Om strandliv, edderkopper og sånn..

Bloggtid igjen. Eller, egentlig var det bloggtid i går, men pga rolige dager og lite å rapportere om, så har vi tatt oss en dag ekstra for å finne litt inspirasjon.

Det er jo ferietid, så vi har slappa litt ekstra av de siste dagene. Dvs at vi må egenltig ha hatt nok å gjøre, for dagene har bare forsvunnet uten av vi vet hva som har skjedd. Vi får grave litt ekstra i hukommelsen og prøve å finne en rød trød siden sist. Skal sies at pga enorm feriemodus i leiren, så begynner dagene å flyte litt sammen, men vi avslutta lørdagen med middag sammen med Røtvoldfamilien på restauranten Red Lobster. De har visstnok god fiskemat der, men for Therese og Vilde som ikke blir hoppende glad av skalldyr var opplevelsen noe litt annet. La oss bare si det slik at de kan fisk, og det er det de kan.. For øvrig var R og B overlykkelige over å ha blitt spurt om leg for å kjøpe vin til maten. Jepp, restauranten skåra høyt hos de to etter å ha fått bekrefta evig ungdommelighet.

Søndag sto vi opp litt utpå formiddagen - liker jo å drøye han litt siden det er ferie. Fikk i oss frokost, var ikke helt i form for varme, passe tunge i hodet, men ordna oss for tur til Epcot. Kom oss ut fra hotellet, varmen slo mot oss som veggen når man entrer ei badstue, vi svetta som f.. og hasta i bilen hvor vi nesten ikke kunne få på aircondition fort nok. Turen bortover til Epcot tok vel omtrentlig 25 minutter, vi fikk parkert og lasta på oss kamera og ryggsekk og la på vandring over parkeringsplassen. Når vi sier parkeringsplassen, så må vi også nevne at den er så jævlig stor at det går tog fra bilene og til inngangen på parken. Da vi kom var det ingen tog i syne, så vi bestemte oss bare for å ta beina fatt. Greit nok, men på en litt tung dag, passe mårragretten, litt dehydrert, ja, da er turen over asfalten sabla tung i steikende sol og ingen vind. Pes!! Bomba kom da vi nærmet oss inngangen og Tom plutselig spurte Therese om hun hadde billettene. Vi understreker at sist vi brukte billettene tok Tom begge billettene i kortmappa si, så det var jo rimelig for Therese å tro at de var der enda. Men neida! Tom hadde syntes det var veldig lurt å legge de i safen på hotellet, og tro at Therese visste det uten å si det til henne. Vi gikk i stillhet tilbake til bilen, kjørte i stillhet tilbake til hotellet og hadde en trivelig dag ved bassengkanten. Kan også nevnes at løsnagl på tå nr 3 på høyre fot var sporløst forsvunnet da vi satt i bilen på tur til Epcot. Stortånagl som ikke hadde fått påfyll av lim begynte også å vise tegn på lyst til å forsvinne, da den kunne løftes opp på ene sida. Bare sånn btw.

Mandag la vi turen til Epcot igjen, med billettene tilbake i kortmappa til Tom. Ja, det ble både dobbeltsjekka og trippelsjekka før vi dro avgårde. Vi liker Epcot. Ikke mer å si om det. Tok et par rider, og en 45 minutters kinotur, hvor hele kinoen (les:STOR KINOSAL) ble kjørt på safari gjennom ulike tidsepoker i historien. Ja, hele kinosalen ble kjørt fra rom til rom. Da vi kom ut derfra, regna det sykt! Himmelen hadde åpna seg. For oss nordmenn er det jo veldig artig å oppleve slik regn. Det tok omtrentlig et minutt før vannet sto over sålene på sandalene, og klærne var gjennomvåte. Det var som å gå i en lunka dusj. Ja, så ille var det at vi måtte gå til innkjøp av regnponchoer. Artig! Vi tilbrakte hele dagen i parken, møtte fam. Røtvold utpå ettermiddagen, og vandra ilag m de. Spise god mat på italiensk restaurant.Da fyrverkeriet var begynt tok vi, Tom og Therese, turen tilbake til bilen. Det er jo sykt masse folk som skal ut fra parkene når fyrverkeriet er over, så vi var glad for å komme oss avgårde litt før rushet. Forrenten, Therese bak rattet denne dagen. Endelig hennes tur!! JUHU!!! Så gøy synes hun det er! Vi stoppa på supermarkedet for å handle litt mat, og fant jaggu også negellakkfjerner, den bare åpenbarte seg for oss. Det var siste dagen med løsnagler, men første dagen med gjennomsiktige naturlige nagler. Nail polish removern klarte ikke fjerne limet etter galskapen, så naglene hennes er nå gjennomsikte og klumpete etter det jævla limet. Aldri mer. Aldri mer! Den erfaringen legger vi i samme boks som de utallige erfaringene med selvbruningskrem. Det går bare ikke med henne. Therese - for alltid blå med naturlige nagler. Pappa Trond sier at man er glad i hverandre uansett :)

Tirsdag hadde vi planlagt å kjøre til østkysten sammen med fam. Røtvold for å kose oss på stranda. Therese lot seg rive med i drømmen om lange hvite sandstrender og krystallklart vann så langt øye kunne se, og var klar for å ligge å duppe i det varme vannet en hel dag.
Omtrentlig kl halv 11 vendte vi snuten østover mot Cocoa Beach. Therese bak rattet igjen. JUHU!  En liten times kjøretur fra Orlando. Drømmen ble snart til virkelighet for Therese. Nedtur nr 1: Spise lunsj på en sjabby plass før vi entret beachen. Beachen var laaaaang, så langt øyet kan se, med hvit, alt for varm sand. Nedtur nr 2: Umulig å gå barføtter i sanda. Vel, vi gjorde oss klar for vannet, og fikk nedtur nr 3: det var høye bølger og vannet var grått av all sanda som virvlet seg opp pga bølgene, og dermed var det umuli å se bunnen. Therese får panikk da, klarer ikke følelsen av å ikke vite hva det er hun trør på i vannet, eller treffer henne eller surrer seg rundt føttene hennes når hun trør i vannet. Ble ikke bading på henne nei. Deilig dupping i havoverflaten avlyst. Vel, Tom er jo alltid grei å ha med seg da. Kan jo ikke kalle han for noen badenymfe, så han var ikke tung å be med på strandvandring - like ovenfor vannkanten pga Thereses frykt for uklart vann. Når vi da traff på en liten krabbe-baby var det klart for henne: Strand er det samme som fjæra når vi ikke ser bunnen, og Therese er jo redd for alt i fjæra, spesielt tang og krabbene. Og skal hun omgås disse skapningene skal hun definitivt ha på seg masse klær og tykke støvler slik at det ikke er mulig for skapningene å bite henne i tærne. Definitivt ikke bading på henne idag. Da vi kom tilbake fra vandringen satt vi vel et kvarter på solsenga, fam. Røtvold var lei bading, ja, så vi gjorde oss like godt klar for å dra hjem igjen, kanskje en time, eller halvanna time etter vi kom ut på stranda. Raskeste strandturen vi har vært på. Ganske unødendig strandtur for å være helt ærlig. Men gøy for Therese å kjøre, så for såvidt greit å dra. Og så har vi jo sett andre deler av Florida på denne ferien vår.
Da vi kom tilbake til hotellet var det overskya, og 100 grader F. Egentlig ganske varmt, men siden sola ikke sto på grilling var det behagelig da vi gikk ut i bassenget og hottuben ved hotellet. Faktisk vil vi si det varme vannet var deilig.

Oi, da var vi faktisk kommet frem til onsdag. Ondag, oh herlige onsdag. Sol, varmt og solings/badings ved bassenget på hotellet. Ja, livet er herlig. Fam. Røtvold kom også hit bort for å ta del i det gode bassenget her, men måtte gi seg utpå ettermiddagen etter lunsj i 16. tida, da var stakkars Vera helt utslitt av all badinga og ville bare hjem å legge seg. Vilde ble igjen hos oss når de andre var dratt. Vi jentene bada litt til før de stengte bassenget pga lyn og torden. Jepp, en thunderstorm kom snikende. Alltid fascinerende! Vi fikk dusja oss og hentet et av dressene til Tom før vi dro på kino. Eclipse sto på menyen for oss ungdommene :) Theres fortsatt bak rattet idag, men det holdt på å ta slutt da det på tur hjem fra kinoen plutselig sto en liten edderkopp på frontruta foran henne. Det var jo mørkt ute så hun oppdaga den ikke før vi var ute på veien, mens så HYYYYYYYYL!!!! Heldigvis var lure-Tom der og slo på vindusviskeren som flytta jævelskapet ut av synsfeltet. Det naturlige var jo å forvente av edderkoppen hadde falt av bilen etter ei stund i fart, men da vi måtte bremse ned for et lyskryss skled edderkoppen så fint ned etter frontrute igjen. HYYYYYYYYL!!!!!!! På med vindusviskeren! Therese har ikke noen, ikke et eneste fint ord å si om de det styggingene. Da vi slapp av Vilde på hotellet deres måtte Tom ut å inspisere bilen for å se om edderkoppen enda var med som blindpassasjer. Ja, han måtte også inspisere før Therese turte gå ut av bilen da vi var tilbake på Championsgate. Og så måtte jo Therese også etterforske. Hun fant ikke synderen, men er enda usikker på om hun tør kjøre bil igjen. Tenk hvis den er der enda - bare har gjemt seg en liten lur plass. HYYYYYYL!!!

Ja, så var vi kommet til idag, torsdag formiddag, 5 dager igjen før vi skal reise hjemover igjen :( Tom sover enda, Therese sitter her å blogger - fortsatt med klumpete lim på neglene. Frokosten står på bordet ved siden av henne og bare venter på å bli spist. Dig in!

That's all folks!

Så for å oppsummere: Vi har late dager. Har ikke sett flere slanger. Therese er redd edderkopper, og krabber. Therese er ferdig med løsnagler. Og vi liker ikke strandliv når:

1) Sanda er så varm at man ikke kan gå barføtter i den
2) Vannet ikke er klart slik at man kan se om det er krabber eller tang eller annen sjit på bunnen.
3) Og man i tillegg er full av sand, selv uten å ha badet, på de rareste plasser når man skal tørke av seg for å kjøre hjem igjen. Det er jo ikke bare bare å få vekk strandsanda.


Dagens crazy americans: Brusbegrene man får på kino her tar godt over en liter brus, ja, vi vil nesten anta at den tok nærmere halvannen liter brus.


Så var det noen bilder:

Epcot

Epcot

Epcot

Epcot

Epcot

Japan

Japan

Cocoa Beach