tirsdag 10. juli 2012

Bye Bye Orlando, hello America!!

Pjuh, nå sitter vi søkksliten her, straks klar for senga, og for nye eventyr i morgen. Jess, vi sa nye eventyr. Skal fortelle litt mer om det før innlegget  vårt avsluttes. Tenkte bare vi skulle slenge inn en liten oppdatering på resten av oppholdet vårt her i Orlando.

Som tidligere nevnt så går dagene litt i surr når man er på ferie, det er derfor mulig at ikke alt kommer helt kronologisk her. Men men :)

Vi har storkost oss i huset vårt her i Highlands Reserve. Dagene har forsvunnet uten at vi helt vet hvor de er blitt av. Været har vært nydelig, shoppinga har vært bra, og Tom har pløyd gjennom 5 bøker allerede, og han er godt i gang med den sjette. Therese skjønner ikke hvordan har har kommet gjennom så mange bøker allerede, for hun har nesten ikke merket at han har lest. Velvel, uansett så er det et sikkert tegn på at han koser seg, og har ferie. Regner med han har lest tre til før vi lander i Tromsø igjen.

Livet her har i grunn vært rolig og avslappet - med et par opplevelser som har fått blodet til å pumpe litt raskere enn det gjør når vi ligger på solsenga.
Kan jo nevne at da vi var på tur ut døra for å dra i park her en dag, kom det en sort liten slange ålende forbi utfor inngangsdørra vår. HYYYYL!!! Therese fikk et vanvittig kick, blanda med panikk. Hun gikk rundt seg selv et par ganger for hun egentlig forsto hva som foregikk. Da hun fikk kontroll på hodet igjen, skjønte hun straks at dette måtte vi fått dokumentert med bilde. Slangen var jo i grunn raskt inn i beplantingen på andre sida av inngangspartiet vårt, men heldigvis er det dype vinduer i spisestuen hvor vi fikk tatt slangen nærmere i betraktning på en veldig trygg måte. Slenger inn noen bilder som er tatt gjennom vinduene. Merk at vinduene også har netting utenpå, slik at bildene ble ikke så veldig bra.
Slangen var sort, tynn, og en plass mellon 1m og 1,2 m antar vi. Å ja, vi syns den så livsfarlig ut!!!!







Til slutt ålte den lille rakkern seg inn i en liten buskekvast ved garasjedøra, og da turte vi å snike oss ut, løpe over plenen, og kom oss i bilen. Skal sies at det tok sikkert en halvtime før pumpa slo normalt igjen.

Vel, dramatikken til tross. Vi fikk oss en fin dag i Disney Hollywood studios. En park vi aldri hadde vært i før. Skal dog sies at vi fortsatt synes Universal Studios i Hollywood er den beste av de 4 parkene vi har vært i i denne sjangeren her i USA.

Slenger inn litt bilder fra parken. Godt vi aldri trenger å blir helt voksne :)




Kom akkurat en parade når vi ankom parken. Arti å se, det er jo flinke å lage til sånne her greier.







Ellers så fikk vi møte på det amerikanske helsevesenet da Therese fikk urinveisinfeksjon og måtte til lege. Først dro vi til et apotek hvor de hadde en liten helsestasjon hvor en helsesøster gjørde undersøkelser og kunne skrive ut enkle resepter på små problemer. Vi visste jo hva som feila Therese, og en av de tingene de kunne behandle på helsestasjonen var akkurat urinveisinfeksjon. Vi var jo strålende fornøyd med det, da det ikke skulle ta lang tid, og heller ikke være så dyrt. Vel, så heldig var vi ikke. Selvsagt pissa Therese i en kopp på kundetoalettet hvor det var bare båser an gikk inn i og alle som ville kikke mellom dørene kunne se hva hun gjorde. Herlig. Heldigvis var det lite trafikk der den dagen. Vel, denne dagen var det en student sammen med helsesøstra, og vi støtte jo studenter, så hun fikk undersøke Therese. Selvsagt trykket hun på en plass som gjorde litt vondt, vips så ble det usikre på hva det kunne være, og måtte sende oss til legevakta (ER) for de ville være sikker på at det ikke var noe galt. De regnet med at det ikke var noe, men likevel måtte vi dit. Greit nok. Helsesøtra skrev ut resept på kur for å behandle urinveisinfeksjonen, og sendte også med oss et langt skriv om det omstendige undersøkelsene de hadde gjort på Therese som vi skulle gi til doktorene på ER. Vel, avgårde med oss. Vi må si at dette de var usikker på var noe Therese ikke hadde merket selv, og ikke var plaget av. Men det er klart hun ble jo litt bekymra siden de mente vi måtte få det sjekka ut nå.
På sykehuset (akuttmottaket der driver også legevakt som vi har hjemme) ble vi tatt godt i mot, og det gikk mye raskere enn vi hadde venta. Vi ble sjekket inn, og vips så hadde vi vært gjennom en post hvor alle mål ble gjort, og ikke lang tid etter så befant vi oss på en undersøkelsesrom hvor Therese på ny forklarte at hun hadde urinveisinfeksjon og hadde fått det testet ut på helsestasjon men at hun var sendt hit for å sjekke en plass de hadde funnet ut at hun hadde vondt i magen. Vel, så var det pån igjen.. Inn på bad, av med klærne, på med sykehusklærne, pissing i kopp, subbing av piss ut av kopp på badgulvet, PES, åsså ut å ligge i sykesengen. Sykesøstra gjorde klart mye rart av nåler og blodprøvetakergreier mm.. men var også litt forundra over hva Therese var sendt dit for. Vel, hun undersøkte der det skulle gjøre vondt, men det gjorde ikke mer vondt der. Rart.. Jaja, hun skulle nå sende pissprøven til analyse likevel. Deretter lå Therese i sykehuskjorteln å så på barnetv med Tom ventende på en stol ved siden av i sikkert 10 minutter. Så kom en annen kvinnelig doktor inn. Forklaring på nytt, og undersøkelser på nytt. Ingen plasser det gjorde vondt mer. De kunne ikke forstå hva jeg var sendt dit for, og ville ikke gjøre flere undersøkelser da de ikke fant grunn for det. Men vi måtte få svar på pissprøven før vi kunne utskrives derfra. Joda.. Av med sykehuskjortelen, på med klærne igjen, og inn på venterom. Satt sikkert en time før prøve var klart, jepp, som avklart på helseklinikken, Therese hadde urinveisinfeksjon. De ville gi Therese første pillen av reseptkuren som vi hadde fått utskrevet på helsestasjonen og så ble vi utskrevet. Fikk med oss masse papirer, og et skjema til kassa om hva som var gjort. Vi hadde nok brukt 5 minutter av legens og sykesøstras tid, samt fått denne tabeletten og et glass vann til. Dermed kunne de krysse av på tredje punkt på skjema vi fikk med til kassa - undersøkelser gjort, medisin utskrevet. Det var tydeligvis et skjema for prisklasser og omstendighet på behandling. Greit nok. Kom til kassa, og fikk omtrent sjokk. Vi visste det ble dyrt, men sååå dyrt. Dersom vi skulle ta det gjennom forsikringen (altså at sykehuset skulle sende krav til forsikringen, ikke vi selv) så kom det på hele 12 000,- kroner, men hvis vi ville betale det selv med en gang og få det refundert av forsikringen selv, så kom det på rett under 5 000,- kroner. Jepp, vi kunne på 75 % rabatt på deler av regningen. Vi understreker at de ikke gjorde noe annet enn de gjorde på helsestasjonen, og resepten på behandlingen fikk vi på helsestasjonen. Helsestasjonen kostet 500 kr + 180 kr for tablettene. Det ringer mange bjeller om systemet de har her borte, og vi støtter Obamas kamp for å hjelpe de som ikke har helseforsikring til å få det. Hele dagen gikk bort til å få avklart dette jævla urinveisinfeksjonen. Det tok 6 og en halv time fra vi dro hjemmefra til vi var ferdige på sykhuset. Alt for en sak som avklares ved å pisse på en kopp og stikke en papirpinne nedi for så å se hvordan farger som kommer fram på pinnen. Og vips, så vet man om man har det eller ikke. Og derfor er det viktig å ha god reiseforsikring når man reiser til USA.

Jadda, etter dette har vi bare koset oss hjemme i huset, med litt soling, mye lesing, spising og ellers det som hører ferien til.
Har for øvrig hatt besøk av flere søte dyr på huset. Slenger på noen bilder.


Dårlig bilde, men en dag kom det plutselig et ekkorn å klatra på huset vårt.


Pinnedyr. Ser ut til at det er ei dame (den store) som bærer mannen (den lille) på ryggen. Det kom flere slike par på besøk mens vi var her i huset.


Den søte krabaten som faktisk er innenfor nettingen på bassengområdet vårt.

 Denne krabaten var så søt. Skikkelig redd, usikker på om han skulle tørre å driste seg lenger opp på nettingen. Hver gang Tom gikk nært rygga den søtt tilbake til nærmeste stolpe den kunne gjemme seg bak, og så snart Tom tok et steg tilbake, så drista den seg frem igjen. Så trødde Tom et steg nærmere, og krabaten rygga igjen, også så gikk Tom bak igjen, og da klatra krabaten opp igjen. Merker at kanskje vi hadde lite å gjøre et lite øyeblikk siden vi prøvde ut dette så mye. Uansett, konklusjon: sabla søtt insekt. Var bra stort også, 5-6 cm.



Mere pinnedyr med mannen på ryggen.


Svæææære fugler på golfbanen utenfor her. Det er veldig lang avstand, men med det nye kameraet Tom kjøpte med suuuuperzooooom, så fikk vi fanga de på litt uklare bilder.

For de som ikker vet det, så informerer vi om at det er netting rundt hele bassengområdet for å holde alt av dyr og insekter ute. Det er helt trygt å være her, man blir fortsatt brun når man soler seg her, og det er bare en fantastisk feriedestinasjon!

Vel, så var det vel tid for å si noe om overskrifta på dagens innlegg. Vi har bestemt oss for å sjekke ut av huset et par dager før tida, og legge ut på roadtrip. Hello Amerika. Da vi planla ferien så la vi opp til å ha en uke uten noen planer, la livet ta oss dit vinden blåser. Etter mange lange vurderinger så har vi nå hoppa i det. Vi legger ut på langtur! Planen er å kjøre vestover, med endestasjon i Las Vegas. DVS, vi tar det litt som det kommer, det er jo sabla langt å kjøre, og vi må jo oppleve litt på veien. Avtalen vår er at vi stopper når vi er lei. Så nå er utstyret vårt pakket, matpakker smurt, og i morgen tidlig vender vi nesen mot Nashville, Tennessee. Det blir visstnok den lengste dagsetappen sier Tom. Vi får se. Der har vi i allefall hotell, for dagen etter skal vi til Memphis å besøke Graceland og minnes Elvis. Ikke det at vi egentlig har så nært forhold til han, men Therese regner med at når Tom tar på seg Elvisdrakten så komme vi vel i stemninga :) Så dere der hjemme, nå blir vi ikke å være så veldig tilgjengelig på facetime, men telefonene våre fungerer fortsatt.

Vel, håper vi får tid til å dele mer om eventyret vi skal ut på. Vi ses.

PS: har ikke tid til å lese gjennom for skrivefeil og rare setninger. Driter i det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar