Tom&Therese utforsker verden fortsetter...

Jajaja, det er lenge siden, men vi begynner på han igjen nå.

Endelig har vi bekka mai måned, og sommeren nærmer seg med stormskritt. Woiwoi så gla vi er for det! :)



Men før vi går videre må vi bruke en linje eller to på å GRATULERE ALLE MED DAGEN!! HURRA FØRR 17. MAI!!!! Vi feirer dagen med å heise flagget og måkke vekk kattesjitn som er kommet frem når snøen har tint. Måtte alle få en like fin dag!


I sommer har vi masse på agendaen:



Første reisen er allerede overstått. Vi har tilbrakt dagene før nasjonaldagen i Bodø, hvor familie og venner har vært samlet for å feire konfimasjonen til søskenbarnet til Therese, Hanne Parelius. Vi reiste nedover på kvelden onsdag 12. mai, og sjekka inn på Radisson Blu. Ah, hotellivet er hærlig! Dagene ble brukt til å feire konfirmasjonen, traske i butikkene, spise god mat og drikke, besøke familien, og det man bare må ha med seg når man besøker Bodø: Flymuseet. Det som imponerte Therese mest på Flymuseet var at de faktisk har klart å få sånn gammel-lukt i dette museet hvor det bare et utstilt fly og andre metallsaker. Ja, vi snakker om sånn gammel-lukt som det er i vanlige bygdemuseum. Imponerende! Det må kun være i Norge at man klarer å få dette til på et FLY-museum. Ja, vi må si det igjen, på et F L Y museum. Eneste luktendringa vi fant der var i et gammelt "Sydenfly" hvor plasten i innredningen enda luktet av dameparfyme. Man kan jo bare tenke seg til den intense parfymelukta som har vært på reisene ettersom det enda hang igjen i plasten - ja i plasten, det var ikke noe veggtilveggteppe på gulvet eller stolene som man skulle tro hadde absorbert duftene. Det var i plasten. Blæh! Ellers greit å ha fått med seg - been there, done that.

Vi vendte snuten nordover igjen på kvelden 16. mai. Vi måtte jo hjem igjen slik at vi fikk heist flagget idag.

Sommerferien vår går i år, som i fjor, til USA. Forskjellen i år er at vi skal forholde oss bare til Florida, og det gleder vi oss til. I utg. pkt tenkte vi bare på en vanlig chartertur til middelhavet, men etter litt om og med kom vi frem til at vi heller legger turen til Florida hvor vi kan få både opplevelser og sol. I tillegg er det grønt og fint i naturen der, og hotellene har mye høyere standard enn i "syden". I det store og det hele så får vi mye mer for pengene over there - og det liker vi jo.

Reisesprengen har uten tvil funnet sin plass i vågvegen, og vi gleder oss ekstra i dag 17. mai, det betyr nemlig at det er bare 1 mnd igjen til reise. 17. juni vender vi snuten mot sydvestligere strøk. Skal bli deilig!

Oi, vent litt, må gå å vekke Tom, kl er jo passert 1.. Strax tilbake.. Tilbake igjen, med en sprudlende Tom i hælene.



Ja, for å fortelle mer om ferieplanene. Turen går til Orlando, noe som kanskje overrasker litt for de som har lest fjorårets ferieblogg hvor omtaler byen som Been there - done that. Men vi understreker at det var ut fra den typen ferie vi var på. Orlando er ikke en nødvendighet på en sånn roundtrip som vi var på, men når vi i år hadde bestemt oss for en "syden" ferie, så passer Orlando perfekt. Klimaet er varmt, omgivelsene frodig, opplevelsene mange, og resortene er bra der borte. Vi gleder oss veldig, og har kjøpt hotell via hotwire.com. Det er jo litt spennende å kjøpe hotell uten å vite sikkert hva man får før man har betalt. Dvs, man får jo vite standarden og hvilke fasciliteter (Therese merker at hun ikke vet hvordan dette ordet skrives) som er på hotellet før man velger det. Vi fikk Omni Resort at Champinons gate Orlando. Det ligger i Disney Celebration Area, så det er ikke så langt fra parkene vi vil besøke når vi er det. Her kan dere se hotellet:

http://www.omnihotels.com/findAHotel/OrlandoChampionsGate.aspx

Vel, vi kan jo ikke avsløre alle godsakene idag, så for å oppsummere: Vi skal på ferie, vi gleder oss, vi teller ned, og vi skal nå ut kose oss i godværet.

HURRA FOR 17. MAI!!!

New York og resten av ferien

Ja, nå er det sannelig en stund siden vi sist hadde ferieoppdatering her inne.

13. juli gikk ferden vår i USA videre fra Washington til New York. Vi slet enda med omstillingen fra vestkystens tidssone, så den natta fikk Therese bare 45 min søvn, mens Tom fikk noe mer. Heldigvis.
Nok en gang leide vi bil, og Tom satt bak rattet. Vi la turen litt nord for New York først, og fikk med oss Woodbury Outlet senter med 250 butikker/outlets hvor alle de store merkene har egne butikker med ekstra nedsatte priser. Det var jo litt greit å få med seg. Senteret var bygd opp som en liten landsby, så vi hadde ikke mulighet til å få med oss alt der, men vi brente nok av noen timer her borte.
Turen gikk så videre fra Woodbury til Newburgh hvor vi besøkte Orange County Choppers - de der "karran" på Discovery som bygger motorsykler og krangler - menns form for en såpeserie med mannlige intriger. De har jo just flyttet til nytt verksted, så vi brukte sikkert en time på å finne frem, men omsider var vi altså der. Vi fikk besøkte butikken deres hvor alle syklene de har bygd på tv var utstilt, og vi sier bare WOW!!! I utg.pkt har vi vel lite til overs for motorsykler, men WOW!! Vi vil også ha!! Motorsykler for the Nerds!! Må bare oppleves!!! I tillegg fikk Tom sett inn i verkstedet deres hvor de holdt på å bygge nye sykler. Uheldigvis ankom vi ikke før i 7 tia på kvelden, så hovedpersonene var dratt for dagen. Likevel en stooooor opplevelse!!! Been there, done that..
I åttetia på kvelden snudde vi snuten mot New York igjen. Det var en veldig fin tur siden vi nå var kommet litt ut på landet og fikk se hvordan forholdene var der. Det er svært moderne å pynte varandagelendrene med duker/rosetter i amerikanske farger. Flott! Da klokka nærmet seg 9 på kvelden svingte vi inn på Manhattan. Tom bak rattet - nervøs og svett. Therese - lys våken, nervøs, svett, trøtt, forbanna, trøtt.. ja.. Stakkars Tom, som om han ikke hadde hatt nok av bare å kjøre, så måtte han jaggu ha dette gnagsåret sammen med seg i bilen. Det er jo så sabla lett å vite hvordan det skal kjøres når man ikke sitter bak rattet:) Vel.. sammen kjørte vi feil, men kom oss inn mellom skyskraperne slik at vi mistet kontakten med oven slik at gps-en kobla ut. Men jaggu klarte ikke Tom å navigere seg frem til The Time Hotel ved Times square.

Hotellet lå perfekt til, mere sentralt skal det være vanskelig å komme. Rommet var lite, men moderne innredet. I gangene luktet det røkelse og parfyme. Vi har kanskje glemt å berette at butikker og hotellet her dufter av ny-sprayet parfyme. Ja, vi er sikker på at de går rundt med parfymeflasker å sprayer hele dagen. Vel, hotellet vårt luktet godt, spesielt i første egt.
Første dagen i New York var Therese veeeldig sliten etter å ha våket rundt dagen før, så vi nøyet oss med en sightseeing buss gjennom Downtown - fikk med oss Wall Street, Soho, Ground Zero, China Town og mye mer.
På kvelden/natt til 15. juli stæsja vi oss opp for Harry Potter Premiere. Maaasse folk, på en stoooor kino hvor filmen ble vist i flere saler samtidig. Kinosalen var litt skuffende, de burde ta seg en tur til Fokus kino og se hvordan man lager store auditorium/kinoer. Kunsten er å ha så bratt stigning i salen at man ikke får bakhodet til de foran seg på skjermen. Det har de ikke forstått helt her borte...

Andre dagen i byen gikk vi i Central Park. En utrolig flott park midt i byen. Det var herlig å slippe litt unna støyet fra byen, og parken er jo virkelig flott laga med stier, benker, veier, små vann man kan ro på mm.. Vi besøkte også Naturhistorisk Museum i New York. Museet var enorm - vil tro det var større enn i Washington. Opplevelsen var likevel noe mer avslappet da det ikke var sånn trengsel her.
Når vi var ferdig på museet tok vi en busstur i uptown og fikk med oss en hel masse som vi ikke husker så mye av. Vi besøkte Harlem, så en masse kirker, en masse college/university, Guggenheim mm..
På kvelden heiv vi på oss finstasen igjen og fikk med oss musicalen Mamma Mia på Broadway. Må oppleves!! Utrolig flott!

Siste dagen slumma vi helt. Tok undergrunnen til sydspissen av Manhattan sånn at vi fikk knipset litt for mange bilder av Frihetsgudinnen. Therese fikk litt alenetid på shopping, før vi sammen gikk ut og spiste siste middagen i byen. OMG nå var vi jaggu matlei!! Men fikk en utrolig god Brownie med is på deling. Skikkelig romantisk.

Turen hjem startet 17. juli.. Vi satt i 6 timer på flyplassen før flyet gikk. Vi kunne jo ikke vandre i byen med all bagasjen, og nå var vi bare klar for å reise hjem, så dette gikk greit. Flyturen over atlantern var mye mer behagelig denne gangen, og tok bare 6 timer til London, 1,5 timer mindre enn fra London til New York. 18. juli ankom vi London hvor vi fikk baguette med ost og skinke på europeisk vis - snakk om himmelsk smak!!! NAM!!! Vi kom oss til Oslo, og måtte vente der i 5 timer før flyet gikk videre nordover, og vips så var vi hjemme igjen i 7 tida på kvelden!! Gud så deilig!!! Det regnet og var passe kaldt, men vi synes det var ubetalelig herligt å kjenne det nordnorske klimaet igjen. En måned har gått bort i en fei!! Vi har hatt det aldeles nydelig!!

Resten 18. juli og stort sett hele 19. juli gikk til soving. Lang reise som måtte soves av.. Natt til mandag 20. juli satte vi oss i bilen igjen. Nå gikk turen til Senja, hvor vi har besøkte familie, og vært på fisketur. Vi dro ikke til Tromsø igjen før fredag 24. juli.

Ferie er herlig, og vi vil ha mer av det.


Helt til slutt:

Siste lekse: Borte bra, hjemme best!!

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Et par smarte løsninger.

Hva amerikanerne bor lære av nordmenn: MYE!!


Vil vi tilbake til USA: ja.

Beste ved ferien: San Francisco, vest kysten, Hoover Dam, Washington D.C.

Been there, done that: New York - alt for folksomt, trengsel i gatene, passe skitten by. Orlando - her er det bare disse temaparkene man trenger få med seg. Fikk ingen byfølelse da det hele er spredt over et stort område, fant ikke noe naturlig sentrum.
Miami - tja.. fant ikke helt det store med Miami..
Los Angeles - for stor by, men klarer ikke å pakke hodet helt rundt den, og mister litt oversikten. Men man må jo ha den med seg..
Las Vegas - har vært der, opplevd det, og drar vel neppe tilbake.

Hva datt ut av den opprinnelige planen: Florida Keys og Key West ble avlyst pga dårlig vær. Grand Canyon ble det rett og slett ikke tid til, men fikk jo sett den fra flyet.

Washington D.C

Kongressen

Kongressen

The White House forfra

The White House bakfra

Tom midt i parken i D.C. Her spilte de fotball og baseball. I bakgrunnen Washington Monumentet.

National Museum of Natural History - et fantastisk museum.

Natur historisk museum: Dinosaurer. Pga størrelsene på disse skapningene var det vanskelig å få noe bra bilde hvor man faktisk fikk med en hel dinosaur på. Her er bare et lite oversiktsbilde.

Natur historisk museum: T-Rex.

Natur historisk museum: Dinosurskalle. Ser kanskje liten ut, var enorm!

Mere dino..

Flygende dino

Rar dino

For de som lurte: slik ser et skilpaddeskjelett ut :) unnenfra..

Skvatt du mamma? Hehe..

Skjelettet til en giftslange.

Lincoln Memorial

Utsikt fra Lincoln Memorial mot Washington Monument.

Lincoln Memorial

Lincoln Memorial. Inni der er det en svær statue av Abraham Lincoln. Det hele er i en litt sånn gresk-gud-stil.

Statuen av Abraham Lincoln inne i Lincolc Memorial.




10. - 13. juni var vi i Washington D.C.

Etter en lang flytur fra Las Vegas kunne vi sjekke inn på hotellet vårt i Crystal city - ved grensen til Washington D.C. Det høres kanskje ut som vi var lang unna, men selve D.C. er bare et lite område, slik at vi bodde vel bare 5 km fra det vi alle forbinder med Washington D.C.

Vi hadde nå begynt reisen mot klokken, slik at vi nå bare er 6 timer bak norsk tid. Greit nok det, men overgangen fra Vestkysten til Østkysten ble faktisk hardere enn vi trodde. Det er bare 3 timer forskjell, men jaggu merkes det godt når man skal legge seg om kvelden og slettes ikke får sove fordi kl. bare er 9-10 på kvelden på vestkysten - som vi har vent oss til i et par uker.. Vi var oppe nesten til mårras og sov lenge om mårran... Faktisk var det så ille at den dagen vi skulle reise fra D.C. så sov Therese bare 45. min natta før..herlighet for en herlig dag det ble med kjøring til New York..

Men nok om det, nå er det Washington D.C. som gjelder. Det er ikke så mye å si om byen, annet enn at vi må ta av oss hatten for den. Den er virkelig bygd for å være hovedstad. I tillegg har de lagt alt rundt svære parkområder slik at atmosfæren blir aldeles nydelig, og stillheten nesten som å gå i skogen hjemme. Det som også var fint å se, er at parkene faktisk brukes av byens innbyggere til å bedrive idrett, kulturinnslag mm.. Den er ikke bare for syns skyld for turistene.
Bygningene i byen er fantastisk flotte, utsmykkede og omgitt av flotte hager. Vi kan alltids klage på at amerikanerne alltid skal gjøre ting så svært og pompøst, men jaggu er det flott å se på også da! Vi burde lære noe her, for vi kan ikke skjønne at noen vil bruke tid på å reise å se på slottet vårt i Oslo når de faktisk heller kan ta turen hit.

Vi brukte dagene i Washington til å vandre rundt i parkene og se bygningene og kunstverkene, også besøkte vi National Museum of Natural History og National Space and Air Museum.

Vi anbefaler aboslutt å besøke denne byen!

Helt til sist:

Dagens lekse: Det passer ikke med ekstremt trang dongeribukse når man skal gå mye en hel dag.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: At det enkleste ikke alltid er det beste. Tenker man litt større, blir også opplevelsene større.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: At det ikke nødvendig med tre telefoner på ett normalt hotellrom.

Las Vegas, Nevada - bilder

Her kommer noen bilder fra turen fra Los Angeles til Las Vegas. Enjoy.

Ingenmannsland

Mere ingenmannsland

Enda mere ingenmannsland

Sanda i ørkenen suges til værs.

Utsikt fra Hoover Dam, sjekk den broen som er under kontruksjon.

Hoover Dam er rett og slett så svær at vi ikke klarer å få med topp og bunn i samme bilde med vårt kamera.

Hoover Dam.

Demningen ble bygget under den store depresjonen på 1930- tallet, og i den sammenheng ble også byen Boulder bygget for å huse arbeiderne.

Hoover Dam. Bak demningen. Kapasiteten er tilsynelatende ikke sprengt.

Politistasjon på Hoover Dam. Større trenger det ikke være.

Et av de mange Wedding Capels i Las Vegas

Hotellet The Stratosphere

Jess, i Las Vegas skal man skjenkes slik at pengboka tømmes og man ikke skjønner noe dagen derpå.

Trump Tower i Las Vegas

Fra The Strip

Uten for hotellet vårt i den gamle bydelen.

Lysinstallasjonene er søkkimponerende og faktisk fin å se på.

Samme her..

Lobbyen på hotellet vårt..

Hotellet vårt: The Golden Nugget.

It's Vegas Baby

Det har vært en del bursdager nå, så vi vil gratulere Pappa, Onkel Roald, Tante Tone og Mathias med overstått bursdag! Håper dere har hatt det fint.



Vi må begynne med å fortelle hvor fantiastisk herlig det er å ringe til de hjemme når vi ringer over internett slik at de får opp skjult nr på telefonen sin. Det nølende Halloet, med den passelig morske, mistenksomme stemmen er ubetalelig! Og Silje, søsteren til Tom, som ikke ville tro helt på Tom når han ringte første gang og sa "hei d e han bror". og hun svarte mistenksomt og bestemt "JAHA?!?. Tom, stakkar, ble så overrasket at han visste ikke helt hva han skulle si annet enn "ja..".. også kom det nesten overdrevne "ÅJJJAAA HEEEEIIII!!!"
Det er bare så herlig, takk skal dere ha! :)



7. juli gikk turen vår videre til Las Vegas. Vi var heldig og fikk kjøre komfortabelt i en SUV fra Los Angeles. Turen gjennom ørkenen gikk veldig greit, med et lite stopp i Baker og på Hoover Dam før vi svingte inn til Las Vegas.

Hoover Dam var virkelig oh-my-god så stor!! Therese turte så vidt å kikke over kanten, og enda da var det så vidt hun så bunnen av demningen. Det var en flott opplevelse i et fantastisk terreng, men varmen holdt på å ta oss der. Det er jo midt i ørken så det er ingen luftfuktighet, bare intenst varmt! Har aldri opplevd liknende. Kameraet vi holdt i handa og spennene på handveksa til Therese ble så varm at vi nesten ikke klarte holde på det mer. Vi vandret en tur over demningen før vi hoppet i bilen igjen og slo airconditioneren på max! Pjuh!!



I Las Vegas bodde vi på det legendariske hotellet The Golden Nugget. Det er det første hotellet som er opprinnelsen til Las Vegas idag. Byen i seg selv er som en helt vanlig amerikansk by, men så har den denne stripa som gjør den til den mest kommersielle byen i verden. Man finner ingen byer med flere hotellrom enn akkurat i Las Vegas. Og flere er under bygging!!

Vi opplevde ikke Las Vegas som helt den store greia, har man tatt en tur gjennom stripen og sett de praktfulle hotellene og neonlysene på kvelden så har man sett det som er å se. Har man vært på et kasino, så har man vært på alle..
Likevel merker man at det er noe i atmosfæren her, og man ser en hel masse ulike skjebener. Det er faktisk ganske underholdende å bare betrakte menneskene som virrer rundt her: Forventningsfulle blikk, skuffelsene, de som drukner sorgene, de som sitter fjernstyrt og tykker på "Spin" på spilleautomatene, bestemødre som får panikk når de ikke får plass ved kafe-bordene hvor det spilles Keno, bestefedre som har kjøpt seg en venninne eller to.., de lettkledde damene i casinoene som bare vil spy av jobben sin.. ja man ser alt her..
Vi så til og med noen som hadde vært så grei å ta med bestemor/oldemor på ferie.. hun satt i rullesol med pledd over seg og sov mens det som antagelig var datteren hennes satt og spilte på automat. Flott ferie! Litt av et syn.

You haven't seen it all 'till you've been to Vegas.

Vi kan også rapportere at det her er veldig populært med dongerishorts - uansett størrelse, rumpetaske, og joggesko kan brukes til alt: bukser, shorts, skjørt, kjoler. Ja har man et par hvite joggesko, så har man sko til enhver anledning her. Pass bare på å stramme godt til når man knyter sløyfen. Menn kan gjerne ha på laaaaange tennissokker som knestrømper inni joggeskoene til shortsen slik at det er akkurat bare kneskåla som vises. Praktfult! Beautiful!
Og menn med stor mage bør absolutt trekke dongeribuksa eller shortsen til langt over navelen so mulig - ja nesten under brystkassa. Følger man denne moten så er man virkelig IN i Vegas.

Andre dagen i Vegas fant vi ut at vi skulle gå inn til sentrum av The Strip, det kunne jo ikke være så langt. Vi gikk, og gikk, og gikk.. gud hjelpe oss som vi gikk, og med stekende ørkensol så ble dette den tyngste spaserturen vi har tatt i sommer. Pjuh så varmt!! Da vi var ca. midt på den moderne stripa måtte vi bare gi oss og ta buss tilbake til hotellet, utslått av varmen!!

I alle byene vi har vært i til nå har det vært bokser med avissalg langs gatene - av typen putt-på-to-dollar-og-få-en-avis-fra-maskinen. I Las Vegas var også fullt av disse avis-automatene, men her fikk man bare kjøpt pornoblad i dem. Man skal se mye...

Denne kvelden hadde vi nok en herlig språkopplevelse sammen. Tom sto for herligheten. Therese sto for fliringa. Vi er vel over middels god i engelsk, og i hodet høres alt så bra ut, men så åpner man munnen og blir passelig forskrekket når man hører hva som kommer ut av egen munn. Det er nok ikke så ille, men det føles som kråkespråk! Huffhuff! Vel, denne kvelden skulle vi bestille dessert etter middagen, og Tom spurte kelneren helt alvorlig etter "desert menju" (les ørken meny). Det var så herlig, for han hørte selv hva han sa, og fikk et så overrasket blikk at man kunne ikke unngå å legge merke til det. HAHAHA!

Siste dagen i Vegas hadde vi blitt lurt med på en "tur" med timeshare-presentasjon. Vinningen for oss var halv pris på et show på kvelden og 100 dollar til Dining på et av hotellets resturanter. Helt grei deal for oss, men den stakkars selgeren som trodde han skulle få lurt dumme nordmenn til en handel i dag ble nok skuffet. Stakkar søte mannen - han var vel i slutten av 50 årene, passe gråstripete i håret, dress, blå skjorte, prøvde virkelig å være viktigper der han gikk, vrikket passe på rumpa og hadde klikkesko. Dette reddet dagen til Therese, hun bare elsker disse karrene som prøver så veldig.

Vi måtte være på denne resorten og virke interessert i nesten 3 timer for å få "gavene" våre som vi brukte på kvelden. Vi var veldig spente, ja kanskje litt skeptiske, til dette Showet med Gordie Brown. Ut ifra plakatene så han ut som en ekte amerikansk helt: mørk skjorte med opprullede armer, smilehull og litt how-di- sveis. SÅ LURT KAN MAN BLI! Vi storkoste oss og holdt regelrett på å flire oss ihjel i halvannen time! Middagen som vi cashet inn på det som skulle være en av amerikas 10 beste steakhouses skuffet heller litt. Pyttpytt -> gratis middag..

Da vi endelig kom oss tilbake til hotellrommet i 12 tia på natta, var det bare å pakke, køye, og stå opp et par timer senere for å reise fra Vegas. I etterpåklokskapensord kan vi vel si at vi hadde en dag for lite i Vegas, da vi i utg.pkt hadde tenkt oss en tur til Grand Canyon også - det får være til en annen gang. Det var mye viktigere å bruke en dag på timeshare-presentasjon!??

Jaja, 10. juli gikk turen videre til Washington DC, med et lite stopp i Minneapolis først. Det var en hard distanse, da vi bare hadde sovet et par timer på natta før vi måtte opp før 4 på morningen for å begynne reisa. Pyton!! Eneste positive, synes Therese, var sandwichen vi fikk på flyet til Minneapolis. Det var påsmurt bananpålegg ala Banos, så var det bacon og epler på. Høres forferdelig ut. Smakte fantastisk!
Vel, er mange timers reise kom vi frem til Washington DC, som vi skal berette om i neste innlegg.


Helt til slutt:

Dagens lekse: Ha med hvite joggesko på ferie.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Siden vi har vært i Vegas vil vi si vi har noe å lære av hotellbygging og hotellpriser. Hotellene i seg selv er jo så praktfulle at man reiser hit bare for å se på de. I tillegg har vi betalt for 3 netter på en flott hotell det som vi i norge ville betalt for ei natt. Mulig norske hoteller hadde vært mer besøkt om prisene hadde vært mer like de amerikanske.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: Å lage toaletter. Vi synes ikke særlig om toalettene her som er fylt opp til kanten med vann.