På tur til verdensrommet - og tilbake igjen

Oi, som tiden flyver når man har ferie. Egentlig er det jo ikke mange dagene siden vi kom hit, men dagene har allerede begynt å flyte litt sammen - som seg hør og bør når man er på ferie. Vi får prøve å plukke opp tråden litt fra forrige innlegg.

Etter å ha slikka sol på torsdag, bestemte vi oss for å komme oss ut av huset fredag og gjøre noe vi ikke har gjort før. Dermed gikk turen til Cape Canaveral og Kennedy Space Center.
Cape Canaveral ligger på atlanterhavskysten, ca halvanna times kjøring fra huset vårt. Therese var sjåfør og turen gikk fint. Vi tilbrakte nesten hele dagen på Kennedy Space Center - det er der NASA holder til, og de brukte å skyte opp romferger herfra mm. Vi har alle sett innslag herfra på film - siste vi så det var i MIB III nå før vi reiste på ferie.
Her så vi raketter, og dro på en rundtur på området til NASA for å se hvor de har oppskytinger fra. Kl halv seks på morgenen før vi dro hadde de en oppskytnng, men vi visste ikke om den, slik at vi fikk den ikke med oss. En 3D kino tok oss med på en 45 minutters ferd ut i verdensrommet - til ISS ogen reise langt ut i det fjerne med romteleskopet Hubble. En opplevelse.

Slenger inn noen bilder fra turen.

 Inngangen på Kennedy Space Center

Raketter som de har utviklet opp gjennom årene.

 Jada, vi var faktisk åsså her.

 Fleire raketta

 Hele området er sabla stort, og fra et utsiktspunkt vi var på kunne man bare skimte de store installasjonene. Området til NASA ligger i et naturreservat, slik at her kunne man treffe på mange flotter fugler og et mangfold av dyr. Vi håpa jo på å få se en krokodille, men så heldig var vi ikke. Vi så skilpadder i det fri.

Dette er verdens største en-etasjes bygning. Det er plass til tre Empire State Buildings inni denne. Det er her de tar inn romferger og raketter for å klargjøre de. 

Bygget ser ganske lite ut på bildet, men se i forhold til bilene som står parkert utenfor. 

Her er kontrollrommet de brukte under de første turene til månen. 

Understellet på raketten de brukte på første vellykka tur til månen.

 På bildet under har jeg prøvd å få frem hvor sabla lang den er... den går helt til enden av bygninga.

Den største AHA-en til Therese på denne turen, var at de bruker å feste romferger oppå et Boing 747 for å fly de fra plass til plass - alt ettersom hvor det er bruk for dem. Therese har jo vært litt redd for å fly med 747 fordi hun har ment de er så store at hun ikke skjønner at de kan holde seg i lufta. Regner med at det er slutt på det nå som hun har sett at de brukes til å frakte romferger. SYKT!

På et eller anna vis fikk Tom overtalt Therese til å kjøre hjem igjen etter denne turen, og da la vi veien innom en Wal Mart. Vi hadde aldri før vært på et slikt supermaked, så vi tenkte at det måtte vi jo få kryssa av lista vår. Wal Mart er litt sånn som OBS Hypermaked bare i mye større skala. Vel, been there, done that.. Men det betyr dog ikke at vi kom hjem derfra med tomme handlevesker. Neida. Bla kjøpte vi oss flytestoler til å ha i bassenget. Det følte vi vi mangla Vi glemte selvsagt å kjøpe pumpe, men det fiksa vi oss i går. Og la oss bare få det sagt, det var litt av et syn da Tom sto som en dampmaskin og pumpa opp disse på gulvet med ei lita handpumpe. Han lot seg overraske over hvor mye luft som skulle inn i de jævlene for å få de oppbåst. Det ble reine treningsøkta for han

Lørdagen tilbrakte vi ved bassengkanten igjen, mens i dag la vi ut på shoppingtur til outletsenteret her i området. Var vel fremme der kl. 12 på formiddagen, og avtalte at vi skulle kjøre hjem kl 14 for at Tom skulle rekke EM-finalen. Vel.. lettere sagt enn gjort.. vips så hadde Therese gått seg fast inne på et prøverom, og vi kom oss ikke derfra før kl halv 3. Uuuups... Det ble ikke sagt så mye i bilen på tur hjem. Mistenker at Supermann ikke var så veldig forelska i Lois Lane et lite øyeblikk der. Men Tom fikk jo med seg det meste av kampen, og Therese velger å tro at han nå har glemt at hun gikk seg fast der inne. Han gleder seg sikkert til å være med på neste tur på shopping :)

Som seg hør og bør på en søndag, serverte Therese kjøttkaker i brunsaus med potet og gulrøtter til middag, og nå sitter vi ute å koser oss med Vin og jordbær i varmen mens mørket senker seg ute.

DRAMA I POOLEN!!!

OMFG det var drama i poolen i går. Etter ei laaang natt sto vi opp til oppholdsvær, og behagelige varmegrader. Vi var raskt ute for å inspisere poolen, for dagen var lovende med tanke på bading. Vi ante fred og ingen fare, da Therese oppdaga den, den DØDE FROSKEN som fløt på bunnen i det dypeste området av bassenget: HYYYYYL!!! Therese er jo snar å innta rollen som "Kvinne i nød" og krevde at Tom måtte få fjernet dritten mens hun trippet rundt på bassengkanten sjokkert over funnet. Og det er klart at Clark Kent er jo raskt på letten når Lois Lane er i nød. Supermannen forsvant inn i huset igjen, og var snart tilbake, godt bevæpnet med en hagespade, tydelig klar til å redde sin kvinne. Og Supermann skuffer jo aldri! Etter noen heller tvilsomme arbeidsstillinger ved bassengkanten, kunne Supermann stolt vise frem skurken: fisket opp på hagespaden lå den der stein dø. Stakkaren hadde drukna. Den neste problemstillingen som dukker opp i en slik situasjon, er jo hvor skal man gjøre av froskeliket. Joda, Supermann vet råd og kommanderer Therese, som såvidt klarer å stå på egne ben etter all dramatikken, til å åpne døra ut til hagen. Supermann møter blikket til Therese, smiler, og svinger spaden elegant slik at den døde frosken flyr ut døra og ut i hagen mellom hustene. Og vips, Supermann har reddet Lois Lane igjen. Panikken roer seg, og vi har ikke lenger noe DØD-FROSK-PROBLEM.

DØD FROSK på bunnen av bassenget

Supermann har fanget skurken.

Det var gårdagens drama. Resten av dagen var bare kos, og da EM-kampen begynte klarnet været slik at Therese kunne slikke sol mens Tom så på kamp. Har dog ikke hærtes å bruke bassenget enda, det er fullt av døde insekter etter uværet som har vært den siste uken. I dag kommer den er bassengtekniker og skal rengjøre det til oss. Kvelden tilbrakte vi ute på bassenområdet, med litt hvitvin i glasset, og hver sin gode bok. 

Kveldskos ute i varmen. Supermann leser ei god bok.

Da klokka runda 8 på morgenen i dag ble Therese vekt av solstrålene som lurte seg inn gjennom lamellene. Ryggen hennes syntes vi hadde sovet lenge nok nå, og med det været som ventet ute, så var det helt greit å stå opp så tidlig. Det gikk ikke lang tid før Tom kom luskende ut etter henne. Så her sitter vi ute og nyter stillheten og morgensola som varmer opp. Gresset på golfbanen er nesten hvitt av nattens fukt, og noen golfbiler haster forbi. Vi følte vi var tidlig oppe, men det er faktisk noen som er ut å spiller golf allerede. 

Morgenstund

Denne lille krabaten bor innafor nettingen her på uteområdet sammen med oss. 

Welcome to sunny Florida!

Der var det tørket støv av tastaturet og klargjort for litt lett blogging i ferien for å oppdatere de der hjemme som ønsker å høre fra oss innimellom. I fjor ble det ikke tid til blogging på ferien, men vi prøver oss igjen i år.

Mandag la vi ut på tur fra Tromsø med kurs for Washington DC. Flyturene gikk kjempefint og det føltes som et lite vips og så var vi fremme. Vi hadde booka oss inn på et hotell ikke langt fra flyplassen for natta siden vi skulle reise videre derfra neste morgen allerede. Vel fremme på hotellet fikk vi oss en liten overraskelse da vi switcha på tv og dumpa inn på ei værmelding og så at det var tropisk storm i Florida. Velvel, det vet vi jo kan skje siden det er hurricane seson her nede nå. Heldigvis var ikke Orlando blant de mest utsatte områdene. Det er det nordlige Florida som er hardest rammet med store oversvømmelser som vi tydelig kunne se fra flyet. Det har også vært noen tornadoer i området sør for Tampa (Tampa er ca 1 time med bil fra her vi bor). Flyturen nedover fra Washington til Orlando gikk veldig fint. Kapteinen opplyste at det var ventet turbulens pga uværet her nede, og vi måtte ha på setebeltene stort sett hele veien, men det var bare korte perioder med litt risting i flyet. Vi var et par timer forsinka fra Washington, og landa ca kl. 1700 lokal tid. Som venta var det litt vind i lufta, og noen regnskurer å se, men også sola titta frem innimella. Vel fremme her vi skal bo i Highlands Reserve kunne vi se at det har vært sterk vind og regn da det lå et par avrevne greiner på veien, og vannstanden i bassenget vårt er ekstra høy.  Etter vi ankom huset har været vært greit med litt regn i natt. Debby (stormen) ble nedgradert i går kveld til en tropisk depresjon, og herfra og ut skal været lette, og fra fredag skal det være tilbake til normalt med sol og varme. Har allerede sett sola litt i dag, og håper på mer.

God morgen Florida. Bassenget er godt oppfylt.

Det har regnet godt i natt, regndråpene hang tunge i nettingen i morges. 

Så langt er ferien herlig, og nå skal jeg skynde meg ut for sola titter frem mellom skyene. 

O' søte ferietid

Ahhh, gud hjelpe oss det er deilig med ferie!


Ja, nå er sannelig ei heil uke gått siden vi la ut på tur i den store verden. Torsdag i forrige uke våkna vi alle sammen; Tom, Therese, Anne-Lise, Erik og Vilde, opp i Tromsø reiseklar som bare det.. Som Anne-Lise sa morgenen før da hun kasta av seg teppet hjemme i Botnhamn og var klar for å reise til Tromsø: "America here I come!". Har forresten kanskje glemt å nevne her inne på bloggen at Vilde også heiv seg med på ferien sammen med oss i siste liten. Vilde er søskenbarnet til Therese. Vi andre tar oss gjerne en hopp-på-tur til Oslo for ei helg, men Vilde hun tok seg like gjerne en hopp-på-4ukerstur til USA sammen med oss. Jettekosligt det asså!

Vel, som sagt så la vi ut fra Tromsø med kurs for Oslo, Reykjavik og Washington D.C hvor vi overnatta. Reisa gikk bare supert, Therese var rolig som bare det, og turen over dammen virka jo ekstra kort pga mellomlanding på Island. Det eneste skjæret i havet var at kofferten til Tom ikke dukka opp da vi hadde landa i Washington. Automatisk fikk jo Therese litt panikk, ikke for alle klærne han mangla, men fordi GPS-en vår var i den kofferten. GULP!! Men ingen fare, han far hadde nok ordna backup og lasta inn kart for USA til GPSen på iPhonen (og dermed var Therese fri for argumenter mot alle duppedingser og programmer og anna elektronsik sjit som Tom bare må ha!). Vel, Tom fikk roa ned Therese, levert inn skjema for tapt bagasje og vips, så var vi på tur til hotellet i Washington, Omni Shoreham. Nydelig hotell!

Neste morgen (fredag i forrige uke), stod vi opp alle til en deilig frokost på hotellet før vi dro til flyplassen igjen. Her gikk alt for såvidt som normalt, men da vi skulle boarde flyet var det bare Erik og Vilde Mathilde som hadde fått plass på flyet. Flyet var overbooka, og vi andre tre måtte bare stille oss og vente for å se om det kanskje var noen som ikke dukket opp. Først fikk Tom og Therese også plass på flyet, men da vi forklarte de ansatte at vi måtte reise sammen med besta, og at vi hadde to barn som hadde boardet flyet allerede (Les Erik og Vilde), ja da ble vi ansett som de uansvarlige som hadde latt barn gå på flyet alene, og vel, dermed var vi de første som fikk plasser tildelt når de delte ut plasser hvor det hadde vært no-show. Hipp hurra. Vi fikk selvsagt ikke sitte sammen, men så lenge vi fikk være med var alle fornøyd. Therese var så heldig at hun fikk sitte på Economy Comfort med ekstra god plass til beina (som er helt bortkasta for de korte labbene hennes), men den største bonusen var at hun fikk sitte sammen med en Pilot. Vel, det satt en ekstremt pratesjuk kvinne fra New Zealand mellom Therese og Piloten, men denne kvinna skravla altså på innpust og utpust med The Pilot under hele turen og det var jo vanskelig for Therese å ikke lytte på - så nå kan Therese det meste som gjelder sikkerthet for fly, vurderinger piloter må gjøre med hensyn til vær, og en detaljert forklaring av turbulens. Faktisk veldig interessant å høre på.. når man overså den overivrige flørtetet latteren til denne kvinna som var på ferie med familien hvor barna og mannen satt noen seter foran. Fascinerende... Ja.. hvordan var det nå man skrev det der ordet igjen? Vet jammen ikke.. selv ikke etter tre år med litt sommerblogging. Jaja.. trenger vel ikke være noen rettskrivingsordbok her inne.

Vel fremme i Orlando fikk Tom viljen sin og oppgraderte leiebilen vi hadde bestilt. Therese syntes jo i utg pkt det var bare tull, men må nok innse at vi trengte en SUV med all den bagasjen vi hadde med - og enda mangla kofferten til Tom.. Velviljen fra Therese kom nok da hun fikk velge bil ut fra komfortable bakseter (ja hun måtte prøve de ut for at resten av reisefølget vårt skulle sitte godt når vi farter imellom - forseter er jo som oftest ok å sitte i uanz)  og farge... mest fargen... endte opp med en hvit Jeep. Heilt grei sak som elsker drivstoff.. faktisk så gla i det at vi kan høre den slurpe det i seg bare vi tenker på å kjøre en plass. Vi fikk stabla oss alle inn i bilen, Tom bak rattet (hans eneste tur bak rattet faktisk) og la på vei til huset vi har leid her i Davenport, Fl - et lite stykke utenfor Orlando.. omlag 10 min kjøring fra der vi bodde på ferien i fjor.

Huset... ahhh huset sier Therese bare. Det ligger i en golf Community - vi ser rett ut på golfbanen fra uteområdet vårt.. og ja det er masse aktivitet der ute. Å... ja huset er bedre enn vi trodde det skulle være. Kan bare beskrives som nydelig, avslappende, herlig! Nå har vi jo stort sett vært på farting rundt omkring siden vi kom, men vi må bare alle si oss enige i at noe så avslappende som å leie dette huset med eget basseng.. ja det skal vi lete lenge etter. Ikke noe støy, kjøkken hvor man kan lage mat når man måtte ønske det, man kan være sammen i stuene eller man kan trekke seg tilbake til egne rom med TV og bad hvis man ønsker å være alene.  Herlig, rett og slett herlig!

Må nok innrømme at vi har vært her såpass lenge nå at dagene begynner å flyte litt sammen. (tror det erfredag idag:)) Første dagen her i Davenport måtte Therese og Tom ut på handling, Tom måtte jo få seg litt klær ettersom kofferten hans var borte. Ellers slappa vi bare av. Neste dag tilbrakte vi ved bassenget, solte oss. Mandag denne uka gikk turen til Disney Epcot hvor vi koste oss i varmen. Denne dagen fikk virkelig fotoapparatet til Anne-Lise kjørt seg, mulig hun kan sette bildeserien sammen til en kortfilm når hun kommer hjem. Vel, hun turte vel ikke annet ettersom Therese har gitt henne klar beskjed om at hun må knipse i vei så hun har noe å se tilbake på senere. Tror tilogmed at Vilde, som ikke er særlig gla i å bli tatt bilde av, til slutt bare stilte seg velvillig opp til fotografering bare for å bli ferdig med det. Sånn skal det være, på ferie skal man knipses!

Ellers har vi jo hatt noen turer på Florida Mall og Outletsenteret her. Anne-Lise er stadig like forfær over Food Courtene (skrives det slik?) på sentrene; overfylt av folk og med et støynivå som hadde fått arbeidstilsynet i Norge til å slå alarm. Hun bare korser seg hver gang vi nærmer oss, for da vet hun hun blir plassert med et bord for å holde vakt mens vi andre handler inn maten vi skal spise. Ja, her har hun til og med måttet ta i bruk engelskkunnskapene sine. Anne-Lise sverget på at det ikke ville komme en stofe engelsk fra hannes munn under ferien, men hun har nok måttet spise sine ord. Ikke vet vi helt hva som har blitt sagt, men hun har klart å holde plassene våre ledige til vi kom tilbake med maten. Godt jobba!
For øvrig har vi allerede shoppa som gale. Therese innser at hun bruker så mye tid på butikker at de andre til slutt bare venter på å dra hjem.. og da har hun jammen bare fått unnagjort et par-tre butikker. Hmm.. ikke vet hun hvor tiden blir av, men den går jamme fort når hun har ramla inn på en butikk hun liker. Ikke rart hun aldri orker å ta seg tid til å dra på shopping hjemme når hun bruker så lang tid på hver butikk. Jaja, samma det.. shoppet har vi gjort - så mye at Anne-Lise til slutt mente det lukta svidd av kortet hennes. Hun har jo til og med invistert i nytt leketøy til seg selv; en hvit iPad med en nydelig rosa taske. Så nå leser hun avisene og surfer på youtube og lærer seg stadig nye ting på den mens vi er her. Skal få lagt inn slik at hun også kan Facetime med den (jammen ikke sikker på om det var det det het det der når de kan ringe og se hverandre på skjermen samtidig på iPaden).

Mellom bading, shopping, kjøring og spising så koser vi oss på ferie. I går hadde vi bestemt oss for å kjøre til ei strand, og siden vi prøvde ut Cocoa Beach på atlanterhavskysten i fjor uten særlig hell, så hadde Therese surfa og funnet ut at i år måtte vi prøve ut Clearwater Beach på Gulfkysten. Dermed pakka vi i bilen og vendte snuten vestover. Skulle ta halvannen times kjøring, men da vi kom inn mot Tampa stoppa trafikken omtrent opp. Vil tro vi sto i over en halvtime å stampa i køen før det løste seg mer opp.. Virkelig en tålmodighetsprøve, vi begynte jo å bli sulten.. Og som om ikke det var nok så ble vi møtt av en regnvegg når vi nærmet oss Clearwater!! Det tok ikke lange tida før vindusviskerne ikke klarte ta unna alt vannet, og i feltet ved veikanten hvor alt vannet samla seg var det ikke kjørende.. Kom til et veikryss hvor vannet sto midt oppi hjulet på en bil.. Da mente Tom vi bare skulle ta en U og komme oss heim. Men pøh, hadde vi kommet oss så langt så måtte vi no i allefall kjøre helt fram, var jo bare 10 minutt unna, om ikke annet for å finne oss en plass å spise, og kunne si at vi hadde  vært der. å Uanz så trenger man jo ikke bekymre seg for vannet i den store bilen.. Og godt var det at vi kjørte videre, for som alltid ellers så var det bare lokale byger vi møtte på.. vel fremme i Clearwater var det ikke antydning til regn, noen skyer på himmelen som trakk seg tilbake etterhvert. Og vi er alle enige om at det var verdt den lange turen., mulig vi har funnet Paradiset. Kritthvit strand så langt øyet kunne se både nord og sør. Sanden var så finkornet at det kjentes ut som vi trødde i potetmel - og best av alt: sanden ble ikke varm så vi kunne gå barføtter i den hele tiden mens vi var der. Vi inntok en matbit på en strandbar før vi fant oss solstoler, og trødde ut i vannet for en dukkert. Tom er jo ikke gla i å bade i havet, så han koste seg bare i sola med den nye Kindeln sin - og vi må jo si det passet oss ypperlig; noen må jo alltid passe på tingene mens de andre bader. Vi var knapt oppe av vannet før vi pakket tingene sammen rundt kl 5 på ettermiddagen - da gikk parkeringen ut og solstolene skulle pakkes sammen av vaktene. Så deilig var badevannet av Vilde og Erik ikke kom opp derfra før vi måtte kjøre hjem igjen - ja de glemte til og med å komme opp for å fylle på med solfaktor slik at i allefall Vilde var rød som en hummer i ansikt og på rygg da vi kom hjem. Det gikk bedre med Erik som tåler mer sol før det blir stekt.. Jaja sånn kan det gå. Vi hadde en herlig tur til Paradis. På vei hjem igjen ble iPhonen til Tom fri for strøm, men med hjelp av et lite kart vi fikk hos bilutleiern klarte vi å peile oss inn på riktig vei hjem, og heldigvis var det ingen kø den veien. Som om ikke dagen hadde vært fin nok, så lå det en stor overraskelse og ventet uten for ytterdøra da vi kom hjem: kofferten til Tom hadde endelig funnet veien hjem. Etter utallige minutter i telefon, satt videre til den ene og den andre, så fikk Tom beskjed om at kofferten var funnet og sendt til Washington dagen etter vi ankom (altså dagen vi reiste videre til Florida) og at de hadde sendt den med FedEx som skulle levere den på døra her.. Det varte og det rakk, en dag, to dager, tre dager.. hadde nesten gitt opp, men så kom den altså frem en uke etter vi ankom USA. Hurra!!!

Nå har vi bestemt oss for å roe litt ned hjemme i huset noen/flere dager, og idag begynner vi med 5-stjerners middag. Her skal det serveres treretters middag og deles ut poeng. Hver av oss legger 20 dollar i potten som går til vinneren. Først ut er Anne-Lise. Woi som vi andre gleder oss til å se hva hun serverer!

Helt til siste må vi bare ønske ferien hjertelig velkommen til gards! :)

Snart ferietid, og bloggen har fått en facelift

Jess, det nærmer seg jammen ferietid igjen nå, og da er det tid for å tørke støv av penna og blåse liv i feriebloggen vår. Det er enda 4 og ei halv uke igjen til vi drar, så nå skrives det mest bare for å få sluppet ut noen sommerfuggler, det kan jo fort bli for fullt i magen til Therese.
Vel, som en del av årest ferieforberedelser så har vi gitt bloggen vår en facelift, og må vel si oss fornøyd med det. Det er alltid godt med litt forandringer. Eller?

Ferien i år går, ikke overraskende, til USA igjen. Herlig ferieland. I 4 uker skal vi nyte livet over there, med hovedbase i Orlando i Florida. Det vil si at vi bor litt utenfor Orlando i et område som heter Davenport. Herfra skal vi styre det meste av ferien, før vi setter kursen for Washington D.C og skal være der tre dager før vi reiser hjem til Norge igjen.
Nytt av året er at vi har leid oss et hus, og vi må si vi er veldig spente på om det vil stå til forventningene våre. Vi har ikke erfaring med å leie feriehus, men har bare hørt positive ting fra andre som har prøvd det ut. Dermed tenkte vi som så, la gå - hopp i det. Det gjør jo nesten ferien litt ekstra spennende. Og vi må jo si at det skal bli godt å ha egent kjøkken og litt større rom å boltre oss på når vi er såpass lenge på reise.
Vi har også utvidet reisefølget vårt i år. Erik (Tom sin yngre bror) og Anne - Lise (besta til Therese) skal reise sammen med oss, og det gleder vi oss skikkelig til. Tenk som vi skal kose oss.

Her er huset vi har leid, så gjenstår det bare å se om vi er blitt lurt eller ikke :)
Huset har 5 soverom med tv o.l., 3 bad som skal være knyttet til de store soverommene. Vi er litt spente på å se hvordan det er lagt opp. Uanz så er det jo bra at man ikke blir gående oppå hverandre. Det er to stuer, kjøkken, diningroom, kontor, og gamesroom med biljard og airhockey. Eget basseng og boblebad, med utsikt over en golfbane. Vi tror vi kommer til å få det flott her.
I Lenken under er det flere bilder.
http://www.tropicalescapevacationhomes.com/vacation-rental-home.asp?PageDataID=33690


Slagplanen for ferien er å ta ting litt som det kommer. Har leid bil så det skal tilbakelegges noen miles før vi reiser hjem igjen. Planen er å besøke Key West og Miami noen dager. Det er jo store avstander så det blir nok noen timer i bilen. Vi hadde jo en plan om å besøke Key West da vi var i Florida i 2009, men pga dårlig vær dro vi ikke lenger sør enn til Miami den gangen. Derfor har vi en plan om å få det gjennomført i år. Ellers blir det vel litt farting til vestkysten av Florida for å sjekke ut strendene der. Huset vi leier ligger nesten midt mellom kystene, så det er ca bare 1 times kjøring enten vi vil bade i atlanterhavet eller i mexicogulfen. Så får vi se om bading i havet går bedre i år enn i fjor... Går ikke nærmere inn på det.
Vi har også bestemt oss for å arrangere 4 stjerners middag mens vi er det borte. Hver sine dager til å servere 3 rettes middag til hverandre, og så blir det vel en premiepott som deles ut til en vinner. MMMmmm sier vi bare :)

Uansett, wiiiii som vi gleder oss til å reise.