DRAMA I POOLEN!!!

OMFG det var drama i poolen i går. Etter ei laaang natt sto vi opp til oppholdsvær, og behagelige varmegrader. Vi var raskt ute for å inspisere poolen, for dagen var lovende med tanke på bading. Vi ante fred og ingen fare, da Therese oppdaga den, den DØDE FROSKEN som fløt på bunnen i det dypeste området av bassenget: HYYYYYL!!! Therese er jo snar å innta rollen som "Kvinne i nød" og krevde at Tom måtte få fjernet dritten mens hun trippet rundt på bassengkanten sjokkert over funnet. Og det er klart at Clark Kent er jo raskt på letten når Lois Lane er i nød. Supermannen forsvant inn i huset igjen, og var snart tilbake, godt bevæpnet med en hagespade, tydelig klar til å redde sin kvinne. Og Supermann skuffer jo aldri! Etter noen heller tvilsomme arbeidsstillinger ved bassengkanten, kunne Supermann stolt vise frem skurken: fisket opp på hagespaden lå den der stein dø. Stakkaren hadde drukna. Den neste problemstillingen som dukker opp i en slik situasjon, er jo hvor skal man gjøre av froskeliket. Joda, Supermann vet råd og kommanderer Therese, som såvidt klarer å stå på egne ben etter all dramatikken, til å åpne døra ut til hagen. Supermann møter blikket til Therese, smiler, og svinger spaden elegant slik at den døde frosken flyr ut døra og ut i hagen mellom hustene. Og vips, Supermann har reddet Lois Lane igjen. Panikken roer seg, og vi har ikke lenger noe DØD-FROSK-PROBLEM.

DØD FROSK på bunnen av bassenget

Supermann har fanget skurken.

Det var gårdagens drama. Resten av dagen var bare kos, og da EM-kampen begynte klarnet været slik at Therese kunne slikke sol mens Tom så på kamp. Har dog ikke hærtes å bruke bassenget enda, det er fullt av døde insekter etter uværet som har vært den siste uken. I dag kommer den er bassengtekniker og skal rengjøre det til oss. Kvelden tilbrakte vi ute på bassenområdet, med litt hvitvin i glasset, og hver sin gode bok. 

Kveldskos ute i varmen. Supermann leser ei god bok.

Da klokka runda 8 på morgenen i dag ble Therese vekt av solstrålene som lurte seg inn gjennom lamellene. Ryggen hennes syntes vi hadde sovet lenge nok nå, og med det været som ventet ute, så var det helt greit å stå opp så tidlig. Det gikk ikke lang tid før Tom kom luskende ut etter henne. Så her sitter vi ute og nyter stillheten og morgensola som varmer opp. Gresset på golfbanen er nesten hvitt av nattens fukt, og noen golfbiler haster forbi. Vi følte vi var tidlig oppe, men det er faktisk noen som er ut å spiller golf allerede. 

Morgenstund

Denne lille krabaten bor innafor nettingen her på uteområdet sammen med oss. 

Welcome to sunny Florida!

Der var det tørket støv av tastaturet og klargjort for litt lett blogging i ferien for å oppdatere de der hjemme som ønsker å høre fra oss innimellom. I fjor ble det ikke tid til blogging på ferien, men vi prøver oss igjen i år.

Mandag la vi ut på tur fra Tromsø med kurs for Washington DC. Flyturene gikk kjempefint og det føltes som et lite vips og så var vi fremme. Vi hadde booka oss inn på et hotell ikke langt fra flyplassen for natta siden vi skulle reise videre derfra neste morgen allerede. Vel fremme på hotellet fikk vi oss en liten overraskelse da vi switcha på tv og dumpa inn på ei værmelding og så at det var tropisk storm i Florida. Velvel, det vet vi jo kan skje siden det er hurricane seson her nede nå. Heldigvis var ikke Orlando blant de mest utsatte områdene. Det er det nordlige Florida som er hardest rammet med store oversvømmelser som vi tydelig kunne se fra flyet. Det har også vært noen tornadoer i området sør for Tampa (Tampa er ca 1 time med bil fra her vi bor). Flyturen nedover fra Washington til Orlando gikk veldig fint. Kapteinen opplyste at det var ventet turbulens pga uværet her nede, og vi måtte ha på setebeltene stort sett hele veien, men det var bare korte perioder med litt risting i flyet. Vi var et par timer forsinka fra Washington, og landa ca kl. 1700 lokal tid. Som venta var det litt vind i lufta, og noen regnskurer å se, men også sola titta frem innimella. Vel fremme her vi skal bo i Highlands Reserve kunne vi se at det har vært sterk vind og regn da det lå et par avrevne greiner på veien, og vannstanden i bassenget vårt er ekstra høy.  Etter vi ankom huset har været vært greit med litt regn i natt. Debby (stormen) ble nedgradert i går kveld til en tropisk depresjon, og herfra og ut skal været lette, og fra fredag skal det være tilbake til normalt med sol og varme. Har allerede sett sola litt i dag, og håper på mer.

God morgen Florida. Bassenget er godt oppfylt.

Det har regnet godt i natt, regndråpene hang tunge i nettingen i morges. 

Så langt er ferien herlig, og nå skal jeg skynde meg ut for sola titter frem mellom skyene. 

O' søte ferietid

Ahhh, gud hjelpe oss det er deilig med ferie!


Ja, nå er sannelig ei heil uke gått siden vi la ut på tur i den store verden. Torsdag i forrige uke våkna vi alle sammen; Tom, Therese, Anne-Lise, Erik og Vilde, opp i Tromsø reiseklar som bare det.. Som Anne-Lise sa morgenen før da hun kasta av seg teppet hjemme i Botnhamn og var klar for å reise til Tromsø: "America here I come!". Har forresten kanskje glemt å nevne her inne på bloggen at Vilde også heiv seg med på ferien sammen med oss i siste liten. Vilde er søskenbarnet til Therese. Vi andre tar oss gjerne en hopp-på-tur til Oslo for ei helg, men Vilde hun tok seg like gjerne en hopp-på-4ukerstur til USA sammen med oss. Jettekosligt det asså!

Vel, som sagt så la vi ut fra Tromsø med kurs for Oslo, Reykjavik og Washington D.C hvor vi overnatta. Reisa gikk bare supert, Therese var rolig som bare det, og turen over dammen virka jo ekstra kort pga mellomlanding på Island. Det eneste skjæret i havet var at kofferten til Tom ikke dukka opp da vi hadde landa i Washington. Automatisk fikk jo Therese litt panikk, ikke for alle klærne han mangla, men fordi GPS-en vår var i den kofferten. GULP!! Men ingen fare, han far hadde nok ordna backup og lasta inn kart for USA til GPSen på iPhonen (og dermed var Therese fri for argumenter mot alle duppedingser og programmer og anna elektronsik sjit som Tom bare må ha!). Vel, Tom fikk roa ned Therese, levert inn skjema for tapt bagasje og vips, så var vi på tur til hotellet i Washington, Omni Shoreham. Nydelig hotell!

Neste morgen (fredag i forrige uke), stod vi opp alle til en deilig frokost på hotellet før vi dro til flyplassen igjen. Her gikk alt for såvidt som normalt, men da vi skulle boarde flyet var det bare Erik og Vilde Mathilde som hadde fått plass på flyet. Flyet var overbooka, og vi andre tre måtte bare stille oss og vente for å se om det kanskje var noen som ikke dukket opp. Først fikk Tom og Therese også plass på flyet, men da vi forklarte de ansatte at vi måtte reise sammen med besta, og at vi hadde to barn som hadde boardet flyet allerede (Les Erik og Vilde), ja da ble vi ansett som de uansvarlige som hadde latt barn gå på flyet alene, og vel, dermed var vi de første som fikk plasser tildelt når de delte ut plasser hvor det hadde vært no-show. Hipp hurra. Vi fikk selvsagt ikke sitte sammen, men så lenge vi fikk være med var alle fornøyd. Therese var så heldig at hun fikk sitte på Economy Comfort med ekstra god plass til beina (som er helt bortkasta for de korte labbene hennes), men den største bonusen var at hun fikk sitte sammen med en Pilot. Vel, det satt en ekstremt pratesjuk kvinne fra New Zealand mellom Therese og Piloten, men denne kvinna skravla altså på innpust og utpust med The Pilot under hele turen og det var jo vanskelig for Therese å ikke lytte på - så nå kan Therese det meste som gjelder sikkerthet for fly, vurderinger piloter må gjøre med hensyn til vær, og en detaljert forklaring av turbulens. Faktisk veldig interessant å høre på.. når man overså den overivrige flørtetet latteren til denne kvinna som var på ferie med familien hvor barna og mannen satt noen seter foran. Fascinerende... Ja.. hvordan var det nå man skrev det der ordet igjen? Vet jammen ikke.. selv ikke etter tre år med litt sommerblogging. Jaja.. trenger vel ikke være noen rettskrivingsordbok her inne.

Vel fremme i Orlando fikk Tom viljen sin og oppgraderte leiebilen vi hadde bestilt. Therese syntes jo i utg pkt det var bare tull, men må nok innse at vi trengte en SUV med all den bagasjen vi hadde med - og enda mangla kofferten til Tom.. Velviljen fra Therese kom nok da hun fikk velge bil ut fra komfortable bakseter (ja hun måtte prøve de ut for at resten av reisefølget vårt skulle sitte godt når vi farter imellom - forseter er jo som oftest ok å sitte i uanz)  og farge... mest fargen... endte opp med en hvit Jeep. Heilt grei sak som elsker drivstoff.. faktisk så gla i det at vi kan høre den slurpe det i seg bare vi tenker på å kjøre en plass. Vi fikk stabla oss alle inn i bilen, Tom bak rattet (hans eneste tur bak rattet faktisk) og la på vei til huset vi har leid her i Davenport, Fl - et lite stykke utenfor Orlando.. omlag 10 min kjøring fra der vi bodde på ferien i fjor.

Huset... ahhh huset sier Therese bare. Det ligger i en golf Community - vi ser rett ut på golfbanen fra uteområdet vårt.. og ja det er masse aktivitet der ute. Å... ja huset er bedre enn vi trodde det skulle være. Kan bare beskrives som nydelig, avslappende, herlig! Nå har vi jo stort sett vært på farting rundt omkring siden vi kom, men vi må bare alle si oss enige i at noe så avslappende som å leie dette huset med eget basseng.. ja det skal vi lete lenge etter. Ikke noe støy, kjøkken hvor man kan lage mat når man måtte ønske det, man kan være sammen i stuene eller man kan trekke seg tilbake til egne rom med TV og bad hvis man ønsker å være alene.  Herlig, rett og slett herlig!

Må nok innrømme at vi har vært her såpass lenge nå at dagene begynner å flyte litt sammen. (tror det erfredag idag:)) Første dagen her i Davenport måtte Therese og Tom ut på handling, Tom måtte jo få seg litt klær ettersom kofferten hans var borte. Ellers slappa vi bare av. Neste dag tilbrakte vi ved bassenget, solte oss. Mandag denne uka gikk turen til Disney Epcot hvor vi koste oss i varmen. Denne dagen fikk virkelig fotoapparatet til Anne-Lise kjørt seg, mulig hun kan sette bildeserien sammen til en kortfilm når hun kommer hjem. Vel, hun turte vel ikke annet ettersom Therese har gitt henne klar beskjed om at hun må knipse i vei så hun har noe å se tilbake på senere. Tror tilogmed at Vilde, som ikke er særlig gla i å bli tatt bilde av, til slutt bare stilte seg velvillig opp til fotografering bare for å bli ferdig med det. Sånn skal det være, på ferie skal man knipses!

Ellers har vi jo hatt noen turer på Florida Mall og Outletsenteret her. Anne-Lise er stadig like forfær over Food Courtene (skrives det slik?) på sentrene; overfylt av folk og med et støynivå som hadde fått arbeidstilsynet i Norge til å slå alarm. Hun bare korser seg hver gang vi nærmer oss, for da vet hun hun blir plassert med et bord for å holde vakt mens vi andre handler inn maten vi skal spise. Ja, her har hun til og med måttet ta i bruk engelskkunnskapene sine. Anne-Lise sverget på at det ikke ville komme en stofe engelsk fra hannes munn under ferien, men hun har nok måttet spise sine ord. Ikke vet vi helt hva som har blitt sagt, men hun har klart å holde plassene våre ledige til vi kom tilbake med maten. Godt jobba!
For øvrig har vi allerede shoppa som gale. Therese innser at hun bruker så mye tid på butikker at de andre til slutt bare venter på å dra hjem.. og da har hun jammen bare fått unnagjort et par-tre butikker. Hmm.. ikke vet hun hvor tiden blir av, men den går jamme fort når hun har ramla inn på en butikk hun liker. Ikke rart hun aldri orker å ta seg tid til å dra på shopping hjemme når hun bruker så lang tid på hver butikk. Jaja, samma det.. shoppet har vi gjort - så mye at Anne-Lise til slutt mente det lukta svidd av kortet hennes. Hun har jo til og med invistert i nytt leketøy til seg selv; en hvit iPad med en nydelig rosa taske. Så nå leser hun avisene og surfer på youtube og lærer seg stadig nye ting på den mens vi er her. Skal få lagt inn slik at hun også kan Facetime med den (jammen ikke sikker på om det var det det het det der når de kan ringe og se hverandre på skjermen samtidig på iPaden).

Mellom bading, shopping, kjøring og spising så koser vi oss på ferie. I går hadde vi bestemt oss for å kjøre til ei strand, og siden vi prøvde ut Cocoa Beach på atlanterhavskysten i fjor uten særlig hell, så hadde Therese surfa og funnet ut at i år måtte vi prøve ut Clearwater Beach på Gulfkysten. Dermed pakka vi i bilen og vendte snuten vestover. Skulle ta halvannen times kjøring, men da vi kom inn mot Tampa stoppa trafikken omtrent opp. Vil tro vi sto i over en halvtime å stampa i køen før det løste seg mer opp.. Virkelig en tålmodighetsprøve, vi begynte jo å bli sulten.. Og som om ikke det var nok så ble vi møtt av en regnvegg når vi nærmet oss Clearwater!! Det tok ikke lange tida før vindusviskerne ikke klarte ta unna alt vannet, og i feltet ved veikanten hvor alt vannet samla seg var det ikke kjørende.. Kom til et veikryss hvor vannet sto midt oppi hjulet på en bil.. Da mente Tom vi bare skulle ta en U og komme oss heim. Men pøh, hadde vi kommet oss så langt så måtte vi no i allefall kjøre helt fram, var jo bare 10 minutt unna, om ikke annet for å finne oss en plass å spise, og kunne si at vi hadde  vært der. å Uanz så trenger man jo ikke bekymre seg for vannet i den store bilen.. Og godt var det at vi kjørte videre, for som alltid ellers så var det bare lokale byger vi møtte på.. vel fremme i Clearwater var det ikke antydning til regn, noen skyer på himmelen som trakk seg tilbake etterhvert. Og vi er alle enige om at det var verdt den lange turen., mulig vi har funnet Paradiset. Kritthvit strand så langt øyet kunne se både nord og sør. Sanden var så finkornet at det kjentes ut som vi trødde i potetmel - og best av alt: sanden ble ikke varm så vi kunne gå barføtter i den hele tiden mens vi var der. Vi inntok en matbit på en strandbar før vi fant oss solstoler, og trødde ut i vannet for en dukkert. Tom er jo ikke gla i å bade i havet, så han koste seg bare i sola med den nye Kindeln sin - og vi må jo si det passet oss ypperlig; noen må jo alltid passe på tingene mens de andre bader. Vi var knapt oppe av vannet før vi pakket tingene sammen rundt kl 5 på ettermiddagen - da gikk parkeringen ut og solstolene skulle pakkes sammen av vaktene. Så deilig var badevannet av Vilde og Erik ikke kom opp derfra før vi måtte kjøre hjem igjen - ja de glemte til og med å komme opp for å fylle på med solfaktor slik at i allefall Vilde var rød som en hummer i ansikt og på rygg da vi kom hjem. Det gikk bedre med Erik som tåler mer sol før det blir stekt.. Jaja sånn kan det gå. Vi hadde en herlig tur til Paradis. På vei hjem igjen ble iPhonen til Tom fri for strøm, men med hjelp av et lite kart vi fikk hos bilutleiern klarte vi å peile oss inn på riktig vei hjem, og heldigvis var det ingen kø den veien. Som om ikke dagen hadde vært fin nok, så lå det en stor overraskelse og ventet uten for ytterdøra da vi kom hjem: kofferten til Tom hadde endelig funnet veien hjem. Etter utallige minutter i telefon, satt videre til den ene og den andre, så fikk Tom beskjed om at kofferten var funnet og sendt til Washington dagen etter vi ankom (altså dagen vi reiste videre til Florida) og at de hadde sendt den med FedEx som skulle levere den på døra her.. Det varte og det rakk, en dag, to dager, tre dager.. hadde nesten gitt opp, men så kom den altså frem en uke etter vi ankom USA. Hurra!!!

Nå har vi bestemt oss for å roe litt ned hjemme i huset noen/flere dager, og idag begynner vi med 5-stjerners middag. Her skal det serveres treretters middag og deles ut poeng. Hver av oss legger 20 dollar i potten som går til vinneren. Først ut er Anne-Lise. Woi som vi andre gleder oss til å se hva hun serverer!

Helt til siste må vi bare ønske ferien hjertelig velkommen til gards! :)

Snart ferietid, og bloggen har fått en facelift

Jess, det nærmer seg jammen ferietid igjen nå, og da er det tid for å tørke støv av penna og blåse liv i feriebloggen vår. Det er enda 4 og ei halv uke igjen til vi drar, så nå skrives det mest bare for å få sluppet ut noen sommerfuggler, det kan jo fort bli for fullt i magen til Therese.
Vel, som en del av årest ferieforberedelser så har vi gitt bloggen vår en facelift, og må vel si oss fornøyd med det. Det er alltid godt med litt forandringer. Eller?

Ferien i år går, ikke overraskende, til USA igjen. Herlig ferieland. I 4 uker skal vi nyte livet over there, med hovedbase i Orlando i Florida. Det vil si at vi bor litt utenfor Orlando i et område som heter Davenport. Herfra skal vi styre det meste av ferien, før vi setter kursen for Washington D.C og skal være der tre dager før vi reiser hjem til Norge igjen.
Nytt av året er at vi har leid oss et hus, og vi må si vi er veldig spente på om det vil stå til forventningene våre. Vi har ikke erfaring med å leie feriehus, men har bare hørt positive ting fra andre som har prøvd det ut. Dermed tenkte vi som så, la gå - hopp i det. Det gjør jo nesten ferien litt ekstra spennende. Og vi må jo si at det skal bli godt å ha egent kjøkken og litt større rom å boltre oss på når vi er såpass lenge på reise.
Vi har også utvidet reisefølget vårt i år. Erik (Tom sin yngre bror) og Anne - Lise (besta til Therese) skal reise sammen med oss, og det gleder vi oss skikkelig til. Tenk som vi skal kose oss.

Her er huset vi har leid, så gjenstår det bare å se om vi er blitt lurt eller ikke :)
Huset har 5 soverom med tv o.l., 3 bad som skal være knyttet til de store soverommene. Vi er litt spente på å se hvordan det er lagt opp. Uanz så er det jo bra at man ikke blir gående oppå hverandre. Det er to stuer, kjøkken, diningroom, kontor, og gamesroom med biljard og airhockey. Eget basseng og boblebad, med utsikt over en golfbane. Vi tror vi kommer til å få det flott her.
I Lenken under er det flere bilder.
http://www.tropicalescapevacationhomes.com/vacation-rental-home.asp?PageDataID=33690


Slagplanen for ferien er å ta ting litt som det kommer. Har leid bil så det skal tilbakelegges noen miles før vi reiser hjem igjen. Planen er å besøke Key West og Miami noen dager. Det er jo store avstander så det blir nok noen timer i bilen. Vi hadde jo en plan om å besøke Key West da vi var i Florida i 2009, men pga dårlig vær dro vi ikke lenger sør enn til Miami den gangen. Derfor har vi en plan om å få det gjennomført i år. Ellers blir det vel litt farting til vestkysten av Florida for å sjekke ut strendene der. Huset vi leier ligger nesten midt mellom kystene, så det er ca bare 1 times kjøring enten vi vil bade i atlanterhavet eller i mexicogulfen. Så får vi se om bading i havet går bedre i år enn i fjor... Går ikke nærmere inn på det.
Vi har også bestemt oss for å arrangere 4 stjerners middag mens vi er det borte. Hver sine dager til å servere 3 rettes middag til hverandre, og så blir det vel en premiepott som deles ut til en vinner. MMMmmm sier vi bare :)

Uansett, wiiiii som vi gleder oss til å reise.

Om strandliv, edderkopper og sånn..

Bloggtid igjen. Eller, egentlig var det bloggtid i går, men pga rolige dager og lite å rapportere om, så har vi tatt oss en dag ekstra for å finne litt inspirasjon.

Det er jo ferietid, så vi har slappa litt ekstra av de siste dagene. Dvs at vi må egenltig ha hatt nok å gjøre, for dagene har bare forsvunnet uten av vi vet hva som har skjedd. Vi får grave litt ekstra i hukommelsen og prøve å finne en rød trød siden sist. Skal sies at pga enorm feriemodus i leiren, så begynner dagene å flyte litt sammen, men vi avslutta lørdagen med middag sammen med Røtvoldfamilien på restauranten Red Lobster. De har visstnok god fiskemat der, men for Therese og Vilde som ikke blir hoppende glad av skalldyr var opplevelsen noe litt annet. La oss bare si det slik at de kan fisk, og det er det de kan.. For øvrig var R og B overlykkelige over å ha blitt spurt om leg for å kjøpe vin til maten. Jepp, restauranten skåra høyt hos de to etter å ha fått bekrefta evig ungdommelighet.

Søndag sto vi opp litt utpå formiddagen - liker jo å drøye han litt siden det er ferie. Fikk i oss frokost, var ikke helt i form for varme, passe tunge i hodet, men ordna oss for tur til Epcot. Kom oss ut fra hotellet, varmen slo mot oss som veggen når man entrer ei badstue, vi svetta som f.. og hasta i bilen hvor vi nesten ikke kunne få på aircondition fort nok. Turen bortover til Epcot tok vel omtrentlig 25 minutter, vi fikk parkert og lasta på oss kamera og ryggsekk og la på vandring over parkeringsplassen. Når vi sier parkeringsplassen, så må vi også nevne at den er så jævlig stor at det går tog fra bilene og til inngangen på parken. Da vi kom var det ingen tog i syne, så vi bestemte oss bare for å ta beina fatt. Greit nok, men på en litt tung dag, passe mårragretten, litt dehydrert, ja, da er turen over asfalten sabla tung i steikende sol og ingen vind. Pes!! Bomba kom da vi nærmet oss inngangen og Tom plutselig spurte Therese om hun hadde billettene. Vi understreker at sist vi brukte billettene tok Tom begge billettene i kortmappa si, så det var jo rimelig for Therese å tro at de var der enda. Men neida! Tom hadde syntes det var veldig lurt å legge de i safen på hotellet, og tro at Therese visste det uten å si det til henne. Vi gikk i stillhet tilbake til bilen, kjørte i stillhet tilbake til hotellet og hadde en trivelig dag ved bassengkanten. Kan også nevnes at løsnagl på tå nr 3 på høyre fot var sporløst forsvunnet da vi satt i bilen på tur til Epcot. Stortånagl som ikke hadde fått påfyll av lim begynte også å vise tegn på lyst til å forsvinne, da den kunne løftes opp på ene sida. Bare sånn btw.

Mandag la vi turen til Epcot igjen, med billettene tilbake i kortmappa til Tom. Ja, det ble både dobbeltsjekka og trippelsjekka før vi dro avgårde. Vi liker Epcot. Ikke mer å si om det. Tok et par rider, og en 45 minutters kinotur, hvor hele kinoen (les:STOR KINOSAL) ble kjørt på safari gjennom ulike tidsepoker i historien. Ja, hele kinosalen ble kjørt fra rom til rom. Da vi kom ut derfra, regna det sykt! Himmelen hadde åpna seg. For oss nordmenn er det jo veldig artig å oppleve slik regn. Det tok omtrentlig et minutt før vannet sto over sålene på sandalene, og klærne var gjennomvåte. Det var som å gå i en lunka dusj. Ja, så ille var det at vi måtte gå til innkjøp av regnponchoer. Artig! Vi tilbrakte hele dagen i parken, møtte fam. Røtvold utpå ettermiddagen, og vandra ilag m de. Spise god mat på italiensk restaurant.Da fyrverkeriet var begynt tok vi, Tom og Therese, turen tilbake til bilen. Det er jo sykt masse folk som skal ut fra parkene når fyrverkeriet er over, så vi var glad for å komme oss avgårde litt før rushet. Forrenten, Therese bak rattet denne dagen. Endelig hennes tur!! JUHU!!! Så gøy synes hun det er! Vi stoppa på supermarkedet for å handle litt mat, og fant jaggu også negellakkfjerner, den bare åpenbarte seg for oss. Det var siste dagen med løsnagler, men første dagen med gjennomsiktige naturlige nagler. Nail polish removern klarte ikke fjerne limet etter galskapen, så naglene hennes er nå gjennomsikte og klumpete etter det jævla limet. Aldri mer. Aldri mer! Den erfaringen legger vi i samme boks som de utallige erfaringene med selvbruningskrem. Det går bare ikke med henne. Therese - for alltid blå med naturlige nagler. Pappa Trond sier at man er glad i hverandre uansett :)

Tirsdag hadde vi planlagt å kjøre til østkysten sammen med fam. Røtvold for å kose oss på stranda. Therese lot seg rive med i drømmen om lange hvite sandstrender og krystallklart vann så langt øye kunne se, og var klar for å ligge å duppe i det varme vannet en hel dag.
Omtrentlig kl halv 11 vendte vi snuten østover mot Cocoa Beach. Therese bak rattet igjen. JUHU!  En liten times kjøretur fra Orlando. Drømmen ble snart til virkelighet for Therese. Nedtur nr 1: Spise lunsj på en sjabby plass før vi entret beachen. Beachen var laaaaang, så langt øyet kan se, med hvit, alt for varm sand. Nedtur nr 2: Umulig å gå barføtter i sanda. Vel, vi gjorde oss klar for vannet, og fikk nedtur nr 3: det var høye bølger og vannet var grått av all sanda som virvlet seg opp pga bølgene, og dermed var det umuli å se bunnen. Therese får panikk da, klarer ikke følelsen av å ikke vite hva det er hun trør på i vannet, eller treffer henne eller surrer seg rundt føttene hennes når hun trør i vannet. Ble ikke bading på henne nei. Deilig dupping i havoverflaten avlyst. Vel, Tom er jo alltid grei å ha med seg da. Kan jo ikke kalle han for noen badenymfe, så han var ikke tung å be med på strandvandring - like ovenfor vannkanten pga Thereses frykt for uklart vann. Når vi da traff på en liten krabbe-baby var det klart for henne: Strand er det samme som fjæra når vi ikke ser bunnen, og Therese er jo redd for alt i fjæra, spesielt tang og krabbene. Og skal hun omgås disse skapningene skal hun definitivt ha på seg masse klær og tykke støvler slik at det ikke er mulig for skapningene å bite henne i tærne. Definitivt ikke bading på henne idag. Da vi kom tilbake fra vandringen satt vi vel et kvarter på solsenga, fam. Røtvold var lei bading, ja, så vi gjorde oss like godt klar for å dra hjem igjen, kanskje en time, eller halvanna time etter vi kom ut på stranda. Raskeste strandturen vi har vært på. Ganske unødendig strandtur for å være helt ærlig. Men gøy for Therese å kjøre, så for såvidt greit å dra. Og så har vi jo sett andre deler av Florida på denne ferien vår.
Da vi kom tilbake til hotellet var det overskya, og 100 grader F. Egentlig ganske varmt, men siden sola ikke sto på grilling var det behagelig da vi gikk ut i bassenget og hottuben ved hotellet. Faktisk vil vi si det varme vannet var deilig.

Oi, da var vi faktisk kommet frem til onsdag. Ondag, oh herlige onsdag. Sol, varmt og solings/badings ved bassenget på hotellet. Ja, livet er herlig. Fam. Røtvold kom også hit bort for å ta del i det gode bassenget her, men måtte gi seg utpå ettermiddagen etter lunsj i 16. tida, da var stakkars Vera helt utslitt av all badinga og ville bare hjem å legge seg. Vilde ble igjen hos oss når de andre var dratt. Vi jentene bada litt til før de stengte bassenget pga lyn og torden. Jepp, en thunderstorm kom snikende. Alltid fascinerende! Vi fikk dusja oss og hentet et av dressene til Tom før vi dro på kino. Eclipse sto på menyen for oss ungdommene :) Theres fortsatt bak rattet idag, men det holdt på å ta slutt da det på tur hjem fra kinoen plutselig sto en liten edderkopp på frontruta foran henne. Det var jo mørkt ute så hun oppdaga den ikke før vi var ute på veien, mens så HYYYYYYYYL!!!! Heldigvis var lure-Tom der og slo på vindusviskeren som flytta jævelskapet ut av synsfeltet. Det naturlige var jo å forvente av edderkoppen hadde falt av bilen etter ei stund i fart, men da vi måtte bremse ned for et lyskryss skled edderkoppen så fint ned etter frontrute igjen. HYYYYYYYYL!!!!!!! På med vindusviskeren! Therese har ikke noen, ikke et eneste fint ord å si om de det styggingene. Da vi slapp av Vilde på hotellet deres måtte Tom ut å inspisere bilen for å se om edderkoppen enda var med som blindpassasjer. Ja, han måtte også inspisere før Therese turte gå ut av bilen da vi var tilbake på Championsgate. Og så måtte jo Therese også etterforske. Hun fant ikke synderen, men er enda usikker på om hun tør kjøre bil igjen. Tenk hvis den er der enda - bare har gjemt seg en liten lur plass. HYYYYYYL!!!

Ja, så var vi kommet til idag, torsdag formiddag, 5 dager igjen før vi skal reise hjemover igjen :( Tom sover enda, Therese sitter her å blogger - fortsatt med klumpete lim på neglene. Frokosten står på bordet ved siden av henne og bare venter på å bli spist. Dig in!

That's all folks!

Så for å oppsummere: Vi har late dager. Har ikke sett flere slanger. Therese er redd edderkopper, og krabber. Therese er ferdig med løsnagler. Og vi liker ikke strandliv når:

1) Sanda er så varm at man ikke kan gå barføtter i den
2) Vannet ikke er klart slik at man kan se om det er krabber eller tang eller annen sjit på bunnen.
3) Og man i tillegg er full av sand, selv uten å ha badet, på de rareste plasser når man skal tørke av seg for å kjøre hjem igjen. Det er jo ikke bare bare å få vekk strandsanda.


Dagens crazy americans: Brusbegrene man får på kino her tar godt over en liter brus, ja, vi vil nesten anta at den tok nærmere halvannen liter brus.


Så var det noen bilder:

Epcot

Epcot

Epcot

Epcot

Epcot

Japan

Japan

Cocoa Beach