Om strandliv, edderkopper og sånn..

Bloggtid igjen. Eller, egentlig var det bloggtid i går, men pga rolige dager og lite å rapportere om, så har vi tatt oss en dag ekstra for å finne litt inspirasjon.

Det er jo ferietid, så vi har slappa litt ekstra av de siste dagene. Dvs at vi må egenltig ha hatt nok å gjøre, for dagene har bare forsvunnet uten av vi vet hva som har skjedd. Vi får grave litt ekstra i hukommelsen og prøve å finne en rød trød siden sist. Skal sies at pga enorm feriemodus i leiren, så begynner dagene å flyte litt sammen, men vi avslutta lørdagen med middag sammen med Røtvoldfamilien på restauranten Red Lobster. De har visstnok god fiskemat der, men for Therese og Vilde som ikke blir hoppende glad av skalldyr var opplevelsen noe litt annet. La oss bare si det slik at de kan fisk, og det er det de kan.. For øvrig var R og B overlykkelige over å ha blitt spurt om leg for å kjøpe vin til maten. Jepp, restauranten skåra høyt hos de to etter å ha fått bekrefta evig ungdommelighet.

Søndag sto vi opp litt utpå formiddagen - liker jo å drøye han litt siden det er ferie. Fikk i oss frokost, var ikke helt i form for varme, passe tunge i hodet, men ordna oss for tur til Epcot. Kom oss ut fra hotellet, varmen slo mot oss som veggen når man entrer ei badstue, vi svetta som f.. og hasta i bilen hvor vi nesten ikke kunne få på aircondition fort nok. Turen bortover til Epcot tok vel omtrentlig 25 minutter, vi fikk parkert og lasta på oss kamera og ryggsekk og la på vandring over parkeringsplassen. Når vi sier parkeringsplassen, så må vi også nevne at den er så jævlig stor at det går tog fra bilene og til inngangen på parken. Da vi kom var det ingen tog i syne, så vi bestemte oss bare for å ta beina fatt. Greit nok, men på en litt tung dag, passe mårragretten, litt dehydrert, ja, da er turen over asfalten sabla tung i steikende sol og ingen vind. Pes!! Bomba kom da vi nærmet oss inngangen og Tom plutselig spurte Therese om hun hadde billettene. Vi understreker at sist vi brukte billettene tok Tom begge billettene i kortmappa si, så det var jo rimelig for Therese å tro at de var der enda. Men neida! Tom hadde syntes det var veldig lurt å legge de i safen på hotellet, og tro at Therese visste det uten å si det til henne. Vi gikk i stillhet tilbake til bilen, kjørte i stillhet tilbake til hotellet og hadde en trivelig dag ved bassengkanten. Kan også nevnes at løsnagl på tå nr 3 på høyre fot var sporløst forsvunnet da vi satt i bilen på tur til Epcot. Stortånagl som ikke hadde fått påfyll av lim begynte også å vise tegn på lyst til å forsvinne, da den kunne løftes opp på ene sida. Bare sånn btw.

Mandag la vi turen til Epcot igjen, med billettene tilbake i kortmappa til Tom. Ja, det ble både dobbeltsjekka og trippelsjekka før vi dro avgårde. Vi liker Epcot. Ikke mer å si om det. Tok et par rider, og en 45 minutters kinotur, hvor hele kinoen (les:STOR KINOSAL) ble kjørt på safari gjennom ulike tidsepoker i historien. Ja, hele kinosalen ble kjørt fra rom til rom. Da vi kom ut derfra, regna det sykt! Himmelen hadde åpna seg. For oss nordmenn er det jo veldig artig å oppleve slik regn. Det tok omtrentlig et minutt før vannet sto over sålene på sandalene, og klærne var gjennomvåte. Det var som å gå i en lunka dusj. Ja, så ille var det at vi måtte gå til innkjøp av regnponchoer. Artig! Vi tilbrakte hele dagen i parken, møtte fam. Røtvold utpå ettermiddagen, og vandra ilag m de. Spise god mat på italiensk restaurant.Da fyrverkeriet var begynt tok vi, Tom og Therese, turen tilbake til bilen. Det er jo sykt masse folk som skal ut fra parkene når fyrverkeriet er over, så vi var glad for å komme oss avgårde litt før rushet. Forrenten, Therese bak rattet denne dagen. Endelig hennes tur!! JUHU!!! Så gøy synes hun det er! Vi stoppa på supermarkedet for å handle litt mat, og fant jaggu også negellakkfjerner, den bare åpenbarte seg for oss. Det var siste dagen med løsnagler, men første dagen med gjennomsiktige naturlige nagler. Nail polish removern klarte ikke fjerne limet etter galskapen, så naglene hennes er nå gjennomsikte og klumpete etter det jævla limet. Aldri mer. Aldri mer! Den erfaringen legger vi i samme boks som de utallige erfaringene med selvbruningskrem. Det går bare ikke med henne. Therese - for alltid blå med naturlige nagler. Pappa Trond sier at man er glad i hverandre uansett :)

Tirsdag hadde vi planlagt å kjøre til østkysten sammen med fam. Røtvold for å kose oss på stranda. Therese lot seg rive med i drømmen om lange hvite sandstrender og krystallklart vann så langt øye kunne se, og var klar for å ligge å duppe i det varme vannet en hel dag.
Omtrentlig kl halv 11 vendte vi snuten østover mot Cocoa Beach. Therese bak rattet igjen. JUHU!  En liten times kjøretur fra Orlando. Drømmen ble snart til virkelighet for Therese. Nedtur nr 1: Spise lunsj på en sjabby plass før vi entret beachen. Beachen var laaaaang, så langt øyet kan se, med hvit, alt for varm sand. Nedtur nr 2: Umulig å gå barføtter i sanda. Vel, vi gjorde oss klar for vannet, og fikk nedtur nr 3: det var høye bølger og vannet var grått av all sanda som virvlet seg opp pga bølgene, og dermed var det umuli å se bunnen. Therese får panikk da, klarer ikke følelsen av å ikke vite hva det er hun trør på i vannet, eller treffer henne eller surrer seg rundt føttene hennes når hun trør i vannet. Ble ikke bading på henne nei. Deilig dupping i havoverflaten avlyst. Vel, Tom er jo alltid grei å ha med seg da. Kan jo ikke kalle han for noen badenymfe, så han var ikke tung å be med på strandvandring - like ovenfor vannkanten pga Thereses frykt for uklart vann. Når vi da traff på en liten krabbe-baby var det klart for henne: Strand er det samme som fjæra når vi ikke ser bunnen, og Therese er jo redd for alt i fjæra, spesielt tang og krabbene. Og skal hun omgås disse skapningene skal hun definitivt ha på seg masse klær og tykke støvler slik at det ikke er mulig for skapningene å bite henne i tærne. Definitivt ikke bading på henne idag. Da vi kom tilbake fra vandringen satt vi vel et kvarter på solsenga, fam. Røtvold var lei bading, ja, så vi gjorde oss like godt klar for å dra hjem igjen, kanskje en time, eller halvanna time etter vi kom ut på stranda. Raskeste strandturen vi har vært på. Ganske unødendig strandtur for å være helt ærlig. Men gøy for Therese å kjøre, så for såvidt greit å dra. Og så har vi jo sett andre deler av Florida på denne ferien vår.
Da vi kom tilbake til hotellet var det overskya, og 100 grader F. Egentlig ganske varmt, men siden sola ikke sto på grilling var det behagelig da vi gikk ut i bassenget og hottuben ved hotellet. Faktisk vil vi si det varme vannet var deilig.

Oi, da var vi faktisk kommet frem til onsdag. Ondag, oh herlige onsdag. Sol, varmt og solings/badings ved bassenget på hotellet. Ja, livet er herlig. Fam. Røtvold kom også hit bort for å ta del i det gode bassenget her, men måtte gi seg utpå ettermiddagen etter lunsj i 16. tida, da var stakkars Vera helt utslitt av all badinga og ville bare hjem å legge seg. Vilde ble igjen hos oss når de andre var dratt. Vi jentene bada litt til før de stengte bassenget pga lyn og torden. Jepp, en thunderstorm kom snikende. Alltid fascinerende! Vi fikk dusja oss og hentet et av dressene til Tom før vi dro på kino. Eclipse sto på menyen for oss ungdommene :) Theres fortsatt bak rattet idag, men det holdt på å ta slutt da det på tur hjem fra kinoen plutselig sto en liten edderkopp på frontruta foran henne. Det var jo mørkt ute så hun oppdaga den ikke før vi var ute på veien, mens så HYYYYYYYYL!!!! Heldigvis var lure-Tom der og slo på vindusviskeren som flytta jævelskapet ut av synsfeltet. Det naturlige var jo å forvente av edderkoppen hadde falt av bilen etter ei stund i fart, men da vi måtte bremse ned for et lyskryss skled edderkoppen så fint ned etter frontrute igjen. HYYYYYYYYL!!!!!!! På med vindusviskeren! Therese har ikke noen, ikke et eneste fint ord å si om de det styggingene. Da vi slapp av Vilde på hotellet deres måtte Tom ut å inspisere bilen for å se om edderkoppen enda var med som blindpassasjer. Ja, han måtte også inspisere før Therese turte gå ut av bilen da vi var tilbake på Championsgate. Og så måtte jo Therese også etterforske. Hun fant ikke synderen, men er enda usikker på om hun tør kjøre bil igjen. Tenk hvis den er der enda - bare har gjemt seg en liten lur plass. HYYYYYYL!!!

Ja, så var vi kommet til idag, torsdag formiddag, 5 dager igjen før vi skal reise hjemover igjen :( Tom sover enda, Therese sitter her å blogger - fortsatt med klumpete lim på neglene. Frokosten står på bordet ved siden av henne og bare venter på å bli spist. Dig in!

That's all folks!

Så for å oppsummere: Vi har late dager. Har ikke sett flere slanger. Therese er redd edderkopper, og krabber. Therese er ferdig med løsnagler. Og vi liker ikke strandliv når:

1) Sanda er så varm at man ikke kan gå barføtter i den
2) Vannet ikke er klart slik at man kan se om det er krabber eller tang eller annen sjit på bunnen.
3) Og man i tillegg er full av sand, selv uten å ha badet, på de rareste plasser når man skal tørke av seg for å kjøre hjem igjen. Det er jo ikke bare bare å få vekk strandsanda.


Dagens crazy americans: Brusbegrene man får på kino her tar godt over en liter brus, ja, vi vil nesten anta at den tok nærmere halvannen liter brus.


Så var det noen bilder:

Epcot

Epcot

Epcot

Epcot

Epcot

Japan

Japan

Cocoa Beach

Løsnagler og drama i Disney Magic Kingdom

Ja, da var det visst på tide å fylle inn noen nye ord i bloggen vår.

Vi starter med å gratulere Bestefar Bernt og Bestemor Margit med Gullbryllupsdagen de hadde i går. 50 år, det er jammen lenge det :) Grattis til de to turtelduene på Husøya. Glad i dere! :)

Vel, vi starter der vi slapp sist. I 24 og et halvt år har Therese unngått dette med løsnagler, men må jo innrømme at hun har syntes mamma sine hender har sett beautifulle ut når hun har klistra på disse unaturlige hvite naglene. Tirsdag kveld da vi var på supermarkedet for å handle litt mat, dumpet vi plutselig over noen fine løsnagler til både finrer og tær, og ja, de var så billige at Therese fant ut at hvorfor ikke. Ja, hvorfor ikke?
Da vi var vel tilbake på hotellrommet fant Tom frem leken sin, og Therese satte seg ned i sin egen beautisaloon. Prøvde ut, og limte fast. Joda, Therese må innrømme at hun aldri har hatt så fine tær, vil påstå tærne virker betydelig mye lengre enn de i virkeligheten er. Må spesielt trekke frem den fine lilletåa som nå har en nagl på i allefall en halv cm. Det er jo en helt ny verden for tåa, som ellers er nærmest usynlig og naturlig har så liten nagl at den ikke vises. Ja, det er amazing. Men så var det det med stortåa. Det Therese prøver å ikke tenke så veldig på, men ikke klarer å unngå å legge merke til hver gang hun ser på den. Ja, naglen som er limt på stortåa er altså et nr for stor! Det føles tidvis som om hun har en liten tvskjerm der nedpå. Men hva kunne vel Therese vite når det bare var tre str på stortånagler med i pakken, og den minste, i allefall den hun trodde var den minsta, var litt for stor. Jo, da må man bare lime den på likevel. Resten av tånaglene ble fint limt på, i rette str, men da Therese skulle pakke sammen sakene, oppdaga hun et par stortånegler som var enda mindre nederst i pakken. Da ser hun ned på de som er limt på, ja hun ser speilbildet av seg selv i de, og innser at hun de som ligger nederst i pakken hadde vært de perfekte stortåneglene for henne. Dermed var det gjort, hver gang hun ser på tærne, er stortåa den eneste hun ser. Dette er første grunn til at hun har holdt seg unna dette tøvet i alle årene tidligere.
Den andre grunnen kom halvanna døgn senere. Da hadde hun gått en hel dag og lekt jålete dame i byen og var klar for enda en dag som fin dame. Men da vi skulle ut av bilen ved supermarkedet slo denne stortånaglen seg vrang igjen. Som nevnt er den jo litt for stor, og stikker dermed litt lengre frem på tåa enn Therese er vant til, og dermed, vips, så hadde hun skrapt tånaglen borti bildøra på tur ut av bilen. Uhellet var ute, naglen var løs. Da bare det inn på butikken på utkikk etter lim. Hun kunne jo ikke gå rundt en dag med 9 fine tånegler og en, vel, naturlig en. Joda vi fant lim etter å ha saumfart hyllene med kosmetikk. Vel fremme ved bilen igjen var det å lure seg med foten opp i baksetet slik at vi fikk limt på herligheten igjen. Therese stressa og pakningen med limet var vanskelig å åpne; Oi, der løsna tommelnaglen også. Så, med en labb i baksetet, en labb ute på parkeringsplassen og rumpa rett til vers ut fra bakdøra utøvde hun førstehjelp på plastnaglene, mens hun gjentok høyt til seg selv at akkurat dette er grunnen til at vi ikke bruker sånn her tøv.
Tredje grunnen til at vi ikke bruker løsnagler kom samme kveld. Da løsna neglene på hendene såpass at hun fikk av de 9 som ikke hadde fått påfylt lim tidligere på dagen. Vi har ikke klart å oppdrive neglelakkfjerner, så dermed har hun gått i en dag med en nydelig tommelfinger med laaaang fake nagl, og 9 naturlige negler klumpete med lim, og det som skal være hvitt på neglene har sett gjennomsiktig ut pga den unaturlige hvite løsnaglen som ikke ville komme av. Nydelig, amazing! Heldigvis klarte Therese å rive den av på formiddagen idag. Derfor bruker hun ikke løsnagler. Tærne seg fortsatt nydelig lange ut, men vi venter bare på at de også skal begynne å falle av. Ja, så lenge var Therese i naggelparadis.

Jaja, onsdag formiddag dro vi på besøk til Beate med familie som nå var ankommet Orlando. De bor omlag 15 minutter med bil fra oss. Der kosa vi oss lenge ved bassengkanten under parasollen, før vi dro å spiste lunsj/middag. På kvelden dro Tom og Ronny for å fikse leiebil til dem, mens Therese ble med jentene som skulle stæsje seg litt opp før vi dro til Downtown Disney. Maaaan, de to eldste der vet å stæsje seg. Ja, 3-4 hyr var prøvd før de omsider bestemte seg - og der satt Therese med bassenghår fylt med solfaktor slik at det delte seg nydelig selv om håret var dratt bak i en helt nydelig hestehalekul i nakken. Jaja, enkelte ganger må man bare ikke tenke på hvordan man ser ut, bare ha det gøy heller. Så slik dro vi avgårde til Downtown Disney. Det var blitt såpass sent at det var mørkt ute, så i grunnen var det jo veldig fint å se alt der nede. Det er jo pyntet med fine lys å sånn der amerikansk stæsj, men i den klamme varmen og de enorme folkemengdene som var der, så må i allefall Therese si at hun ikke tror hun drar tilbake dit med det første.

Neste dag, vi snakker da om den 24. juni, satte vi, Tom og Therese, kursen for Florida Mall igjen. Vi måtte jo få kjøpt inn denne dressen til bryllupet til Tom. Tom hadde surfa og funnet hvilken butikk han skulle på for å finne seg dress, men da vi kom dit hadde de ikke det vi var ute etter. Heldigvis er jo kjøpesenteret så stort at det var bare å vandre videre. Vi endte opp på Dillards hvor vi fant en fin Ralph Lauren dress, men de hadde ikke vester å selge til, så vi måtte se litt videre. Omtrent 5 butikket bortenfor ramla vi inn på en Italian Moda, for vi fant en veldig fin tuxedo. Summa sumarum så endte det med at vi kjøpte både tuxedoen og dressen før vi dro derfra. Nå er de bare hos tailor for å få de tilsydd før i får hentet de i neste uke. SUKK for en fin mann Therese har!

Etter at Tom hadde tilbrakt flere timer i prøverom (!) gikk turen videre til Disney Magic Kingdom hvor vi traff på Beate med familien igjen. Der vandra vi rundt i flere timer, prøvde flere rides før vi gikk for å spise i prinsesseslottet på kvelden. Vel, vi trodde i allefall vi skulle spise der, men det viste seg at restauranten var utsolgt i flere uke fremover. Vi ble da enige om å si oss ferdig i parken for denne gang. På tur ut fra prinsesseslotten var det dramatikken slo til. Therese be påkjørt av ei dame på sånn der elektrisk rullestol/rullestolsykkel. Først var det bare en dult i baksida av foten, men da dama som satt på denne rulledingsen sikkert skulle prøve å stoppe, må hun har trykket på feil knapp for hun gassa på og kjørte opp etter leggen til Therese. Man skal jo alltid vise hensyn og være vennlige mot funksjonshemmede, men i gjerningsøyeblikken var det nr. for at Therese ikke snudde seg og drefsa kjøretøyet og dama rett til #/%(&#. Så jævli forbanna blir man jo når de ikke stopper enda man har romt AU høyt flere ganger. Heldigvis klarte Therese å berske seg, gå to skritt fra dama og si at alt var ok, før hun rusha videre. Heldigvis ble det bare skrapt av litt hud og blod bak på hælen, enda kjøretøyet var langt opp etter leggen på henne.
Jaja, sånn kan det gå. Magic Kindom var virkelig en fin park, skulle gjerne vært der til parken stengte og fått med oss fyrverkeriet og mer til, men vi var sliten, sulten og det ble så folksomt på kvelden at det var på tide å komme seg derfra.

Så var vi kommet til å i går. I går var en skikkelig schlumm dag. Sov lenge, og fikk besøk av Beate med fam ved bassenget her. Kosa oss mye og bada enda mer. Var ute i flere timer, før vi i 6 tia dusja og dro på outletsenteret alle ihop. Mere shopping. Egentlig første gang på shopping ilag med Tante Beate. Etter et par dager ilag med henne her, og etter turen på senteret i går hvor hun kunne brukt hele kvelden på en butikk med å prøve alt de hadde og ta på alle stoffene og se på alle de fine klærne, er det bare en ting å slå fast: Hun er så lik bestemor Margith at det skal nesten ikke være mulig. Therese kunne skrevet en hel bok med parodi av de to, men vi begrenser oss til å bare se at det like. Meeeeeeget like... veeeeldig like... ja det er veldig morsomt å se.

Jaja, så var vi kommet til idag, som har vært en sabla lat dag. Vi er ikke kommet oss ut av rommet, og vi er nå midt på dagen. Deilig å ta det med ro på ferie! :) Nå skal vi legge videre slagplan.

Så for å oppsummere: Vi har på og like ikke løsnagler, koser oss på ferie, og Beate er lik Signora.

Dagens crazy americans: Vi klarer ikke å styre oss, og må bare se og se og se på de fine leopardbadedraktene, og dongerishortsene på menn som er dratt langt over navlen. We're lovin' it! :)

Så litt bilder:

Tom med leketøyet sitt.

Downtown Disney

Downtown Disney

Downtown Disney

Downtown Disney

Disney Magic Kingdom

Disney Magic Kingdom

 

Disney Magic Kingdom

 

Disney Magic Kingdom

Disney Magic Kingdom: Parade

Disney Magic Kingdom: Parade

Disney Magic Kingdom: Captain Jack Sparrow

Disney Magic Kingdom: Huset til Minni Mus

Og helt til slutt, Disney Magic Kindom: En liten stor kar som spiste lunsj sammen med oss.

Hva har Jens Stoltenberg, Suri Cruise og Tom Svendsen til felles?

Sett overkrifta før? For et par uker siden, eller noe sånn, kunne vi lese overskriften Hva har Jens Stoltenberg og Suri Cruise til felles? øverst på nettavisa til VG. Ja, alle fikk nok med seg at Jens Stoltenberg satt askefast i New York og twittra utav bare julingen fra sin nyanskaffede iPad. En mnd sendere kunne VG rapportere at Suri Cruise delte interessen for iPad med statsministeren vår, ja VG fant altså saken så viktig at den fikk plass nesten øverst på nettavisa, og saken sto lenge med feit skrift slik at alle skulle få med seg denne viktige nyheten. Vel, nå kan vi rapportere at Tom, i likehet med både Stoltenberg og Suri, elsker å leke med det nye leketøyet sitt. Etter å ha stått på ventelista i Applestoren her i Orlando i 4dager kom endelig mailen med beskjed om at iPaden vår kommet i butikk og måtte hentes idag. Vi hadde knapt fått skylt med frokosten med litt appelsinjuice før vi satt i bilen på tur til Florida Mall for å kjøpe oss ny leke:)

Vel, det var begynnelsen på dagen idag, men det er jo noen dager siden sist vi blogga så vi får begynne tilbake på den dagen. Da snakker vi om den 20. juni, søndag. Ja, det er på søndager vi kjenner at vi virkelig er glad for vi bor i Norge, for her borte har alle butikker åpent, ja alt er åpent på søndager også. Og da er det ikke snakk om bare 10-14 liksom, det er 10 - 10. Vi kjenner vi synes litt synd på de som må jobbe på disse dagene, men likevel benytter vi oss av åpningstidene og shopper som gale sent en søndags kveld. Denne søndagen dro vi på outlet senteret her i Orlando, ca 20. minutter med bil fra hotellet vårt. Som vanlig er senteret stort og flott. I utg. pkt var vi ikke helt i shoppemodus, men vi måtte jo komme oss i gang med søkenen etter bryllupsdressen til Tom. Vel, den perfekte dressen fant vi ikke, men vi fant mye annet. Første butikken vi falt for var adidas factory store. Kom ut derfra med 3 t-skjorter til Tom, hver sitt par nye sko, strandveske, og maaange ankelsokker, til og med Tom kjøpte seg ankelsokker til sine nye sko - han har i en årrekke antydet at det var femi med mannfolk som brukte ankelsokker. Vel, han har nå spist sine egne ord. Hihihi.. Dermed var vi definitivt innstilt på mer shopping. Vi tussla videre, og ramlet inn på en butikk som het Dressbarn, hvor de hadde syyyykt mange fine klær til damer. Therese falt pladask for alt de hadde. Tom tok bare med seg iphonen hennes med sodukoen ut og satte seg på en benk og ventet. Og ventet. Og ventet. Og ventet. Til slutt måtte han gå inn å opplyse om at det nå var 45 minutter siden hun gikk inn i butikken. Jaja, hvem vil vel forlate en butikk hvor de får oss kortvokste med syltalabber til å føle oss som longlegged gæls? Etter enda 20 minutter forlot vi butikken med to store vesker fylt med 4 nye selskapskjoler, ny jakke, ny håndveske og nye finsko. Skal man være fin så skal man være fin, og det var jo så sykt billig at det var nesten ikke merkbart på pengpungen. Må tilbake dit ja!! Vel, plutselig var det blitt mørkt ute, og vi vendte oss fnistrende hjemover. Ja, man fniser når man har gjort et så stort påfyll i på garderoben. Man fniser masse. Begge toen.

I går våknet vi, som alle andre dager, til sol og fint vær. Nå var det dags for kroppsgrilling igjen. På med marinaden, bikini/shorts, og av gårde med oss til poolen. Vi fikk heldigvis plass ved voksen bassenget, med behagelige solsenger, og en nydelig stillhet. Snakk om varme! Det var øyeblikk da Therese lurte på om noen hadde montert tappekrane i nakken hennes, så heavvy rant fra av henne. Luftfuktigheta gjør det jo ikke bedre. Men da gjør det seg med en dukkert i det svale, rolige bassenget. Som vanlig var hun å finne mer under bassengkanten enn over. Ikke rart egentlig når det er "stoler" i bassenget som man kan sitte og sole seg på. Så behagelig, så deilig! Ja, det skjedde til og med at Tom duppa utti et par ganger. Da klokka nærmet seg 15.00 var det nok sol for vår skandinaviske hud. Vi brukte en liten halvtime på å legge slagplanen for resten av dagen, og da var det bare på med lørvene og i bilen med oss. Vi var klar for Disney Animal Kingdom. Jepp, vi har vært på jungelvandring, en snartur innom Asia, og en lengre safari over Afrikas sletter. Been there, done that. Skal prøve å få med noen bilde fra ferden.


Ja, så var vi kommet til idag. Dagen idag begynte med innledningen på dette innlegget. Da vi kom tilbake fra Florida Mall stoppa vi innom supermarkedet for å handle inn mer vann, og det var da vi oppdaga det som beviser at amerikanerne er noen steg foran oss på et par fronter (merk likevel: ikke matfronten): Det var på tide å bunkre mer solkrem, og vi fant et stort utvalg av diverse faktorer fra spf 30 til spf 100!, og kjøpte en spray med 30. Da vi kom hjem og skulle prøve den ut oppdaga vi det unike med denne sprayen: Man trenger ikke smøre den ut, og man rekker selv å spraye hele kroppen alene! Ja, ryggen også! Snakk om fantastisk oppfinnelse!! JIPPI! Videre fortsatte dagen med solings, eller egentlig mer svømmings. Therese elsker å ligge å duppe uti vannet som en kvalross som prøver seg på synkronsvømming. Kan det bli flottere? :)
Rundt kl. 15. pakka vi sammen og smatt inn på hotellet igjen. Det kom noen forferdelig mørke skyer sigende. I 17. tida var det sol igjen, men da var det blitt så sent på dagen at vi orket ikke hive på oss badestasen igjen.
Tidligere idag fikk vi sms fra tante Beate om at de var ankommet Detroit, og ventet på at flyet videre til Orlando skulle gå derfra nå i ettermiddag. De kommer altså, tante, onkel, Vilde og Vera, også hit til Orlando for å feriere. Vi skal ikke bo på samme hotell, men de skal vel også holde til her i området - Disney Celebration Area.


Vel, da var vi kommet frem til skrivende stund, Tom sitter i stolen og leker med den nye leken vår, og Therese sitter her og skriver og skriver og skriver. Og nå skal hun finne frem litt bilder å dele med våre lesere.



Så for å oppsummere: Shopping, soling, kvalross som øver på synkronsvømming. Oppvisning i poolen her 5. juli kl. 15.00. Kom å se! :) Og la oss ikke glemme at vi har mye til felles med Stoltenberg og Suri Cruise.


Dagens crazy americans: 20 slicer med turkey-skiver i en club sandwich. Og potetgull til. Kan det bli verre?


Så var det bildene:

Innkjørselen til Disney. Veinettet selv i Disney World er enormt.

Bildet snakker vel for seg selv vil vi tro.

Visdomstreet eller hva det nå var de kalte det. Inni stammen var det 3D kino om bugs. Therese hater 3D kino, og gjemmer seg i armen til Tom helt til det er ferdig. Men ja, det er jo jævlig kult.

Asia: Ser dere apa på bildet? Nei, ikke vi heller..

Asia: Men der var den...

Asia: Komodo Varan (usikker på om det er sånn det skrives, men sånn lyder det i nøtta til Therese), verdens største drage. Ekstremt giftig.

Asia: Dudududududududu batman!!!

Asia: Tiger.

Afrika: Flodhest. Det var visst ganske unikt at den var oppe av vannet.

Afrika: Flodhest i vannet.

Afrika: Cettle og Giraff.

Afrika: Elefant.

Afrika: ja, hva er dette for noen luringer?

Afrika: Vår nye kompis.

Afrika: Næmmen, er det Bambi? Tro hva han drakk i går?

Afrika: Dyr.

Afrika: Neshorn.

Afrika: Simba.

Asia: Mount Everest.

Vel fremme i Orlando

Min damer og herrer, velkommen ombord på denne flighten TBTS som tar oss til Orlando, Kissimmee og Championsgate. Før avgang ber vi deg feste setebeltet, rette opp stolryggen og slå opp bordet foran deg. Vi ber deg vennligst følge med på sikkerhetsprosedyrene: Setebeltet festes, strammes, og åpnes slik. Skulle trykket i kabinen falle vil du trenge oksygen - åpn nærmeste vindu. Ved overoppheting vil du trenge nedkjøling - Under hvert sete finnes en livvest. Trekk vesten over hodet, fest snoren rundt livet, trekk i de røde stroppene og vesten blåses opp - hopp i badekaret. Alt elektronisk utsyr må være avslått under avgang og landing. Bloggen kan til enhver tid lukkes ved å trykke på krysset øverst i høyre hjørne. Da takker kaptein Tom og Therese for oppmerksomheten og ønsker deg en behagelig reise. Flytiden er beregnet å vare til 7. juli .2010. Været i Orlando er skiftende godt med sol, regn, varme, skyer og thunderstorms. Ready for take-off.

Reisa har vært lang, Tromsø- Oslo-London- New York-Orlando-Chamionsgate, med en liten overnatting på 5 små timer i New York før ferden gikk videre. Turen over dammen gikk heldigvis greit, takket være kontinuerlig tilgang på øl slik at kropp og sjel ble avslappa nok til å dubbe av et par timer. Deilig! :)
Etter å ha sittet 6 og en halv itme i jumbojeten var det verre å komme i flyet som skulle ta oss videre til Orlando. Therese mener det føltes som om de hadde stappa en saueflokk inn i sardinboks og sendt opp i lufta.. Vel, flyet var nok egentlig like stort som de vanlig sas- og Norwegianflyene i Norge er, men når man var blitt vant til den enorme jumboen så var det ikke til å unngå å merke forskjell. Det var faktisk øyeblikk da Therese trodde hun hang utfor flyet.. men men, hun klamra seg fast i stolen og kom seg trygt ned på bakken igjen.

Da vi landa i Orlando var været fint, Sol og varmt og klamt, men da vi satt i shutteln på tur til Championsgate møtte vi på lokale byger, og da vi kom frem til hotellet slo været helt om. Himmelen åpnet seg. Det er jo faktisk litt morsomt å få oppleve slikt vær, og man må jo regne med at det kan komme siden det er tornadoseson her borte. Men gud som det regner.. Therese kan ikke komme på en overdrivelse stor nok til å beskrive været, det må bare oppleves. Det kommer så plutselig, vår herre slå på kranen og hårfønern samtidig og innimellom mister han hårfønern ned i badekaret og vips så lyner og tordner det. Fascinerende uten tvil.

Det var for så vidt heilt greit at været slo om denne dagen. Vi var trøtte og slitne etter den lange reisa, og mmåtte plukke opp leiebilen samme dag.. Vi har leid bil under hele oppholdet for å komme oss omkring, og avstandene her er så store at taxilivet blir dyrere enn å ha bil tilgjengelig til en hver tid. Det er jo utrulig deilig, og lettvindt å kunne kjøre hvor man vil akkurat når det passer oss. Leiebilen var jo helt grei den, vi fikk en Lacrosse. Ja Therese har heller aldri hørt om dette merket, men sånn er det jo her borte.. de har biler og modeller som vi ikke har hjemme i Norge. Så, altså en Lacrosse, god å kjøre, hvit, fin inni og jævlig kul uttanpå. Har funnet et lite bilde på nett av den:

Første dagen brukte  vi stort sett til å kjøre rundt i byen. Var innom Florida Mall en snartur, fikk i oss en matbit og kjørte omtrentlig videre igjen med en gang. Dvs at Florida Mall er så sykt stort at det tok 30 minutter å gå fra ene siden til andre siden og tilbake til ene siden igjen. Men vi kom oss altså inn og ut derfra så raskt som mulig. Da vi nærmet oss hotellet vårt igjen, oppdaget vi heldigvis at det var et litt mindre kjøpesenter bare en liten halvkilometer fra hotellet vårt. Der fant vi også et supert supermarked hvor de selger vanlig mat. Vi var omtrentlig overlykkelig over å finne det.

I går våknet vi i 8 tida, uthvilt og klar for en ny dag. Sola skinte og vi spiste frokost før vi fylte kroppene med solkrem og vandra i til bassenget. O'herlige sol og varme.. det var dette vi kom hit for å gjøre. Therese synes jo det er enda bedre at det faktisk er så varmt at Tom også må bade innimella. Therese elsker å bade, og enda mer elsker hun å gjøre det ilag med Tom.

Vi holdt ut 3 timer på solsenga før vi bestemte oss for å heller gå ut å finne oss lunsj. Vel, det var på med mere solfaktor, og så la vi på vei. Området her er veldig rolig, fint beplantet, og ved gang og sykkelstien er det tett skog med sump bak de fine buskene. Da vi var bare noen 100 meter fra kjøpesenteret fikk Therese et av sine livs opplevelser. Ja, det var en drøm som gikk i oppfyllelse, en ting på lista over ting hun skal gjøre før hun dør: Vi møtte på en SLANGE i det fri!!!!!!!!!!!! For et kick!!!! En SLAAAAANGEEE! Det var nr før hun ikke begynte å hoppe og danse på veien, så gøy var det. For et kick!!! En SLAAAANGE!!!
Egentlig vil man jo fortelle at vi møtte en diger pytonslange som kom etter oss og neste spiste oss, men vi må nok heller fortelle at vi møtte på en liten svart sak som kom over gang og sykkelstien. Den var sikkert ikke mer enn en liten halvmeter, men tok en liten pause i gresset ved veien slik at vi fikk sett på den før den ålte seg inn i skogen. Såååå jæææævli kuuuult!!! Therese følte seg et lite øyeblokk som den nye Snake-catchern på Discovery Channel.  Selvfølgelig har man ikke med seg fotoapparatet når man får slike store øyeblikk. Man uansett, det går neppe i glemmeboka med det samme.

I dag har vi ikke gjort så veldig mye, annet et den generelle livsnytinga vi er innstillt på. Men om opplevelsen med slangen ved kjøpesenteret i går var stor, så fikk Therese en enda større opplevelse idag. Vi møtte nemlig slange nr 2 ved bilen vår utenfor hotellet. Det var en svart tynn sak, omtrentlig en meter lang, og den ble angrepet av en forholdsvis liten fugl. Therese klarte ikke styre seg av begeistring idag: la på sprang rundt bilen mens hun ropte til Tom at hun så en slange, ble stående å nærmest hoppe ved siden av bilen mens hun så på angrepet og snakka alt for høyt. Ja, da det hele var over så nok de fleste på parkeringsplassen på henne og forsto nok ikke at det dreide seg om en slange. Therese er nå den selvutnevnte slangecatchern på Discovery channel. Uten tvil. På rett sted til rett tid.. uten kamera yet again. Vil heretter har kamera med hvor enn vi drar.

Så for å oppsummere: Vi møtte slange nr 1 på tur igår, og slange nr 2 ved bilen idag. HURRA!!!!

Dagens crazy americans: De klipper gresser så syyyykt kort og rett ved gang og sykkerstien at det er ikke antydning til at et eneste gressstrå rekker inn på veien. It's crazy.

Skal prøve å slenge inn noen bilder her på slutten.

Oppkjørselen til hotellet, sjekk den rett gresskanten ved gang og sykkelstien.

Hotellet vi bor på: Omni resort at Champions gate.

Vi får varm kaffe/kakao og brus levert på rommet hver morgen. Deilig, rolig start på dagen.

Det er ikke med sukkerbiter til kaffen/kakaoen her, her får man mini marshmallows. Tom lagde kakaoen til Therese første dag og fylte koppen med marshmallows. Therese kjenner at hun ikke vet helt hvordan marshmallows skrives.

Regnværet første dagen.

Det er veldig vanskelig å få tatt bilde av lyn, men i går klarte vi det med vårt nye kamera.

Her er samme lynet som på bildet ovenfor.

5 dager igjen!!!!!!!!!!!!

Vi starter med noen gratulasjoner, det er mange som har bursdag nå i juni:
Vi gratulerer tante Mona, onkel Ståle, Sandra, Lina, Mamma Laila, Sander og Mamma Gørill!!

Jaaaaa, eller egentlig vil vi skrike JIPPI!!! for nå er det bare 5 dagen igjen til vi vender snuten sydvestover. Torsdag 17. juni starter ferden, vi har altså bare 3 arbeidsdag igjen før vi legger ut på reisen. Og prøv å jett om vi er klare for ferie.. ferie, sol, varme og ekstrem livsnyting på høyt nivå. Aaahh som vi skal kose oss. Vi er egentlig allerede i feriemodus, oppe til langt på natt så vi må ha oss en liten lang middagskvil på ettermiddagen for å klare å holde døgnrytmen. Livet er herlig!

Planene for pakking av kofferter er allerede lagt, sommerklær er prøvd, et par nye shortser er kjøpt til Tom, og ja vi skal ikke legge skjul på at d har blitt noen nye hyr til Therese også. Pga behov for jevn brunfarge satser Therese i år på litt stroppeløs stil, noe som er ganske nytt for henne. Hun er egentlig forberedt på å føle seg litt uvel, ja man kan nesten si litt darrig på ferie. Hva gjør man ikke for å bli fint til bryllupet? Neida, det er vel mest bare uvant for henne. Ellers er frysyrene våre frisert, solkrem, aftersun og andre apoteknødvendigheter kjøpt inn.. og ja, la oss ikke glemme aloe vera gel'n - det er forventet noen dager med hummerfarge, så vi er godt forberedt. Det eneste vi ikke har avklart helt enda i forbindelse pakkinga, er hvordan vi skal begrense antallet sko som Therese vil ha med seg. Per idag er hun oppe i 6 nødvendige par, så vi jobber med å redusere antallet til 3-4 par. Vi får se, vi får se.. selv mener hun jo at siden Tom bare trenger 2-3 par med seg, så brude det jo være plass i hans koffert til et av hennes par.. hmm.. tanken hennes er ikke så dum. Vi får se, vi får se..

17. juni starter altså ferden, Tromsø-Oslo-London-New York-Orlando. Vi skal overnatte ei natt i New York før ferden går videre tidlig på morgenkvisten fra New York til Orlando. Vi når altså målet 18. juni, og Tom har allerede planene klar for å anskaffe seg iPad samme dag. Den søte sukkerklumpen til Therese (ja, vi snakker enda om Tom) har virkelig jobba med seg selv denne våren for å motstå fristelsen til å gå til anskaffelse av iPad her i Norge hvor den koster omtrentlig dobbelt så mye som i Usa, og vi må vel si han har gjort en formidabel jobb med seg selv! Men iPad-sprengen hans er nok med på å fremkalle reisespreng hos han også, han som ellers er så rolig at ei mygg kunne stukket han på nesen uten at han reagerte på det. Nå drømmer han om den neste hver natt, kan tro han er klar for å få seg nytt leketøy. Jaja, arti for ungan! Therese må jo innrømme at hun også gleder seg til å få låne leken til Tom. 18. juni håper han å ha den på plass.

20. juni kommer tante Beathe med familie også til Orlando for å feriere. De skal ikke bo på samme hotell som oss, men det blir likvel veldig koselig å ha litt selskap på ferie. De er jo avslappede typer de også, så det ligger an til mye moro og fliring.
Ellers ser vi frem til mye solslikking, shopping, og fornøyelsesparker. Orlando er underholdningsmekka, så vi forventer å ikke kjede oss på reise.

Vi fortsetter nedtellingen, husrydding, klesvask og arbeid helt til onsdag, så tar vi ferie. Jippi!! Vi ses.

Tom&Therese utforsker verden fortsetter...

Jajaja, det er lenge siden, men vi begynner på han igjen nå.

Endelig har vi bekka mai måned, og sommeren nærmer seg med stormskritt. Woiwoi så gla vi er for det! :)



Men før vi går videre må vi bruke en linje eller to på å GRATULERE ALLE MED DAGEN!! HURRA FØRR 17. MAI!!!! Vi feirer dagen med å heise flagget og måkke vekk kattesjitn som er kommet frem når snøen har tint. Måtte alle få en like fin dag!


I sommer har vi masse på agendaen:



Første reisen er allerede overstått. Vi har tilbrakt dagene før nasjonaldagen i Bodø, hvor familie og venner har vært samlet for å feire konfimasjonen til søskenbarnet til Therese, Hanne Parelius. Vi reiste nedover på kvelden onsdag 12. mai, og sjekka inn på Radisson Blu. Ah, hotellivet er hærlig! Dagene ble brukt til å feire konfirmasjonen, traske i butikkene, spise god mat og drikke, besøke familien, og det man bare må ha med seg når man besøker Bodø: Flymuseet. Det som imponerte Therese mest på Flymuseet var at de faktisk har klart å få sånn gammel-lukt i dette museet hvor det bare et utstilt fly og andre metallsaker. Ja, vi snakker om sånn gammel-lukt som det er i vanlige bygdemuseum. Imponerende! Det må kun være i Norge at man klarer å få dette til på et FLY-museum. Ja, vi må si det igjen, på et F L Y museum. Eneste luktendringa vi fant der var i et gammelt "Sydenfly" hvor plasten i innredningen enda luktet av dameparfyme. Man kan jo bare tenke seg til den intense parfymelukta som har vært på reisene ettersom det enda hang igjen i plasten - ja i plasten, det var ikke noe veggtilveggteppe på gulvet eller stolene som man skulle tro hadde absorbert duftene. Det var i plasten. Blæh! Ellers greit å ha fått med seg - been there, done that.

Vi vendte snuten nordover igjen på kvelden 16. mai. Vi måtte jo hjem igjen slik at vi fikk heist flagget idag.

Sommerferien vår går i år, som i fjor, til USA. Forskjellen i år er at vi skal forholde oss bare til Florida, og det gleder vi oss til. I utg. pkt tenkte vi bare på en vanlig chartertur til middelhavet, men etter litt om og med kom vi frem til at vi heller legger turen til Florida hvor vi kan få både opplevelser og sol. I tillegg er det grønt og fint i naturen der, og hotellene har mye høyere standard enn i "syden". I det store og det hele så får vi mye mer for pengene over there - og det liker vi jo.

Reisesprengen har uten tvil funnet sin plass i vågvegen, og vi gleder oss ekstra i dag 17. mai, det betyr nemlig at det er bare 1 mnd igjen til reise. 17. juni vender vi snuten mot sydvestligere strøk. Skal bli deilig!

Oi, vent litt, må gå å vekke Tom, kl er jo passert 1.. Strax tilbake.. Tilbake igjen, med en sprudlende Tom i hælene.



Ja, for å fortelle mer om ferieplanene. Turen går til Orlando, noe som kanskje overrasker litt for de som har lest fjorårets ferieblogg hvor omtaler byen som Been there - done that. Men vi understreker at det var ut fra den typen ferie vi var på. Orlando er ikke en nødvendighet på en sånn roundtrip som vi var på, men når vi i år hadde bestemt oss for en "syden" ferie, så passer Orlando perfekt. Klimaet er varmt, omgivelsene frodig, opplevelsene mange, og resortene er bra der borte. Vi gleder oss veldig, og har kjøpt hotell via hotwire.com. Det er jo litt spennende å kjøpe hotell uten å vite sikkert hva man får før man har betalt. Dvs, man får jo vite standarden og hvilke fasciliteter (Therese merker at hun ikke vet hvordan dette ordet skrives) som er på hotellet før man velger det. Vi fikk Omni Resort at Champinons gate Orlando. Det ligger i Disney Celebration Area, så det er ikke så langt fra parkene vi vil besøke når vi er det. Her kan dere se hotellet:

http://www.omnihotels.com/findAHotel/OrlandoChampionsGate.aspx

Vel, vi kan jo ikke avsløre alle godsakene idag, så for å oppsummere: Vi skal på ferie, vi gleder oss, vi teller ned, og vi skal nå ut kose oss i godværet.

HURRA FOR 17. MAI!!!