Bye Bye Orlando, hello America!!

Pjuh, nå sitter vi søkksliten her, straks klar for senga, og for nye eventyr i morgen. Jess, vi sa nye eventyr. Skal fortelle litt mer om det før innlegget  vårt avsluttes. Tenkte bare vi skulle slenge inn en liten oppdatering på resten av oppholdet vårt her i Orlando.

Som tidligere nevnt så går dagene litt i surr når man er på ferie, det er derfor mulig at ikke alt kommer helt kronologisk her. Men men :)

Vi har storkost oss i huset vårt her i Highlands Reserve. Dagene har forsvunnet uten at vi helt vet hvor de er blitt av. Været har vært nydelig, shoppinga har vært bra, og Tom har pløyd gjennom 5 bøker allerede, og han er godt i gang med den sjette. Therese skjønner ikke hvordan har har kommet gjennom så mange bøker allerede, for hun har nesten ikke merket at han har lest. Velvel, uansett så er det et sikkert tegn på at han koser seg, og har ferie. Regner med han har lest tre til før vi lander i Tromsø igjen.

Livet her har i grunn vært rolig og avslappet - med et par opplevelser som har fått blodet til å pumpe litt raskere enn det gjør når vi ligger på solsenga.
Kan jo nevne at da vi var på tur ut døra for å dra i park her en dag, kom det en sort liten slange ålende forbi utfor inngangsdørra vår. HYYYYL!!! Therese fikk et vanvittig kick, blanda med panikk. Hun gikk rundt seg selv et par ganger for hun egentlig forsto hva som foregikk. Da hun fikk kontroll på hodet igjen, skjønte hun straks at dette måtte vi fått dokumentert med bilde. Slangen var jo i grunn raskt inn i beplantingen på andre sida av inngangspartiet vårt, men heldigvis er det dype vinduer i spisestuen hvor vi fikk tatt slangen nærmere i betraktning på en veldig trygg måte. Slenger inn noen bilder som er tatt gjennom vinduene. Merk at vinduene også har netting utenpå, slik at bildene ble ikke så veldig bra.
Slangen var sort, tynn, og en plass mellon 1m og 1,2 m antar vi. Å ja, vi syns den så livsfarlig ut!!!!

Til slutt ålte den lille rakkern seg inn i en liten buskekvast ved garasjedøra, og da turte vi å snike oss ut, løpe over plenen, og kom oss i bilen. Skal sies at det tok sikkert en halvtime før pumpa slo normalt igjen.

Vel, dramatikken til tross. Vi fikk oss en fin dag i Disney Hollywood studios. En park vi aldri hadde vært i før. Skal dog sies at vi fortsatt synes Universal Studios i Hollywood er den beste av de 4 parkene vi har vært i i denne sjangeren her i USA.

Slenger inn litt bilder fra parken. Godt vi aldri trenger å blir helt voksne :)

Kom akkurat en parade når vi ankom parken. Arti å se, det er jo flinke å lage til sånne her greier.

Ellers så fikk vi møte på det amerikanske helsevesenet da Therese fikk urinveisinfeksjon og måtte til lege. Først dro vi til et apotek hvor de hadde en liten helsestasjon hvor en helsesøster gjørde undersøkelser og kunne skrive ut enkle resepter på små problemer. Vi visste jo hva som feila Therese, og en av de tingene de kunne behandle på helsestasjonen var akkurat urinveisinfeksjon. Vi var jo strålende fornøyd med det, da det ikke skulle ta lang tid, og heller ikke være så dyrt. Vel, så heldig var vi ikke. Selvsagt pissa Therese i en kopp på kundetoalettet hvor det var bare båser an gikk inn i og alle som ville kikke mellom dørene kunne se hva hun gjorde. Herlig. Heldigvis var det lite trafikk der den dagen. Vel, denne dagen var det en student sammen med helsesøstra, og vi støtte jo studenter, så hun fikk undersøke Therese. Selvsagt trykket hun på en plass som gjorde litt vondt, vips så ble det usikre på hva det kunne være, og måtte sende oss til legevakta (ER) for de ville være sikker på at det ikke var noe galt. De regnet med at det ikke var noe, men likevel måtte vi dit. Greit nok. Helsesøtra skrev ut resept på kur for å behandle urinveisinfeksjonen, og sendte også med oss et langt skriv om det omstendige undersøkelsene de hadde gjort på Therese som vi skulle gi til doktorene på ER. Vel, avgårde med oss. Vi må si at dette de var usikker på var noe Therese ikke hadde merket selv, og ikke var plaget av. Men det er klart hun ble jo litt bekymra siden de mente vi måtte få det sjekka ut nå.
På sykehuset (akuttmottaket der driver også legevakt som vi har hjemme) ble vi tatt godt i mot, og det gikk mye raskere enn vi hadde venta. Vi ble sjekket inn, og vips så hadde vi vært gjennom en post hvor alle mål ble gjort, og ikke lang tid etter så befant vi oss på en undersøkelsesrom hvor Therese på ny forklarte at hun hadde urinveisinfeksjon og hadde fått det testet ut på helsestasjon men at hun var sendt hit for å sjekke en plass de hadde funnet ut at hun hadde vondt i magen. Vel, så var det pån igjen.. Inn på bad, av med klærne, på med sykehusklærne, pissing i kopp, subbing av piss ut av kopp på badgulvet, PES, åsså ut å ligge i sykesengen. Sykesøstra gjorde klart mye rart av nåler og blodprøvetakergreier mm.. men var også litt forundra over hva Therese var sendt dit for. Vel, hun undersøkte der det skulle gjøre vondt, men det gjorde ikke mer vondt der. Rart.. Jaja, hun skulle nå sende pissprøven til analyse likevel. Deretter lå Therese i sykehuskjorteln å så på barnetv med Tom ventende på en stol ved siden av i sikkert 10 minutter. Så kom en annen kvinnelig doktor inn. Forklaring på nytt, og undersøkelser på nytt. Ingen plasser det gjorde vondt mer. De kunne ikke forstå hva jeg var sendt dit for, og ville ikke gjøre flere undersøkelser da de ikke fant grunn for det. Men vi måtte få svar på pissprøven før vi kunne utskrives derfra. Joda.. Av med sykehuskjortelen, på med klærne igjen, og inn på venterom. Satt sikkert en time før prøve var klart, jepp, som avklart på helseklinikken, Therese hadde urinveisinfeksjon. De ville gi Therese første pillen av reseptkuren som vi hadde fått utskrevet på helsestasjonen og så ble vi utskrevet. Fikk med oss masse papirer, og et skjema til kassa om hva som var gjort. Vi hadde nok brukt 5 minutter av legens og sykesøstras tid, samt fått denne tabeletten og et glass vann til. Dermed kunne de krysse av på tredje punkt på skjema vi fikk med til kassa - undersøkelser gjort, medisin utskrevet. Det var tydeligvis et skjema for prisklasser og omstendighet på behandling. Greit nok. Kom til kassa, og fikk omtrent sjokk. Vi visste det ble dyrt, men sååå dyrt. Dersom vi skulle ta det gjennom forsikringen (altså at sykehuset skulle sende krav til forsikringen, ikke vi selv) så kom det på hele 12 000,- kroner, men hvis vi ville betale det selv med en gang og få det refundert av forsikringen selv, så kom det på rett under 5 000,- kroner. Jepp, vi kunne på 75 % rabatt på deler av regningen. Vi understreker at de ikke gjorde noe annet enn de gjorde på helsestasjonen, og resepten på behandlingen fikk vi på helsestasjonen. Helsestasjonen kostet 500 kr + 180 kr for tablettene. Det ringer mange bjeller om systemet de har her borte, og vi støtter Obamas kamp for å hjelpe de som ikke har helseforsikring til å få det. Hele dagen gikk bort til å få avklart dette jævla urinveisinfeksjonen. Det tok 6 og en halv time fra vi dro hjemmefra til vi var ferdige på sykhuset. Alt for en sak som avklares ved å pisse på en kopp og stikke en papirpinne nedi for så å se hvordan farger som kommer fram på pinnen. Og vips, så vet man om man har det eller ikke. Og derfor er det viktig å ha god reiseforsikring når man reiser til USA.

Jadda, etter dette har vi bare koset oss hjemme i huset, med litt soling, mye lesing, spising og ellers det som hører ferien til.
Har for øvrig hatt besøk av flere søte dyr på huset. Slenger på noen bilder.

Dårlig bilde, men en dag kom det plutselig et ekkorn å klatra på huset vårt.

Pinnedyr. Ser ut til at det er ei dame (den store) som bærer mannen (den lille) på ryggen. Det kom flere slike par på besøk mens vi var her i huset.

Den søte krabaten som faktisk er innenfor nettingen på bassengområdet vårt.

 Denne krabaten var så søt. Skikkelig redd, usikker på om han skulle tørre å driste seg lenger opp på nettingen. Hver gang Tom gikk nært rygga den søtt tilbake til nærmeste stolpe den kunne gjemme seg bak, og så snart Tom tok et steg tilbake, så drista den seg frem igjen. Så trødde Tom et steg nærmere, og krabaten rygga igjen, også så gikk Tom bak igjen, og da klatra krabaten opp igjen. Merker at kanskje vi hadde lite å gjøre et lite øyeblikk siden vi prøvde ut dette så mye. Uansett, konklusjon: sabla søtt insekt. Var bra stort også, 5-6 cm.

Mere pinnedyr med mannen på ryggen.

Svæææære fugler på golfbanen utenfor her. Det er veldig lang avstand, men med det nye kameraet Tom kjøpte med suuuuperzooooom, så fikk vi fanga de på litt uklare bilder.

For de som ikker vet det, så informerer vi om at det er netting rundt hele bassengområdet for å holde alt av dyr og insekter ute. Det er helt trygt å være her, man blir fortsatt brun når man soler seg her, og det er bare en fantastisk feriedestinasjon!

Vel, så var det vel tid for å si noe om overskrifta på dagens innlegg. Vi har bestemt oss for å sjekke ut av huset et par dager før tida, og legge ut på roadtrip. Hello Amerika. Da vi planla ferien så la vi opp til å ha en uke uten noen planer, la livet ta oss dit vinden blåser. Etter mange lange vurderinger så har vi nå hoppa i det. Vi legger ut på langtur! Planen er å kjøre vestover, med endestasjon i Las Vegas. DVS, vi tar det litt som det kommer, det er jo sabla langt å kjøre, og vi må jo oppleve litt på veien. Avtalen vår er at vi stopper når vi er lei. Så nå er utstyret vårt pakket, matpakker smurt, og i morgen tidlig vender vi nesen mot Nashville, Tennessee. Det blir visstnok den lengste dagsetappen sier Tom. Vi får se. Der har vi i allefall hotell, for dagen etter skal vi til Memphis å besøke Graceland og minnes Elvis. Ikke det at vi egentlig har så nært forhold til han, men Therese regner med at når Tom tar på seg Elvisdrakten så komme vi vel i stemninga :) Så dere der hjemme, nå blir vi ikke å være så veldig tilgjengelig på facetime, men telefonene våre fungerer fortsatt.

Vel, håper vi får tid til å dele mer om eventyret vi skal ut på. Vi ses.

PS: har ikke tid til å lese gjennom for skrivefeil og rare setninger. Driter i det.

Serranoskinke - en familiefavoritt

Therese er i ekstase over å ha fått hørt at det er flere i familien som har erfaringer med Serranoskinke (skal det skrives med to r-er? er sannelig ikke sikker) fra Spania, og for å ønske vedkommende velkommen i klubben, bare må hun fortelle sin Serranohistorie.

Tante Vibeke, denne e til dæ!

Therese sin Serranoskinkehistorie begynner i grunn å bli gammel nå, det var vel på høsten i 2006, og de fleste har nok hørt historien før - men vi mistenker at det nye medlemmet i klubben til Therese ikke har hørt den før.
Vel, vi bodde enda hos Johanna på Alfheim, og Tom hadde vært på tur med jobben sin til Barcelona. Det var av de første langturene han var på i den nye jobben hans i Fønix Data (nå Atea), og romantisk som han var på den tiden (les det har roet seg litt med gavekjøpingen etterhvert som turene ble så mange), så var det klart han skulle ha med en liten oppmerksomhet til Therese som hadde vært alene hjemme i høstmørket mens han hadde hatt det alle tiders i solfylte Barcelona. Som sagt så var det av de første langturene han var på med jobben, og egentlig forventa vel Therese en liten overraskelse når Tom kom hjem den dagen. Kanskje en parfyme? Kanskje en krem? Kanskje noe annet veldig jentete og fint? Gjensynsgleden var stor da Tom endelig var hjemme igjen på loftet hos Johanna. Han hadde mye å fortelle, og når han var ferdig med hjemkomstrutinene (slippe bagasjen på gulvet innenfor døra, hive av seg reiseklærne, kysse og klemme Therese, og så en tur på do) så var det på tide å finne frem overraskelsene. Therese sto spent og venta på kjøkkenet mens Tom romsterte i bagasjen. Tom kom inn på kjøkkenet, litt usikker, men tydelig litt fornøyd med seg selv og gavekjøpene han hadde gjort. Han forklarte at han hadde prøvd noe nytt nå, og han hadde fått anbefalinger av noen på jobb (Tor-Inge/Nina) om at dette var en super gave til Dama, Dama bare måtte elske gaven! Aha, tenkte Therese, anbefalinger fra ei dame, dette måtte jo bare være en flott gave. Og så dro han den frem kjærlighetsgaven. Den var stor: 2-3 kg, rød/brunlig med noen hvite innslag. Therese er av typen som ikke liker å eksperimentere så veldig med mat, hun har tro på den vanlige norske maten, og det mest eksotiske Therese spiser er vel fenalår til jul, men nå, ja nå sto hun der med det som var anbefalt av Tom sine gormetmatelskende kollegaer - en SERRANOSKINE i hendene. Tom sto og så på Therese med de forventningsfulle øynene som menn har når de har gitt Dama noe de er fornøyd med å ha kjøpt, han venta nok på reaksjonen. Det er bare å være ærlig, hjertet til Therese sank ned i kjelleren. Hva skulle hun si til Tom som var så forventningsfull? "Ååååå akkurat det jeg har ønska meg?" Nei, skuffelsen var så stor at hun kom ikke til å klare å lyve med overbevisning. Det endte vel med noe sånn som: "å, takk. Og der satt Therese plutselig på kjøkkenstolen og kikka på kjærlighetsgaven fra Tom som sto på kjøkkenbenken med et traust utseende. Stemninga på kjøkkenet var nok til å ta og føle på, men Tom visste råd for å redde dagen. Han hadde jo en liten ekstragave til Therese, den han hadde kjøpt av eget godt hjerte til henne fordi han visste hun elska det. Det kunne ikke slå feil. Nei, det kunne ikke slå feil, og han dro frem fra posen det han trodde var en pakke med skikkelig romantiske marsipanhjerter. Therese elsker marsipan, og syntes jo dette var veldig søtt av Tom. Ja, med første øyekast så så det jo deilig ut. Hun takka Tom, og skulle til åpne pakken for å smake på den røde marsipanen da hun, til vår store overraskelse, oppdaget at under pappen så var det en hermetisk boks uten noen merker på. Det var som en liten sardinboks. Merkelig! Etter nærmere undersøkelser av kartongen som var rundt hermetikkboksen var det klart at Tom hadde gitt Therese hermetisk chilli.
Den romantiske kjærestegaven fra Barcelona var altså ei svær Serranoskine og en boks med hermetisk chilli. Ingen av delene ble noen gang spist. Skinka tok vi vare på ei stund, det var jo skikkelig mat for matkjennere, men det tok ikke lange tida før også skinka fulgte etter chilliboksen i søpla.

Den dagen ble Tom og Therese enige om at Tom aldri mer skulle spørre andre om råd for gaver til Therese, han skulle bare følge egen overbevisning. Neste langtur han reiste på var til Svalbard, og da han kom hjem og Therese ikke forventa noe som helst, jo da overraska han henne med nye gulløredobber som plaster på såret etter Skinka.

På tur til verdensrommet - og tilbake igjen

Oi, som tiden flyver når man har ferie. Egentlig er det jo ikke mange dagene siden vi kom hit, men dagene har allerede begynt å flyte litt sammen - som seg hør og bør når man er på ferie. Vi får prøve å plukke opp tråden litt fra forrige innlegg.

Etter å ha slikka sol på torsdag, bestemte vi oss for å komme oss ut av huset fredag og gjøre noe vi ikke har gjort før. Dermed gikk turen til Cape Canaveral og Kennedy Space Center.
Cape Canaveral ligger på atlanterhavskysten, ca halvanna times kjøring fra huset vårt. Therese var sjåfør og turen gikk fint. Vi tilbrakte nesten hele dagen på Kennedy Space Center - det er der NASA holder til, og de brukte å skyte opp romferger herfra mm. Vi har alle sett innslag herfra på film - siste vi så det var i MIB III nå før vi reiste på ferie.
Her så vi raketter, og dro på en rundtur på området til NASA for å se hvor de har oppskytinger fra. Kl halv seks på morgenen før vi dro hadde de en oppskytnng, men vi visste ikke om den, slik at vi fikk den ikke med oss. En 3D kino tok oss med på en 45 minutters ferd ut i verdensrommet - til ISS ogen reise langt ut i det fjerne med romteleskopet Hubble. En opplevelse.

Slenger inn noen bilder fra turen.

 Inngangen på Kennedy Space Center

Raketter som de har utviklet opp gjennom årene.

 Jada, vi var faktisk åsså her.

 Fleire raketta

 Hele området er sabla stort, og fra et utsiktspunkt vi var på kunne man bare skimte de store installasjonene. Området til NASA ligger i et naturreservat, slik at her kunne man treffe på mange flotter fugler og et mangfold av dyr. Vi håpa jo på å få se en krokodille, men så heldig var vi ikke. Vi så skilpadder i det fri.

Dette er verdens største en-etasjes bygning. Det er plass til tre Empire State Buildings inni denne. Det er her de tar inn romferger og raketter for å klargjøre de. 

Bygget ser ganske lite ut på bildet, men se i forhold til bilene som står parkert utenfor. 

Her er kontrollrommet de brukte under de første turene til månen. 

Understellet på raketten de brukte på første vellykka tur til månen.

 På bildet under har jeg prøvd å få frem hvor sabla lang den er... den går helt til enden av bygninga.

Den største AHA-en til Therese på denne turen, var at de bruker å feste romferger oppå et Boing 747 for å fly de fra plass til plass - alt ettersom hvor det er bruk for dem. Therese har jo vært litt redd for å fly med 747 fordi hun har ment de er så store at hun ikke skjønner at de kan holde seg i lufta. Regner med at det er slutt på det nå som hun har sett at de brukes til å frakte romferger. SYKT!

På et eller anna vis fikk Tom overtalt Therese til å kjøre hjem igjen etter denne turen, og da la vi veien innom en Wal Mart. Vi hadde aldri før vært på et slikt supermaked, så vi tenkte at det måtte vi jo få kryssa av lista vår. Wal Mart er litt sånn som OBS Hypermaked bare i mye større skala. Vel, been there, done that.. Men det betyr dog ikke at vi kom hjem derfra med tomme handlevesker. Neida. Bla kjøpte vi oss flytestoler til å ha i bassenget. Det følte vi vi mangla Vi glemte selvsagt å kjøpe pumpe, men det fiksa vi oss i går. Og la oss bare få det sagt, det var litt av et syn da Tom sto som en dampmaskin og pumpa opp disse på gulvet med ei lita handpumpe. Han lot seg overraske over hvor mye luft som skulle inn i de jævlene for å få de oppbåst. Det ble reine treningsøkta for han

Lørdagen tilbrakte vi ved bassengkanten igjen, mens i dag la vi ut på shoppingtur til outletsenteret her i området. Var vel fremme der kl. 12 på formiddagen, og avtalte at vi skulle kjøre hjem kl 14 for at Tom skulle rekke EM-finalen. Vel.. lettere sagt enn gjort.. vips så hadde Therese gått seg fast inne på et prøverom, og vi kom oss ikke derfra før kl halv 3. Uuuups... Det ble ikke sagt så mye i bilen på tur hjem. Mistenker at Supermann ikke var så veldig forelska i Lois Lane et lite øyeblikk der. Men Tom fikk jo med seg det meste av kampen, og Therese velger å tro at han nå har glemt at hun gikk seg fast der inne. Han gleder seg sikkert til å være med på neste tur på shopping :)

Som seg hør og bør på en søndag, serverte Therese kjøttkaker i brunsaus med potet og gulrøtter til middag, og nå sitter vi ute å koser oss med Vin og jordbær i varmen mens mørket senker seg ute.

DRAMA I POOLEN!!!

OMFG det var drama i poolen i går. Etter ei laaang natt sto vi opp til oppholdsvær, og behagelige varmegrader. Vi var raskt ute for å inspisere poolen, for dagen var lovende med tanke på bading. Vi ante fred og ingen fare, da Therese oppdaga den, den DØDE FROSKEN som fløt på bunnen i det dypeste området av bassenget: HYYYYYL!!! Therese er jo snar å innta rollen som "Kvinne i nød" og krevde at Tom måtte få fjernet dritten mens hun trippet rundt på bassengkanten sjokkert over funnet. Og det er klart at Clark Kent er jo raskt på letten når Lois Lane er i nød. Supermannen forsvant inn i huset igjen, og var snart tilbake, godt bevæpnet med en hagespade, tydelig klar til å redde sin kvinne. Og Supermann skuffer jo aldri! Etter noen heller tvilsomme arbeidsstillinger ved bassengkanten, kunne Supermann stolt vise frem skurken: fisket opp på hagespaden lå den der stein dø. Stakkaren hadde drukna. Den neste problemstillingen som dukker opp i en slik situasjon, er jo hvor skal man gjøre av froskeliket. Joda, Supermann vet råd og kommanderer Therese, som såvidt klarer å stå på egne ben etter all dramatikken, til å åpne døra ut til hagen. Supermann møter blikket til Therese, smiler, og svinger spaden elegant slik at den døde frosken flyr ut døra og ut i hagen mellom hustene. Og vips, Supermann har reddet Lois Lane igjen. Panikken roer seg, og vi har ikke lenger noe DØD-FROSK-PROBLEM.

DØD FROSK på bunnen av bassenget

Supermann har fanget skurken.

Det var gårdagens drama. Resten av dagen var bare kos, og da EM-kampen begynte klarnet været slik at Therese kunne slikke sol mens Tom så på kamp. Har dog ikke hærtes å bruke bassenget enda, det er fullt av døde insekter etter uværet som har vært den siste uken. I dag kommer den er bassengtekniker og skal rengjøre det til oss. Kvelden tilbrakte vi ute på bassenområdet, med litt hvitvin i glasset, og hver sin gode bok. 

Kveldskos ute i varmen. Supermann leser ei god bok.

Da klokka runda 8 på morgenen i dag ble Therese vekt av solstrålene som lurte seg inn gjennom lamellene. Ryggen hennes syntes vi hadde sovet lenge nok nå, og med det været som ventet ute, så var det helt greit å stå opp så tidlig. Det gikk ikke lang tid før Tom kom luskende ut etter henne. Så her sitter vi ute og nyter stillheten og morgensola som varmer opp. Gresset på golfbanen er nesten hvitt av nattens fukt, og noen golfbiler haster forbi. Vi følte vi var tidlig oppe, men det er faktisk noen som er ut å spiller golf allerede. 

Morgenstund

Denne lille krabaten bor innafor nettingen her på uteområdet sammen med oss. 

Welcome to sunny Florida!

Der var det tørket støv av tastaturet og klargjort for litt lett blogging i ferien for å oppdatere de der hjemme som ønsker å høre fra oss innimellom. I fjor ble det ikke tid til blogging på ferien, men vi prøver oss igjen i år.

Mandag la vi ut på tur fra Tromsø med kurs for Washington DC. Flyturene gikk kjempefint og det føltes som et lite vips og så var vi fremme. Vi hadde booka oss inn på et hotell ikke langt fra flyplassen for natta siden vi skulle reise videre derfra neste morgen allerede. Vel fremme på hotellet fikk vi oss en liten overraskelse da vi switcha på tv og dumpa inn på ei værmelding og så at det var tropisk storm i Florida. Velvel, det vet vi jo kan skje siden det er hurricane seson her nede nå. Heldigvis var ikke Orlando blant de mest utsatte områdene. Det er det nordlige Florida som er hardest rammet med store oversvømmelser som vi tydelig kunne se fra flyet. Det har også vært noen tornadoer i området sør for Tampa (Tampa er ca 1 time med bil fra her vi bor). Flyturen nedover fra Washington til Orlando gikk veldig fint. Kapteinen opplyste at det var ventet turbulens pga uværet her nede, og vi måtte ha på setebeltene stort sett hele veien, men det var bare korte perioder med litt risting i flyet. Vi var et par timer forsinka fra Washington, og landa ca kl. 1700 lokal tid. Som venta var det litt vind i lufta, og noen regnskurer å se, men også sola titta frem innimella. Vel fremme her vi skal bo i Highlands Reserve kunne vi se at det har vært sterk vind og regn da det lå et par avrevne greiner på veien, og vannstanden i bassenget vårt er ekstra høy.  Etter vi ankom huset har været vært greit med litt regn i natt. Debby (stormen) ble nedgradert i går kveld til en tropisk depresjon, og herfra og ut skal været lette, og fra fredag skal det være tilbake til normalt med sol og varme. Har allerede sett sola litt i dag, og håper på mer.

God morgen Florida. Bassenget er godt oppfylt.

Det har regnet godt i natt, regndråpene hang tunge i nettingen i morges. 

Så langt er ferien herlig, og nå skal jeg skynde meg ut for sola titter frem mellom skyene.