lørdag 27. juni 2009

Ankomst San Francisco

Dagens innlegg vil vi, i god amerikansk ånd, dedikere til Therese sin store helt gjennom hele livet; Michael Jackson - the king of pop - som forlot oss i går, 25. juni 2009.
Therese var 6 år da hun fikk sin første CD med Jackson, og siden har musikken hans hatt en spesiell plass i hennes hjerte. Therese er ingen danseløve, men musikken hans får det jaggu til å rykke i dansefoten hennes også. Hun så frem til å endelig få oppleve Jackson live i London, billettene var til januar 2010. Musikalsk, og artistisk er det ingen over, og ingen ved siden. Verden ble et fattigere sted da han forlot oss.



25. juni var eventyret vårt over på Viceroy Miami. Vi måtte sjekke ut derfra og fortsette i vår planlagte reiserute. Dermed sjekket vi inn på et helt greit hotell - LaQuinta Inn - nær flyplassen. Pga dårlig vær, og dårlig nabolag holdt vi oss inne hele dagen, og da nyheten om Michael Jacksons død kom, gikk resten av dagen til å følge saken på live tv.



26. juni gikk turen videre i en 5 timer og 40 minutter lang flytur over kontinetet til San Francisco - en storby i California. Tidsforskjellen fra Norge er på - 9 timer (vi er 9 timer bak dere), noe som virkelig fascinerer mamma/svigermor Laila og Tom. Laila har, vil Therese tro, filisofert så mye over dette, at hun faktisk måtte sende en SMS til Therese for å poengtere hvor utrolig rart det er. Tom deler fascinasjonen med svigermor, og minner Therese til stadighet på hva klokka er hjemme nå. Therese har lagt inn standarsvar når disse kommentarene kommer: "OK", og av og til slenger hun på "sykt!".


Tom besøkte San Francisco for et par år siden, men for Therese var dette en helt ny opplevelse, og hun har allerede lagt sin elsk til stedet. Byen er sjarmerende, og intim på sin helt spesielle måte. Av alle byene vi har vært innom til nå, så er San Francisco den byen som har gjort mest inntrykk. Landskapet og arkitekturen gjør byen unik, og godt vedligehold gjør seg veldig bra.
San Francisco er kjent for sine bakker, taubaner, Alcatraz og ikke minst Golden Gate.


Dagens første herlighet sto Tom for. Det er bare et par uker siden Therese hadde seg en aha-opplevelse med ordet som kommer på alle rulletekster på tv - Executive (producer). I alle år har hun trodd det uttales EKSEKJUTIV, og hun har aldri forstått hva det var. Plutselig åpenbarte det seg for henne at det er jo dette ordet hun har hørt over alt - ESSEKJUTIV (producer). AHA!! Therese lurte seg til å inrømme feilen sin til Tom mens de var hjemme i Tromsø, og de lo høyt sammen, og var veldig enig om uttalelsen. Gleden hennes var derfor stor da Tom skulle fortelle taxisjåføren at vi skulle til hotellet vårt Executive Hotel Vintage Cort, og han uttalte EKSEKJUTIV hotel blablabla. Therese visse ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Herlig Tom - som flirte så godt av at Therese har tatt feil i alle disse årene.

Da vi ankom hotellet var ikke hotellrommet vårt enda klart, og dermed la vi ut på en liten vandring ned i gaten. Her traff vi på alle de store merkebutikkene som Gucci, Chanel, Louis Vuitton, Lacoste.. you name it.. Therese sikler og går rett forbi. En liten veske inne på disse butikkene er vel verd like mye som alt innholdet i kofferten hennes til sammen. Litt fornuft må hun jo klare å holde på plass selv i ferien. Therese sikler og går forbi neste butikk også. Faktisk så var vi på utkikk etter et sted for å spise, da vi ikke fikk tid til å spise før vi gikk ombord på flyet, og de heller ikke hadde noe å servere ombord på flyet. Vi måtte ha frokost/lunsj 6-7 timer etter at vi sto opp.


Vi fant en passe stor gaterestaurant som vi bestemte oss for å prøve ut. Blodsukkeret var nå alamerende lavt, så det begynte å bli kritisk for stemningen i byet at vi skulle få i oss noe. Tom plasserte Therese ved et lite bord ute i gaten, og gikk inn for å handle. Det varte, og tiden gikk.. ingen Tom kom med mat.. Vel inne i cafeen sto Tom i lang kø, og leste ivrig på menyen og alle skiltene om at de ikke aksepterte bankkort/kredittkort. Da Tom omsider nærmet seg kassa, oppdaget han at han hadde med for lite dollar inn, og hva gjør man da? JO, man tar frem bankkortet og vifter med det, spiller stokke dum - som om man ikke har sett skiltene, slik at man skal slippe ydmykelsen med å se at man ikke har med nok kontanter. Vips så kommer Tom ut til Therese, som virkelig går på tom tank nå, og forklarer at han bare skal springe ned i gata og ta ut penger. Therese sitter som ei vaktbikkje og passer bordet. Tom forsvinner rundt hjørnet lenger ned i gata - og kommer ikke tilbake. Therese er lydig.. Therese blir utålmodig.. Therese begynner å bli forbanna.. Therese bestemmer seg for å tusle tilbake til hotellet. Tom må jo forstå at hun ikke kan sitter der som en idiot i all evighet. Men vips, så står han der fremfor henne med noe..mat. Blodsukkeret stiger igjen, og byen summer videre.



Senere på kvelden dro vi ned på pier 39 . Fisherman's warfth (tror det skrives slik). Her yrer det av liv, gatemusikanter, teater, karusell, utallige butikker som tilbyr de utroligste ting, og vi fikk se alle selene som lever fritt i bukta. Middagen inntok vi på Hard Rock Cafè, før vi tuslet videre langs promenaden. Det neste interessante som tok plass, er taxi turen tilbake til hotellet.

Vi hadde jo hørt mye om alle bakkene i denne byen, men nå fikk vi virkelig oppleve de. For Therese var dette nesten på høyde med en rollarcoastertur. Helningen i bakkene må være på over 45 grader, det er helt sykt... og bilene parkerer selvfølgelig langs kantene der. IMPONERENDE!! Taxien vår la i vei oppover, og oppover, og vips så var vi på toppen og satte likeraskt avsted nedvoer igjen. Therese måtte ta seg i for å ikke hyle, hun klarte å begrense seg til et lite IIIKK - i vel 30 km/t.. :) Vi kan bare tenke oss overraskelsen til taxisjåføren. Vi kom vel frem til hotellet og kunne ta kveld.

Det er ikke rart alle filmene herfra har ville bil-scener med hopp og dump og smell nedover bakkene her.


Helt til sist.

Dagens lekse: Ordet executive uttales ESSEKJUTIV - ikke EKSEKJUTIV

Dagens crazyeste opplevelse: Da vi kom på hotellrommet sto det to flasker med sove-middel til oss. Sleep1 - Rest well, wake up Ready to win. The Ultimate Sleep Performance Formula.

Hva nordmenn bør lære av amerikanerne: å selge - selgerne i butikkene her er veldig aktive. Må oppleves.

Hva amerikanerne bør lære av nordmenn: At vegg-til-vegg-tepper ikke er moderne mer. Amerikanerne elsker disse, og har de overalt - selv på flyplassen.

1 kommentar:

  1. Æ flire godt. ser dåkker for mæ med både lavt og høyt sukerinnhold i blodet. Gler mæ tell kvær blogg som kjæm opp.

    Klæm fra Eksekjutiv mamma og svigermor Laila.
    (æ hold no enda en knapp på at det heite eksekjutiv..)

    SvarSlett