It's Vegas Baby

Det har vært en del bursdager nå, så vi vil gratulere Pappa, Onkel Roald, Tante Tone og Mathias med overstått bursdag! Håper dere har hatt det fint.



Vi må begynne med å fortelle hvor fantiastisk herlig det er å ringe til de hjemme når vi ringer over internett slik at de får opp skjult nr på telefonen sin. Det nølende Halloet, med den passelig morske, mistenksomme stemmen er ubetalelig! Og Silje, søsteren til Tom, som ikke ville tro helt på Tom når han ringte første gang og sa "hei d e han bror". og hun svarte mistenksomt og bestemt "JAHA?!?. Tom, stakkar, ble så overrasket at han visste ikke helt hva han skulle si annet enn "ja..".. også kom det nesten overdrevne "ÅJJJAAA HEEEEIIII!!!"
Det er bare så herlig, takk skal dere ha! :)



7. juli gikk turen vår videre til Las Vegas. Vi var heldig og fikk kjøre komfortabelt i en SUV fra Los Angeles. Turen gjennom ørkenen gikk veldig greit, med et lite stopp i Baker og på Hoover Dam før vi svingte inn til Las Vegas.

Hoover Dam var virkelig oh-my-god så stor!! Therese turte så vidt å kikke over kanten, og enda da var det så vidt hun så bunnen av demningen. Det var en flott opplevelse i et fantastisk terreng, men varmen holdt på å ta oss der. Det er jo midt i ørken så det er ingen luftfuktighet, bare intenst varmt! Har aldri opplevd liknende. Kameraet vi holdt i handa og spennene på handveksa til Therese ble så varm at vi nesten ikke klarte holde på det mer. Vi vandret en tur over demningen før vi hoppet i bilen igjen og slo airconditioneren på max! Pjuh!!



I Las Vegas bodde vi på det legendariske hotellet The Golden Nugget. Det er det første hotellet som er opprinnelsen til Las Vegas idag. Byen i seg selv er som en helt vanlig amerikansk by, men så har den denne stripa som gjør den til den mest kommersielle byen i verden. Man finner ingen byer med flere hotellrom enn akkurat i Las Vegas. Og flere er under bygging!!

Vi opplevde ikke Las Vegas som helt den store greia, har man tatt en tur gjennom stripen og sett de praktfulle hotellene og neonlysene på kvelden så har man sett det som er å se. Har man vært på et kasino, så har man vært på alle..
Likevel merker man at det er noe i atmosfæren her, og man ser en hel masse ulike skjebener. Det er faktisk ganske underholdende å bare betrakte menneskene som virrer rundt her: Forventningsfulle blikk, skuffelsene, de som drukner sorgene, de som sitter fjernstyrt og tykker på "Spin" på spilleautomatene, bestemødre som får panikk når de ikke får plass ved kafe-bordene hvor det spilles Keno, bestefedre som har kjøpt seg en venninne eller to.., de lettkledde damene i casinoene som bare vil spy av jobben sin.. ja man ser alt her..
Vi så til og med noen som hadde vært så grei å ta med bestemor/oldemor på ferie.. hun satt i rullesol med pledd over seg og sov mens det som antagelig var datteren hennes satt og spilte på automat. Flott ferie! Litt av et syn.

You haven't seen it all 'till you've been to Vegas.

Vi kan også rapportere at det her er veldig populært med dongerishorts - uansett størrelse, rumpetaske, og joggesko kan brukes til alt: bukser, shorts, skjørt, kjoler. Ja har man et par hvite joggesko, så har man sko til enhver anledning her. Pass bare på å stramme godt til når man knyter sløyfen. Menn kan gjerne ha på laaaaange tennissokker som knestrømper inni joggeskoene til shortsen slik at det er akkurat bare kneskåla som vises. Praktfult! Beautiful!
Og menn med stor mage bør absolutt trekke dongeribuksa eller shortsen til langt over navelen so mulig - ja nesten under brystkassa. Følger man denne moten så er man virkelig IN i Vegas.

Andre dagen i Vegas fant vi ut at vi skulle gå inn til sentrum av The Strip, det kunne jo ikke være så langt. Vi gikk, og gikk, og gikk.. gud hjelpe oss som vi gikk, og med stekende ørkensol så ble dette den tyngste spaserturen vi har tatt i sommer. Pjuh så varmt!! Da vi var ca. midt på den moderne stripa måtte vi bare gi oss og ta buss tilbake til hotellet, utslått av varmen!!

I alle byene vi har vært i til nå har det vært bokser med avissalg langs gatene - av typen putt-på-to-dollar-og-få-en-avis-fra-maskinen. I Las Vegas var også fullt av disse avis-automatene, men her fikk man bare kjøpt pornoblad i dem. Man skal se mye...

Denne kvelden hadde vi nok en herlig språkopplevelse sammen. Tom sto for herligheten. Therese sto for fliringa. Vi er vel over middels god i engelsk, og i hodet høres alt så bra ut, men så åpner man munnen og blir passelig forskrekket når man hører hva som kommer ut av egen munn. Det er nok ikke så ille, men det føles som kråkespråk! Huffhuff! Vel, denne kvelden skulle vi bestille dessert etter middagen, og Tom spurte kelneren helt alvorlig etter "desert menju" (les ørken meny). Det var så herlig, for han hørte selv hva han sa, og fikk et så overrasket blikk at man kunne ikke unngå å legge merke til det. HAHAHA!

Siste dagen i Vegas hadde vi blitt lurt med på en "tur" med timeshare-presentasjon. Vinningen for oss var halv pris på et show på kvelden og 100 dollar til Dining på et av hotellets resturanter. Helt grei deal for oss, men den stakkars selgeren som trodde han skulle få lurt dumme nordmenn til en handel i dag ble nok skuffet. Stakkar søte mannen - han var vel i slutten av 50 årene, passe gråstripete i håret, dress, blå skjorte, prøvde virkelig å være viktigper der han gikk, vrikket passe på rumpa og hadde klikkesko. Dette reddet dagen til Therese, hun bare elsker disse karrene som prøver så veldig.

Vi måtte være på denne resorten og virke interessert i nesten 3 timer for å få "gavene" våre som vi brukte på kvelden. Vi var veldig spente, ja kanskje litt skeptiske, til dette Showet med Gordie Brown. Ut ifra plakatene så han ut som en ekte amerikansk helt: mørk skjorte med opprullede armer, smilehull og litt how-di- sveis. SÅ LURT KAN MAN BLI! Vi storkoste oss og holdt regelrett på å flire oss ihjel i halvannen time! Middagen som vi cashet inn på det som skulle være en av amerikas 10 beste steakhouses skuffet heller litt. Pyttpytt -> gratis middag..

Da vi endelig kom oss tilbake til hotellrommet i 12 tia på natta, var det bare å pakke, køye, og stå opp et par timer senere for å reise fra Vegas. I etterpåklokskapensord kan vi vel si at vi hadde en dag for lite i Vegas, da vi i utg.pkt hadde tenkt oss en tur til Grand Canyon også - det får være til en annen gang. Det var mye viktigere å bruke en dag på timeshare-presentasjon!??

Jaja, 10. juli gikk turen videre til Washington DC, med et lite stopp i Minneapolis først. Det var en hard distanse, da vi bare hadde sovet et par timer på natta før vi måtte opp før 4 på morningen for å begynne reisa. Pyton!! Eneste positive, synes Therese, var sandwichen vi fikk på flyet til Minneapolis. Det var påsmurt bananpålegg ala Banos, så var det bacon og epler på. Høres forferdelig ut. Smakte fantastisk!
Vel, er mange timers reise kom vi frem til Washington DC, som vi skal berette om i neste innlegg.


Helt til slutt:

Dagens lekse: Ha med hvite joggesko på ferie.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: Siden vi har vært i Vegas vil vi si vi har noe å lære av hotellbygging og hotellpriser. Hotellene i seg selv er jo så praktfulle at man reiser hit bare for å se på de. I tillegg har vi betalt for 3 netter på en flott hotell det som vi i norge ville betalt for ei natt. Mulig norske hoteller hadde vært mer besøkt om prisene hadde vært mer like de amerikanske.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: Å lage toaletter. Vi synes ikke særlig om toalettene her som er fylt opp til kanten med vann.