadde noe å servere ombord på flyet. Vi måtte ha frokost/lunsj 6-7 timer etter at vi sto opp.


Vi fant en passe stor gaterestaurant som vi bestemte oss for å prøve ut. Blodsukkeret var nå alamerende lavt, så det begynte å bli kritisk for stemningen i byet at vi skulle få i oss noe. Tom plasserte Therese ved et lite bord ute i gaten, og gikk inn for å handle. Det varte, og tiden gikk.. ingen Tom kom med mat.. Vel inne i cafeen sto Tom i lang kø, og leste ivrig på menyen og alle skiltene om at de ikke aksepterte bankkort/kredittkort. Da Tom omsider nærmet seg kassa, oppdaget han at han hadde med for lite dollar inn, og hva gjør man da? JO, man tar frem bankkortet og vifter med det, spiller stokke dum - som om man ikke har sett skiltene, slik at man skal slippe ydmykelsen med å se at man ikke har med nok kontanter. Vips så kommer Tom ut til Therese, som virkelig går på tom tank nå, og forklarer at han bare skal springe ned i gata og ta ut penger. Therese sitter som ei vaktbikkje og passer bordet. Tom forsvinner rundt hjørnet lenger ned i gata - og kommer ikke tilbake. Therese er lydig.. Therese blir utålmodig.. Therese begynner å bli forbanna.. Therese bestemmer seg for å tusle tilbake til hotellet. Tom må jo forstå at hun ikke kan sitter der som en idiot i all evighet. Men vips, så står han der fremfor henne med noe..mat. Blodsukkeret stiger igjen, og byen summer videre.



Senere på kvelden dro vi ned på pier 39 . Fisherman's warfth (tror det skrives slik). Her yrer det av liv, gatemusikanter, teater, karusell, utallige butikker som tilbyr de utroligste ting, og vi fikk se alle selene som lever fritt i bukta. Middagen inntok vi på Hard Rock Cafè, før vi tuslet videre langs promenaden. Det neste interessante som tok plass, er taxi turen tilbake til hotellet.

Vi hadde jo hørt mye om alle bakkene i denne byen, men nå fikk vi virkelig oppleve de. For Therese var dette nesten på høyde med en rollarcoastertur. Helningen i bakkene må være på over 45 grader, det er helt sykt... og bilene parkerer selvfølgelig langs kantene der. IMPONERENDE!! Taxien vår la i vei oppover, og oppover, og vips så var vi på toppen og satte likeraskt avsted nedvoer igjen. Therese måtte ta seg i for å ikke hyle, hun klarte å begrense seg til et lite IIIKK - i vel 30 km/t.. :) Vi kan bare tenke oss overraskelsen til taxisjåføren. Vi kom vel frem til hotellet og kunne ta kveld.

Det er ikke rart alle filmene herfra har ville bil-scener med hopp og dump og smell nedover bakkene her.

Helt til sist.

Dagens lekse: Ordet executive uttales ESSEKJUTIV - ikke EKSEKJUTIV

Dagens crazyeste opplevelse: Da vi kom på hotellrommet sto det to flasker med sove-middel til oss. Sleep1 - Rest well, wake up Ready to win. The Ultimate Sleep Performance Formula.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: å selge - selgerne i butikkene her er veldig aktive. Må oppleves.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: At vegg-til-vegg-tepper ikke er moderne mer. Amerikanerne elsker disse, og har de overalt - selv på flyplassen.

Miami, FL

Den 23. juni gikk turen videre fra Orlando. I utg. pkt. hadde vi reservet leiebil og skulle kjøre gjennom Florida Keys, og ende opp i Key West. Pga. at vi var litt lei av lange reisetider, så bestemte vi oss for å endre planene og heller dra direkte til Miami, hvor vi har fly til San Fransisco noen dager senere.

Helt smertefri ble heller ikke denne strekningen. Da Tom sjekket leiebilreservasjonen kvelden før vi skulle dra, oppdaget han at bilen var reservert i feil by i Florida. (Husker ikke navnet da vi har fortrengt saken i skrivende stund). Therese Berntsens reisebyrå hadde sviktet :)
Da var det bare å avbestille bilen, og reservere en ny i riktig by. Tom Svendsens reisebyrå overtok :)

Planene de neste to dagene var å kjøre rundt i Florida Keys, og dermed hadde vi ikke bestilt hotell. Siden vi nå endret planene, og trengte hotell for to netter, bestemte vi oss for å prøve ut hotwire.com. Der kjøper man hotellrom på "auksjon". Man får oppgitt antall stjerner, og et par andre spesifikasjoner, samt pris, også velger man hva man er villig til å betale. Hotellnavnet får man oppgitt etter at reservasjonen er betalt. Vi fikk Viceroy Miami - i downtown Miami.

Så, i en liten Hyundai, satte vi kursen sørover. Det var gode veier hele strekningen, to-felts motorvei var laveste standarden vi kom over. Amerikanerne har virkelig oppdaget at korteste strekning fra A til B er en rett linje, men da vi kom inn mot West Palm Beach, Fort Launderdale og Miami var vi veldig glad for GPS-en Tom fikk til jul. Veinettet er så imoperende inne i Miami at vi aldri kunne forestilt oss lignende. I det som ville vært en enkelt kryss i Norge, var det her 4 og 5 etg. med motorveier og avkjøringsramper i alle retninger. WOW! I tillegg tok uværet innpå oss da vi nærmet oss byen. Snakk om uvær! Svensk-regn blir bare yr til sammenligning. Tordenskyene lå lavt, og kom snikende i enorm fart. Trærne lå til sides, løv fløy rundt, og en buskegrein kom rullende inn på motorveien. Regnet var så tungt at vindusviskerne klarte ikke ta unna, vi klarte såvidt å se lysene på bilen foran. Heldigvis letta det litt da vi nærmet oss downtown, og GPS-en guidet oss frem til hotellet. Da vi ankom, klarte vi ikke se noe typisk hotell, så vi tok to u-svinger midt i innkjørselen i den lille bilen før vi oppdaget inngangspartiet. Hehe..

Viceroy Miami er et enormt luksushotell - spa resort, så vi kjørte bilen staselig inn i inngangspartien, og fikk parkere blant eksplusive biler som en porche mm.
Hotellet har i allefall 50 egt. men vi mistenker at det er flere. Hotellrommet er bare helt fantastisk. Kunne godt bodd her resten av ferien. Badet er like stort som oppholdsrommet, vi sover i en 2 m bred himmelseng, og i den ene skyvedørsgarderoben fant vi en egen kjøkkenkrok i topp-topp stand. Det var virkelig gøy å komme på et slikt hotell når vi først skulle prøve ut hotwire. Max rate for en natt på dette rommet er 1000 dollar, vi bor her for 72..

I dag (24. juni) har vi vandra litt i byen, dvs i gatene rundt hotellet her. Vi prøvde oss på litt shopping på macy's, men kom ut derfra uten noen poser idag... Vandra bare rundt og kosa oss i varmen.

I kveld gikk vi på Manny Steak for å spise middag. Har aldri fått servert så mye mat før - og vi bestilte de minste porsjonene som var å få. En stor biff, med en svær tallerken/kumme med potetgull (!?!?!?!?!!!!!!!!!!!!) og en like stor tallerken med fritert løk. Vi forventet noe sånn som råstekte poteter og løkringer som man får på Steakers.. Men husets hjemmelagede fried potatoes var altså hjemmelaget potetgull!! Løken var ikke løkringer, men fritert løk. Det var en interessant sammensetning, og vi kan ikke forestille oss at noen faktisk kan klare å spise opp all maten. Da vi var ferdig kom kelneren med et ENORMT kakestykke som de spanderte på oss. Vi er gansk sikker på at dersom vi hadde klappa dette kakestykket i en kakeform, så ville det bli en hel norsk kake av det! Det var en mektig sjokoladekake med mye sjokolade mousse oppå, med krem, nøtter og smeltet sjokoladesaus til topping. GULP! Etter en teskje var vi kvalm, men måtte presse i oss litt til for å være høflig. Likevel kunne man nesten ikke se på kakestykket at vi hadde spist. GULP!!!!!


IN AMERICA SIZE MATTERS!!!!




Bilde på tur inn til Miami - legg merke til tordenskyene som kom snikende.

Hotellrommet

Hotellrommet

Hotellrommet - merk skilleveggen mellom soverommet og badet.

Hotellrommet - badet

Hotellrommet - mer bad

Hotellrommet - kjøkkenet som var skjult i skyvedørsgarderoben. se bildet under.

Viceroy Miami

Helt til slutt.

Dagens lekse: Sjekk alternativene på leiebiler på finn.no nøye før reservasjon gjøres. Feil kan oppstå.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: At korteste vei fra A til B er en rett linje.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: At det finnes andre kjøkkenverktøy enn frityrgryte.

Gårdagen, og idag: Sea World

Siden vi ikke blogget i går, må vi begynne dagen med å gratulere pappaene våre med overstått. I går feiret feiret de fathers day her borte, så dermed feiret vi våre fedre.



Idag har vi faktisk to dager å fortelle om. La oss begynne med gårdagen.

I går tok vi livet med ro ved bassengkanten her på hotellet. Deilig! Det var enormt varmt, godt over 40 grader, så vi var vel mer under vann enn over.. Til og med Tom, som aldri bader i syden, tilbrakte mesteparten av tiden i bassenget. Badenymfen Therese var jo overlykkelig over dette! :) Da kl. nærmet seg 15. 30 var det rett og slett så varmt at vi pakket sammen og inntok hotellrommet. Det var kanskje like greit, ettersom Tom ble mer og mer rosa utover kvelden. Solbrent? Hva er det for noe?

Vi spiste middag på hotellet, og var en snartur over gata for å handle brød og pålegg. Det var rett og slett så varmt til slutt at det var ikke værende ute. Dermed ble vi på hotellet, og tok tidlig kveld. Therese ble litt urven i magen, så det var nok like greit å holde seg i ro.

Siden vi bruker ganske mye tid på å finne opp dagens lekser og lærdommer, så må vi ta med de vi egentlig skulle ha på gårdagens blogg-innlegg:

Gårdagens lekse: Tom trenger mer enn solfaktor 15 første dagen kroppen er i sol på to år.

Gårdagens hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Å lage solsenger. Vi bor på et middels bra hotell, og aldri har vi hatt så gode solsenger.

Gårdagens hva amerikanerne bør lære av nordmenn: Å lage dopapir. Velger å ikke kommentere det ytterligere.


Så tar vi dagen idag - Sea World

Tom var rød som en hummer da vi stod opp idag, og derfor bestemte vi oss for å ta turen til Sea World - enda en av de store fornøyelsesparkene her i Orlando. Denne gangen var det en park full av live shows med havet og dets beboere i fokus. I tillegg kunne man se krokodiller, delfiner, sjøløver, isbjørn, hval, otere, sel, pingviner mm. Hele parken og showene var utrolig godt gjennomført, og veldig underholdende for voksen, så vel som små barn. Bør oppleves!!!
I tillegg hadde parken et godt utvalg av Rollercoastere, og jaggu klarte ikke Therese å overtale Tom til å bli med i en av de. Da vognen vi satt i tok av fra podiet angret hun på det hele. Hun sier nå bare HYYYYYYLLLL, VRÆÆÆÆÆÆL!!! HJEEEEEEEELP!!!!!!!!!! Se bilde nedenfor!

Vi legger ved et par snutter som vi håper kan spilles av.





Slik ser vi ut i fritt fall!!!!!!! Det føltes i allefall som et fritt fall! Therese trodde hennes siste time var kommet. Tom er blitt brun!

Snutt fra Sea World - show med spekkhoggere.

Snutt fra Sea World - show med delfiner

Og helt til sist:

Dagens lekse: Rollercoastere er MYE mer skummel enn de ser ut til å være!

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Å lage fornøyelsesparker. Dette kan de!

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: Å lage annet brød enn loff. Det finnes andre kornsorter enn hvete!

Disney World - Epcot center

What a day!!

I dag har vi besøkt Disney World - Epcot Center. Disney World her i Orlando består av mange parker, og vi valgte å bare dra til Epcot Center da det skulle passe best for voksne. Vi dro til parken kl. 11.15 og var ikke tilbake før 20.45. Det ble altså en lang dag i varmen, og enda rakk vi ikke over alle attraksjonene i parken. Inntrykkene er mange, og vi har tatt masse bilder, men pga. at det tar så lang tid å laste de opp på siden fra denne pc-en, så har vi bare tatt med et lite utvalg.

Temperaturen i dag har vært rundt 40 grader, sol og enorm luft fuktighet. Man ble kliss våt straks man kom ut i varmen, og krøllene til Therese blir enorme av klimaet her. Da vi kom hjem så hun ut som en blanding mellom en sau og en puddel på det håret som ikke var satt opp i kliper :) I utg. pkt. så anbefalte vær-damene på tv å holde seg i ro idag, men vi fant likevel ut at vi skulle dra til Disney World - og det var mange flere som hadde tenkt samme tanke.
Parken var delt opp i to deler: Future world og World Showcase. Idag har vi egentlig opplevd hele verden på noen få timer: Mexico, Norge, Kina, Tyskland, Italia, USA, Japan, Marokko, Frankrike, Storbritannia og Canada. Hvert land hadde restauranter og "Rider" man kunne være med på.
Vi kan rapportere om at Norge var godt besøkt, og spesielt attraksjonen Malstrøm - en reise med vikingsbåt. Det var to restauranter, et bakeri og souvenir butikker mm. Vi stakk en tur innom bakeriet for vi vurderte å kjøpe noe norsk mat, men da vi kom inn i det trange lokalet klarte Therese å gi uttrykk for den fæle lukten som var der inne, og dermed hadde Tom dratt henne med ut derfra før hun visste ordet av det. Vi håper ikke vi normenn lukter slik som det luktet der inne - en sur blanding av melk og ost. Hisj!
Turen med vikingskipet var faktisk passelig bra, men ble avsluttet med en trasig film fra det moderne Norge. Filmen hadde elementer fra 70., 80., og 90. tallet, og var jævlig dårlig. Det er ikke rart om turistene tror vi er målboere som lever blant isbjørner, utvinner olje, og faktisk har teknologi som på 70-tallet, og klær/hår fra 80- tallet. Stuck in the 80's! Hele filmen var en flau opplevelse.

Ellers så var det så masse å se at vi kunne skrevet en hel bok om det.

Reisen mellom de ulike landene var ganske lang, og lite fartsfylt, og derfor ble vi veldig glad da vi oppdaget future World med moderne attraksjoner. Bla. besøkte vi Kodak sitt Imagine Center og var på 3D kino der. Det er første gang Therese har prøvd dette, så dermed var nok ikke ovverraskelsen stor for Tom over reaksjonene hennes når en svær slange kom ut av skjermen. Therese trodde slangen skulle spise henne! Punktum! Det må bare oppleves.
De beste attraksjonene sto vi over, pga sinnsyk lang kø!

Man kan nok brukes ukesvis i Disney World og alle parkene der, men vi føler oss ganske mettet på parker akkurat nå.
Forøvrig så har vi prøvd ut Yellow Cab idag, og det var en mye hyggeligere opplevelse enn taxien i New York. Vi har altså lært av gårdagens lekse.

Har lastet opp noen bilder fra turen så langt. Klarte ikke å få bildene opp i ønsket rekkefølge, men Pytt Pytt..




Therese ved fontene i Epcot center parken.

En hyllest til mamma (Laila) som vi dumpet borti i Norway.

Stavkirka som var symbolet på Norge i World showcase.

Epcot center

Bilde av "golfballen" fra den andre siden av innsjøen i parken.

En hærlig, nydelig, kald Hawaii Coctail.

Tom koser seg med øl i varmen.

Hageområdet på hotellet vårt - Best Western Lakeside.



Helt til slutt.

Dagens lekse: Når man går inn i et norsk bakeri eller en norsk butikk her borte, så forstår faktisk de som jobber der også norsk. Pass på munnen da!

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Å bygge ut veinett. Veinettet her er så imponerende bra at det ser litt space-a ut. Litt kult lissom :)

Hva amerikanere bør lære av nordmenn: Å prise varene inkludert moms/tax, så får man seg ingen ovveraskelser når man kommer i kassa!

Tromsø-Oslo-London-New York-Orlando

Vi vil begynne dagens innlegg med å gratulere Bestefar Bernt med overstått bursdag!

Ja, så er vi endelig igang med ferien vår. Etter ca. 18 t reise (Troms-Oslo-London-New York) så kunne vi slokne godt i senga på et hotell i Jamaica New York. Vi landa på amerikansk jord kvart på 11 lokal tid. Flyturen gikk greit i et to-etg. fly fra British Airways. Det var utrolig god service på flyene, så de reiser vi gjerne med igjen.

Hotellet var helt greit, men frokosten skremmende voldsom. Det var middagsservering og kake buffet kl. 0700 på morgenen. Heldigvis hadde de et lite utvalg av grov brød og pålegg. Melka var grusom! Enkelt og greit!
Vi fikk oss også en overraskelse da vi bestilte taxi fra hotellet til flyplassen. Turen kostet 200 dollar!! GULP!!!! Men sjåføren hadde i allefall vett til å gi oss sightseeing gjennom Jamaica, Queens, Brooklyn, Manhattan og til New Jersey. Dyreste taxituren ever.

Nå sitter vi på Newark og venter på flyet som skal ta oss til Orando, hvor ferien virkelig starter. Gleder ogss veldig!

Helt til sist:

Dagens lekse: Be om Yellow taxi, når man bestiller taxi.

Hva europeere bør lære av amerikanerne: Det er faktisk mulig å lage løsninger med dusjforheng hvor man ikke får dusjforhenget vrengt rundt kroppen som en kondomdrakt mens man dusjer.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn (og norske kuer): Å lage melk!!

Ikke så lenge igjen..

Nei, nå er det jaggu ikke lenge igjen. 2 dager, eller.. klokka er jo over midtnatt, så egentlig kan vi si at "i morgen drar vi". Reisefeberen har roet seg litt idag, så for Therese er det litt uvirkelig at vi faktisk snart er på tur.

Idag har vi begynt med pakkinga for fullt. Stua er full av kofferter, klesbaljer, strykebrett og ferdigstrøkne skjorter til Tom. Therese vil spy av å styre skjorter! Men til tross for dette så kan kuffertene snart lukkes. Det gjenstår bare de siste nødvendighetene, og det vi aldri blir helt enige om: Hvor mange par sko kan man ta med seg?
Tom har ordnet det elektronsike, oppdatert kart på gps, lagt inn lydbøker på ipodene, og... Han har brukt så mye tid på det, at Therese har ikke helt oversikt over hva alt han skal ha med av duppeditter. Sikkert like greit :)

For å oppsummere dagen: Vi er snart på tur!! Og hvor mange par sko kan man ta med seg?

Therese og Tom Utforsker verden - drømmen går i oppfyllelse!

Therese og Tom utforsker verden. Det klinger fint i ørene våre. Reisefeberen har meldt sin ankomst; som små sommerfulger hos Tom, og Store Albatroster hos Therese. Ja, da vil vi si vi er i rute. Torsdagen bærer det avgårde. USA here we come!

Det er ca. to år siden vi begynte å snakke om å ta turen til USA. Da hadde Tom vært ei uke i San Fransisco i jobbsammenheng, og Therese var ganske sjalu for hun ikke fikk være med. Det første året var det bare småsnakk om at vi en gang skulle ta oss tid til å besøke det store landet på andre siden av "dammen", men i fjor begynte vi for alvor å planlegge turen. Vi klarte likvel ikke å bestemme oss helt for å hoppe i det, før Tom ga Therese flybilletter til New York i julegave.

Den hærlige sussebassen til Therese vet jaggu hva han skal gjøre!

Dermed var turen en faktum, og nedtellingen begynte på 158 dager. Nå er det 3 dager igjen!!!!!!!!!

Vi skal være lenge borte, og for å kunne ta familie, venner og bekjente med på turen vår, skal vi prøve å holde bloggen oppdatert mens vi reiser. Det veldig dyrt å holde kontakt via telefon, så vi fant ut at dette måtte være en grei løsning.